Illustrasjonsfoto (Foto: Shutterstock)

Vil trygge festivalopplevelsen – for alle

Fasiliteter på området, trening av ansatte og bevisstgjøring skal bidra til å hindre seksuell trakassering på festivaler.

Kalender

Det er glissent mellom stolradene når Paul Reed, CEO i Association of Indepentendt Festivals (AIF), inntar scenen på Rockheim under Trondheim Calling.

Å forvente, kanskje, for festivalprogrammet dagen før varte langt ut i nattetimene, og klokken er bare elleve.

Mens den gemene festivalgjenger sover ut, har de mest ihuga trosset sur vind og karret seg ut på Brattøra for å høre om AIFs kampanje for å bekjempe seksuell trakassering og vold på festivaler.

Paul Reed, CEO i Association of Independent Festivals (Foto: Trondheim Calling)

30 festivalnettsider i ”blackout”
8. mai 2017 gikk over 30 britiske festivalnettsider i sort. I 24 timer var en signalsterk GIF alt som møtte besøkende til nettsida.

Både i for- og etterkant fikk den såkalte ”blackouten” bred dekning i media. Bak blackouten stod AIF og deres kampanje “Safer Spaces at Festivals”.

Førstnevnte ble opprettet i 2008 som et samtaleforum og støttenettverk for ledende uavhengige festivalarrangører i Storbritannia, og i rekken av årlige kampanjer er ”Safer Spaces” deres nest siste.

Etter møtet med festivalens startside kunne publikum klikke seg videre til kampanjen, eller fortsette til festivalnettsidene.

Ved siden av selve blackouten var emneknaggen #saferspacesatfestivals å se på store deler av både Twitter og Facebook.

– Vi tenkte dette ville være en effektiv måte å spre bevissthet på, sier Reed.

Bevisstgjøring om seksuell vold er også kampanjens formål. I porteføljen av AIFs innsatsområder, som spenner fra medlemstjenester som juridisk hjelp til lobbyvirksomhet og kampanjer, er det altså den offentlig rettede kampanjevirksomheten som har brakt Reed til Rockheim.

– Festivaler er mikro-kosmos av samfunnet
Hvor starter man så når man vil gripe an et så alvorlig problem som seksuell trakassering og overgrep på festivaler?

For AIF ble det naturlig å først kartlegge hvor stort problemet med seksuell vold er i Storbritannia generelt. Dét kan etter sigende være ganske utfordrende, særlig som følge av utbredt underrapportering.

Reed viser til en rapport fra 2013, som ble publisert i samarbeid mellom blant annet det britiske justisdepartementet og Office of National Statistics (Storbritannias svar på SSB, journ. anm.).

Omlag 80 000 kvinner og 12 000 menn i alderen 16-59 år hadde opplevd en eller annen form for seksuelle overtramp. Bare 15 prosent meldte forholdet til politiet.

Så hvor stort er problemet på festivaler?

– Da vi startet denne kampanjen, fantes det ikke data på det. Men siden da er det gjort mange studier på dette i Storbritannia.

Reed viser til en undersøkelse gjennomført av selskapet YouGov i fjor sommer, som fant at én av fem festivalgjengere, og mer enn to av fem blant kvinnelige festivalgjengere under 40 år, hadde opplevd uønskede seksuelle tilnærminger eller trakassering på en britisk festival.

– Så: vi vet at dette er et problem i samfunnet. Det er ikke et problem som startet på festivaler. Men festivaler er mikro-kosmos av det større samfunnet.

Tilfanget av undersøkelser indikerer kanskje noe om det søkelys som har blitt satt på temaet seksuell trakassering siden lanseringen av kampanjen.

Mens det internasjonale initiativet Keychange har som formål å fremme en 50/50-kjønnsbalanse blant festivaler innen 2020, har musikkbransjens #metoo-bevegelse her til lands særlig fått et talerør gjennom foreningen Balansekunst.

Balansekunst samler organisasjoner og aktører i norsk musikk- og kulturliv som arbeider for et mangfoldig og likestilt kulturliv. I 2019 verdsettes foreningens arbeid for første gang med en bevilgning – 1,5 millioner – over statsbudsjettet.

Nulltoleranse, samtykke og don’t be a bystander
På Trondheim Calling bidrar Balansekunst i år gjennom fagposten ”Hva gjør jeg hvis jeg opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen?”.

Skulle man på sin side oppsummere ”Safer Spaces”-kampanjen i ett ord, ville kanskje ”nulltoleranse” være det mest treffende:

– Først og fremst ønsket vi som kollektiv å løfte frem en nulltoleransetilnærming til seksuell vold, sier Reed.

– Slikt holdningsarbeid må involvere alt fra publikum til artister, til ansatte og frivillige, fortsetter Reed entusiastisk.

– Det gjelder også prinsippene om henholdsvis samtykke, ”Hands off unless consent”, og det å ta ansvar dersom man blir vitne til overtramp, ”Don’t be a bystander”, som sammen med nulltoleranse utgjør bevisstgjøringsinnsatsens tre nøkkelbudskap.

Paul Reed snakker om kampanjen «Safer Spaces at Festivals» (Foto: Erlend Gylver)

Holdningsbyggingen eliminerer derimot ikke behovet for praktiske tiltak. Hånd i hånd med bevisstgjøringsinnsatsen følger derfor et imperativ om handling:

– Det er så viktig å faktisk ha de spesifikke fasilitetene og tiltakene på plass: Problemet krever sin egen tilnærming, framfor å begraves innenfor den generelle velferdspolicyen, sier han.

– Vi må ta utgangspunkt i ofrenes situasjon
Parallelt med det å øke bevisstheten består kampanjens andre hovedbolk derfor i å identifisere og fremme bransjens beste praksiser i kampen mot seksuell vold.

Utgangspunktet for ” Safer Spaces” var derfor også oppdagelsen av at det allerede fantes gode initiativ der ute:

– Noen AIF-medlemmer hadde allerede startet egne initiativ for å fremme sikkerhet, og tilbød omsorgsfasiliteter for ofre av seksuelle overtramp, forteller Reed.

Blant beste praksiser peker han på det å tilby anonyme velferdstjenester til ofre, og å trene ansatte og frivillige i å håndtere konkrete situasjoner og varsler.

Ikke minst må man være lydhør for offerets behov i håndteringen av seksuelle voldsepisoder:

– Det er helt avgjørende. Når en hendelse har funnet sted, er du nødt til å innta en tilnærming som respekterer offerets ønsker for hva som skal gjøres videre.

For å fremme bransjens beste praksiser har AIF samlet disse i et charter:

– Vi ønsket å belyse noen av disse initiativene, bygge på dem, og løfte fram temaet, fortsetter han.

71 festivaler signerte erklæringen for beste praksiser i forbindelse med blackouten i 2017.

I lys av dens forpliktende karakter overvåkes også medlemmenes oppfølging av charteret, som del av den kontinuerlige kampanjen:

– Hvis vi får fornemmelsen av at noen har signert, men policiene ikke er tilstede – som om det er en avhukingsboks – da fjerner vi dem fra charteret, sier Reed.

– Hele poenget med å signere er at du forplikter deg.

Serverer ikke alkohol backstage
Foruten å sette temaet på dagsorden gjennom dagens foredrag har Trondheim Calling i forkant av årets festival også jobbet med å spre rutiner til frivillige og stab om hvordan de skal håndtere seksuell trakassering.

– Det er viktig å ha forankret rutiner for å håndtere uønskede hendelser samt gjøre det tydelig for alle involverte at det er trygt å si fra i vårt kollegium, sier festivalsjef Thomas Ryjord.

Thomas Ryjord, festivalsjef Trondheim Calling (Foto: Iben Dahl)

Han mener i likhet med Reed at festivalarrangører bør jobbe proaktivt med tematikken:

– Vi tror det er viktig at dette er arbeid som ikke bare begrenses til sikkerhetsplanverket og kriseberedskap.

Han peker også på det tette samarbeidet om sikkerhetsrutiner med alle scenene samt vaktselskapet PCM:

– Potensiell uønsket adferd hos artister, frivillige eller stab er en stor del av den dialogen. På Trondheim Calling serveres det heller ikke alkohol backstage siden det er så mange unge musikere på besøk, tilføyer han.

Å unngå å skape en døgnflue
Gode krefter og initiativer som skaper inntrykk av en suksesshistorie til tross, er Reed påpasselig med å understreke at ”Safer Spaces” har stort forbedringspotensiale.

Eksempelvis var det bare 30 prosent av medlemmene som viste bannere på sine nettsider under kampanjen:

– Kanskje festivaler som ikke opplever det er redde for å gi et inntrykk av at de har et problem, reflekterer han.

Til dette innvender han at festivaler faktisk har en slags omsorgsplikt overfor publikum.

Med årlige kampanjer og dertil skiftende tema er det dessuten en fallgruve at innsatsen risikerer å bli kortvarig:

– Vi hadde denne kampanjen i fjor om plast. Poenget er å ikke gå videre til neste tema og glemme det forrige.

Ved siden av mediestunt som blackouts må innsatsen ha kontinuitet dersom den skal ha effekt, mener han:

– Det er viktig å ha kampanjen i utstillingsvinduet. Men man må også fortsette arbeidet bak sceneteppet, for å holde temaet i front.

Kilder:
Balansekunst.no
Keychange.eu

Ballade-redaktør Guro Kleveland er styreleder i foreningen Balansekunst, som omtales i denne saken.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo