Hopp til innhald

– Unødvendig byråkrati

Kulturrådet krever normalt revisjon ved alle tildelinger over kr 100 000. Også til støtte av bestillingsverk, der regnskapet vanligvis ikke inneholder annet enn Kulturrådets overføring til komponisten. Det gir unødvendig ekstrakostnad og organisering for bestiller, mener pianist Ellen Ugelvik.

Ellen Ugelvik har spesialisert seg på ny musikk. Med jevne mellomrom bestiller hun som utøver nye komposisjoner, og søker Kulturrådets bestillingsstøtte.

I 2011 fikk hun tilslag på en søknad om kr 117 000 for å bestille en konsert for piano og sinfonietta. Verket er av komponist Dai Fujikura og skal urfremføres på Huddersfieldfestivalen i år. Når sistedel av honoraret skulle utbetales, måtte Ugelvik gå flere runder med både revisor og Kulturrådet for å få godkjent regnskapet.

Ifølge Kulturrådets støtteordning for bestillingsverk er tildelinger over 100 000 kr revisjonspliktige. Grensen er fastsatt av Kulturdepartementet, og er en betingelse for alle tilskudd fra Norsk kulturfond. Ved bestillingsverk skal tilskuddet ”i sin helhet gå til komponisthonorar” – halvparten før påbegynt arbeid, og resten når verket er ferdig og et regnskap lagt frem.

”Komisk” ekstrautgift
– Siden regnskapet var så enkelt, kun en enkel sum fra Kulturrådet til komponist, sendte jeg inn mitt hjemmesnekrede oppsett, men fikk det tilbake med beskjed om at jeg måtte ha det revidert, forteller Ugelvik.

Hun kontaktet et regnskapsbyrå, som brukte to uker på å sette opp prosjektregnskapet, for så å bli videresendt til et annet byrå som brukte ytterligere to uker på å revidere regnskapet. Hun måtte flere ganger purre underveis.

– På dette tidspunktet begynte det å bli ubehagelig, ettersom komponisten ventet på pengene i andre enden. Da jeg fikk se hva det reviderte regnskapet betød, ble situasjonen komisk. Det var helt likt mitt, pluss utgiften til revisor, forteller Ugelvik.

Revisorkostnaden på 3200 kr må Ugelvik dekke selv.

– Sårbart for frilansmusikere
– Så lenge det er ett beløp som skal mellom Kulturrådet via meg til komponist, blir dette vel byråkratisk. At mine penger skal gå inn i dette synes jeg er dumt, sier Ugelvik.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Følg Ballade på Twitter

Hun understreker at hun var informert om revisorplikten gjennom Kulturrådets tildelingsbrev, men at størrelsen på utgiften var ukjent.

Ledige stillinger

– Jeg er stipendiat nå, men revisorutgiften er en del penger hvis man ikke hadde regnet med det. Jeg spurte Kulturrådet om det var måter å få det dekket på, men fikk da et litt knapt svar tilbake om at de ikke kjente til ordninger for dette.

Ugelvik påpeker at mange oppdragsgivere er frilansmusikere som gjerne ikke har like stort økonomisk spillerom som større, mer organiserte oppdragsgivere, og mener at Kulturrådet bør bedømme søknader på individuell basis eller heve summen for revisorplikt.

Kulturrådet vil heve grensen
Sistnevnte kan skje allerede neste år, ifølge Kulturrådet.

#gallery-23 {
margin: auto;
}
#gallery-23 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-23 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-23 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */

Hilde Lea Næss, Foto: Ivar Kvaale

– Kulturrådet mener beløpsgrensen bør heves, og det er satt i gang en prosess for å øke grensen for revisjonsplikt til 200 000 kroner. Men så lenge den nåværende forskriften gjelder, må vi forholde oss til den, sier seniorrådgiver i Kulturrådets musikkseksjon, Hilde Lea Næss.

Hun forteller at arbeidet med endringen av de nødvendige forskriftene er satt i gang, og håper disse vil kunne tre i kraft i begynnelsen av 2014 etter en høringsrunde.

– Har du forståelse for at revisorplikten i enkelte tilfeller fører til unødvendig byråkrati og kostnader?

– Kulturrådet ønsker å støtte den skapende delen av norsk musikkliv og stimulere til mangfold og nyskapende virksomhet gjennom årlig å finansiere et stort antall bestillingsverk, sier Lea Næss.

– Bestilleren – om det er en enkeltmusiker, et ensemble eller en institusjon – mottar et verk som i sin helhet er finansiert av offentlige midler, men må ta på seg ansvaret for gjennomføringen av prosjektet innenfor vilkårene som stilles.

I forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond står dette om revisorplikten: «Regnskap for tilskudd over kr 100.000 skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er institusjoner som benytter kommunerevisjon eller annet offentlig revisjonsorgan».

Ledige stillinger

Relaterte saker

Bugge Wesseltoft

Drives på feil premisser

INNLEGG: Kulturhusene brukes for lite av lokalbefolkningen, er dyre i drift, og det er for dyrt for lokale arrangører og...

Det norske kammerorkester

Lenge leve Kulturrådets skjønn

INNLEGG: Per Erik Kise Larsen i Det Norske Kammerorkester priser seg lykkelig over at det er rom for å bruke...

Kulturrådet digitaliseres

Søknader og saksbehandling skal håndteres elektronisk.

Death by Unga Bunga

Ønsker raskere behandling

Kulturrådet bruker for lang tid på papirarbeid. Årsaken er en eksplosiv økning i søknader.

Erling Haraldset

Uenige om rapportenes verdi

Digitaliserte rapporter skal i følge Kulturrådet bedre kvantitative mål på kunstnerisk kvalitet. Aktører i bransjen ønsker seg derimot nye metoder.

Flere saker

The Other End på Biblioteket scene under Øyafestivalen

Øyafestivalen: Det med liten skrift

Hør Balladepoddens rapport fra festivalens minste scene.

Illustrasjon play og høytaler

– Lyd gjenvinnes ikke ved tegneprogram

– Det er grunn til Hifi-skepsis, mener professor ved institutt for i informatikk ved UiO, Sverre Holm. Han mener likevel...

Skinheads på Oi pønkkonsert i Tyskland 2005 Wikimedia Commons

Pære drita nazi-metalfans og paranoide snauskaller. Et møte med hvit makt-musikken

Journalist Knut Gigstad deler erfaringer og tanker rundt nasjonalsosialistisk black metal-publikum på festival i Ukraina, paranoide høyreekstremister made in Europe,...