Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande vektla omstillingen av norsk næringsliv da hun rett før helgen lanserte eksportprogrammet Musikk ut i verden i lokalene til Music Norway i Oslo.
– Vi skal være med på en svær omstilling av Norge. Vi skal skape tusenvis av nye arbeidsplasser, og vi skal skape arbeidsplasser som er bærekraftige for den kloden vi er på, sa Skei Grande, som understreket at økonomisk vekst i musikkbransjen ikke er skadelig for miljøet.
– Nå har vi muligheten til å utvikle en del av den kreative næringa i Norge, som vi har vært altfor dårlige på. Vi har ikke vært gode nok på å utvikle og kapitalisere på norsk kunst og kunstproduksjon. Vi er altfor tilbakelent, vi tror olja fortsatt skal redde oss, men vi trenger å skape andre typer arbeidsplasser og andre typer næringer.
I innledningen til lanseringen var statsråden imidlertid opptatt av å takke norsk musikkbransje, som gjennom mange år har lagt ned «tid, svette og tårer», som hun sa, i arbeidet med å løfte bransjen tilbake igjen til Norge.
– Etterspørselen etter norsk musikk øker, og norske produsent- og låtskrivertalent gjør det stadig bedre i det internasjonale musikkmarkedet. Det er derfor en glede å kunne lansere Musikk ut i verden, som nettopp skal bidra til å styrke den internasjonale konkurransekraften. Vi må sørge for at talentene og alle de kreative skaperne blir i Norge, ikke i et studio et helt annet sted i verden, sa kultur- og likestillingsminister Skei Grande.
Musikk ut i verden er en del av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring, og retter seg mot forlag og management for skapende produsenter og låtskrivere samt kommersielle studioer med internasjonale vekstambisjoner. I presentasjonen presiseres det at skapende produsenter og låtskrivere her er leddet som i hovedsak skaper tekst og musikalske komposisjoner for andre utøvende artister.
Innovasjon Norge fikk oppdraget og åtte millioner kroner via Kulturdepartementet, og skal gjennomføre oppdraget i samarbeid med Music Norway. Programmet skal følge samme modell som de tre andre eksportprogrammene: Litteratur ut i verden, Arkitektur ut i verden og Spill ut i verden.
Eksportprogrammet er ment som en drahjelp for bedrifter med internasjonale ambisjoner, og man kan søke tilskuddsmidler opptil 800 000 kroner. Målene for Musikk ut i verden er å styrke bedriftenes internasjonale konkurransekraft, bidra til økt tilfang av oppdrag og talenter, og til at flere utenlandske aktører bruker Norge som utgangspunkt for sine musikkproduksjoner, heter det i presentasjonen. Søknadsfrist er 10. oktober 2019. Programmet er treårig, og avsluttes i 2021.
Både direktør Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway og ansvarlig for kulturell og kreativ næring i Innovasjon Norge, Margit Klingen Daams, holdt innlegg og svarte på spørsmål fra salen, som var godt fylt opp av representanter fra både kommersielt og offentlig musikk- og kulturliv.
Klingen Daams nevnte i sin presentasjon at rettighetstematikken er sentral i programmet: Eksportprogrammet skal bidra til å sikre at opphavsrettigheter blir i Norge, og sørge for å øke inntektene på rettighetssiden i Norge.
– Ved å få flere internasjonale artister og låtskrivere til å benytte norske studiomiljøer og ved å sikre norske opphavsrettsinntekter fra låtskrivere og produsenter som skaper musikk for internasjonale artister, kan man bygge inntekter, kompetanse og nettverk, forklarte hun.
På Ballades spørsmål om hvordan Music Norway vil bidra i arbeidet med å sikre og styrke opphavsrettsspørsmål i programmet, svarer Synnes Finnskog slik:
– En vesentlig målgruppe for dette programmet er forlag og management for skapende produsenter og låtskrivere, altså de som forvalter deres rettigheter. Vi tror at det er et stort potensiale i forlag- og managementbransjen i Norge, og at det er nødvendig for disse selskapene å styrke sin internasjonale konkurransekraft som middel for å unngå utflagging. Når norske rettigheter signeres av internasjonale forlag og management, bidrar det ikke positivt til at penger, kunnskap eller nettverk legges igjen hjemme og slik kunne kommet norske musikkbransjen til gode. Jeg tror og håper at denne satsingen setter søkelyset på behovet for å styrke forvaltning av verk i Norge, som en forutsetning for at opphavere blir i Norge og slik bidrar til verdiskaping og nye investeringer for hele musikkfeltet.
Eksportprogrammet skal være åpent for alle uttrykk og sjangre på musikkfeltet. Under spørsmål- og svar-sekvensen etter presentasjonen ble det også klart at programmets hovedmålgruppe er mindre aktører i musikkbransjen, ikke «majorselskapene» – samtidig som de store kommersielle aktørene ikke skal ekskluderes.
Hvordan skal et kultur- og næringspolitisk eksportprogram som Musikk ut i verden sortere og sikre god spredning av midlene, både når det gjelder sjangre, uttrykk og aktører?
– Jeg håper både små og store som føler seg kvalifisert, som er eksportklare, som har internasjonal etterspørsel og nettverk, og som har klare ambisjoner om å vokse og ikke minst ønsker å etablere seg som en aktør i det internasjonale musikkmarkedet – uavhengig av sjanger og uttrykk – søker, svarer Music Norways Kathrine Synnes Finnskog.
– Får vi en slik gruppe, som en uavhengig jury skal plukke ut, tror jeg vi kan etablere gode synergier mellom selskapene. Mulighetene for verdiskaping og hvilke effekter dette gir for selskapet er det avgjørende, så dette er det opp til søkeren å definere.
Margit Klingen Daams i Innovasjon Norge understreker at programmet skal være åpent:
– Musikk ut i verden har konkrete kriterier som gjelder uavhengig av sjanger. Det handler ikke om sjanger, men om de bedriftene som best kvalifiserer seg. Alle innenfor denne målgruppebeskrivelsen kan sende inn en søknad. Et ekspertpanel foretar utvelgelsen av de inntil åtte best kvalifiserte bedriftene som får kapital og kompetanse. I tillegg vil det også arrangeres fellestiltak for bransjen. Programmet er ment som en drahjelp for bedrifter som er i en vekstfase, og selskapene skal ha en strategisk målsetning om å styrke sin internasjonale konkurransekraft og tiltrekke seg flere internasjonale oppdrag og talenter, sier hun til Ballade.
Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway oppfordrer søkerne til å benytte seg av hjelpen som finnes når det gjelder søknaden og søkeprosessen:
– Jeg vil uansett oppfordre alle til å spørre en prosjektleder enten i Innovasjon Norge eller Music Norway om gode råd når søknadene skal utformes, fortsetter Synnes Finnskog. – Dette er en engangsutlysning, og tenk team, tenk stort og tenk internasjonalt – det er mine alle første råd.
LES MER om programmet, utlysningen og søknadsprosess her.
SE OGSÅ innlegg fra lanseringen på Musikkforleggernes hjemmeside, blant annet med opptak av samtale med Edvard Førre Erfjord fra produsentduoen Electric, og diskusjon mellom Henrik Larsson fra TEN i Stockholm, Christian Fløe Svenningsen fra GL Music i København og Jørgen Avsnes fra Made i Bergen.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
