Rapport om populærmusikken
Norsk kulturråd fikk tirsdag overlevert rapporten «Populærmusikken i kulturpolitikken». Arbeidet er gjennomført av en tverrfaglig gruppe på ti forskere ledet av professor Jostein Gripsrud, og sendes nå ut med høringsfrist 15. oktober. Dokumentet er blitt på over 400 sider, og er kommet til i løpet av snaue fem måneder.
Rapporten peker på behov for generell styrking av kvalitetsfremmende tiltak på feltet som utdanning og opplæring, opprusting av arrangørkompetanse og -nettverk, bedre representasjon i relevante kulturpolitiske fora, bedre næringspolitisk tilrettelegging og ivaretakelse av populærmusikkens historie.
Rapporten sendes nå ut på høring med høringsfrist 15. oktober. Studien av populærmusikk-feltet skal komplettere tidligere utredninger av orkestrene, jazz, folkemusikk og folkedans og en utredning om de «frie» musikkensemblene som lanseres i oktober. Det samlede materialet skal legges til grunn for myndighetenes vurdering av kulturpolitiske tiltak og virkemidler på musikkområdet.
I rapporten er drøftingene konsentrert rundt tre hovedtemaer. Det første tar opp populærmusikk som kunstform. Her skriver Peter Larsen om de populærmusikalske sjangrenes relasjoner til andre musikksjangre, mens Anne Danielsen problematiserer estetiske kvaliteter i rocken. Leif Johan Larsen gjør det samme når det gjelder populærmusikalske tekster.
Det andre hovedtemaet omhandler populærmusikkens bidrag til identitetsdannelser i ulike deler av befolkningen. Ikke minst blir det lagt vekt på den betydningen den har for ulike ungdomsgrupper. Men rapporten tar også opp spørsmålet om de store kjønnsforskjellene som gjør seg gjeldende i ulike musikksjangre. Forfatterne her er Odd Are Berkaak og Anne Lorentzen.
I den tredje og mest omfattende delen av rapporten blir populærmusikkens sosiale, økonomiske og politiske stilling belyst. Mie Berg Simonsen skriver om feltets organisering, men Are Brandstad tar opp kulturpolitiske ordninger knyttet til populærmusikken. Hans Weisethaunet tar for seg musikkbransjen med vekt på produksjon og distribusjon av fonogrammer. Arnt Maasø skriver om musikkdistribusjon i radio og TV. Innsiktene fra disse ni enkeltbidragene har dannet grunnlag for en bredt anlagt oppsummerende diskusjon av Jostein Gripsrud om populærmusikken, dens kulturelle betydning og kulturpolitiske stilling.
