Praksis strengere enn regelverk?
DEBATTINNLEGG: Andreas Fliflet mener at debatten om FFUKs regelverk stilnet for tidlig.
Debatten omkring FFUKs regler for fonogrammer hvor deler av innspillingen skal skje utenlands, med og , stilnet av tidligere enn jeg syntes var fortjent. Jeg fikk lyst å bidra med min brukererfaring. Det kan nemlig se ut til at dagens praksis er strengere enn lovverket forutsetter.
Skjerpet praksis
Høsten 2013 fikk jeg beskjed fra FFUKs administrasjon om at en søknad jeg hadde sendt om støtte til fonogramproduksjon ikke ville bli realitetsbehandlet. Årsaken var at deler av innspillingen skulle foregå utenlands. Mitt estimat var at 95 % av innspillingen ville foregå i Norge, og 5 % utenlands. Det var snakk om genresekkeposten «verdensmusikk» hvor utøvere bor i andre land og verdensdeler.
Begrunnelsen jeg fikk var at praksis hadde blitt innskjerpet, slik at dersom man på en fonogramproduksjon ville ha med så mye som én konvensjonell innspillingstime med betalt utøver utenfor kongerikets grenser, så ville hele prosjektet være diskvalifisert. På den forrige platen jeg laget som var aktuell for FFUK-støtte brukte jeg anslagsvis 170 studiotimer innenlands, og i tillegg en to-timers-økt med vokalpålegg av tre søstre i en kirke på Åland. Beskjeden fra FFUK var klar: Med dagens praksis ville ikke dette prosjektet kunne ha blitt vurdert for støtte.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
Det ville heller ikke vært mulig å holde utgiftene til «to-timers-økten» utenfor budsjettet, og kun søke om støtte til de resterende 99 % av innspillingskostnadene. Så lenge det på platen ville forekomme opptak av utøvende kunstnere gjort i utlandet, måtte prosjektet ut av søknadsbunken.
Finurlig lettelse
Mitt nye fonogramprosjekt unngikk av den årsak regulære musikkopptak av utøvere utenlands, og etter tålmodig brukerveiledning og støtte fra FFUKs stab ble søknaden realitetsbehandlet. FFUK må naturlig nok foreta en streng prioritering, og denne søknaden nådde ikke opp. Det er uproblematisk å forholde seg til.
Og intet er så galt at det ikke er godt for noe. Avslaget ga meg den kunstneriske friheten til å bl.a. kunne gjøre et en times langt feltopptak av den nord-argentiske bombo-virtuosen Andres Flecha Mamani, og jeg har mulighet til bruke det på neste plate uten å måtte tilbakebetale støtte. Men det er jo noe småfinurlig humoristisk ved at man føler en kunstnerisk lettelse av å få avslag på en FFUK-søknad.
Andreas Fliflet er komponist og musiker, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø og driver ensemblet Jienat.
