Trangt nåløye for utenlandske utøvere
– Vi er pålagt i lov og forskrift at mottaker av støtte fra Fond for utøvende kunstnere skal ha bosted og virke i Norge, og at innspillinger skal gjøres her. Men vi kan gjøre unntak, forteller styreleder for FFUK, Arnfinn Bjerkestrand.
Ary Morais bor og har sitt virke som musiker i Norge. I forrige uke fikk han 50 000 kroner i støtte fra FFUK til turnevirksomhet. Aller helst ønsker han seg støtte til å spille inn musikken sin. I et leserbrev på Ballade.no mener han at lovverket til FFUK kan virke diskriminerende på verdensmusikalske uttrykk. I alle fall der det er nødvendig å hente inn profesjonelle musikere fra utlandet, eller der det er mest hensiktsmessig å gjøre innspillinga utafor Norge.
Ønsker mangfold
Styreleder i FFUK, Arnfinn Bjerkestrand, understreker at han ikke vil kommentere enkeltsaker, men hevder bestemt at fondet er opptatt av mangfold, at de ser etter prosjekter retta mot barn og unge og flerkulturelle prosjekter, og at de ikke diskriminerer verdensmusikken.
— Av verdensmusikkartister som har fått støtte som jeg kommer på nå, er for eksempel Mari Boine, Adjagas, Raya Bielenberg, Padik, Chakras, Claudio Latini, Diom de Kossa, Niko Valkeapää, Becaye Aw, Ivan Mazuze Group, Gjertruds Sigøynerorkester, Harpreet Bansal og Farmers Market, ramser han opp.
Les også:
Bjerkestrand forstår problemstillinga som Morais reiser, og påpeker at det finnes flere sjangere der de norske miljøene er så små at de trenger folk utenfra til prosjekter. Tidligmusikkmiljøet er ett eksempel. Og fondets styre har mulighet til å gjøre unntak fra loven. Der står det nemlig at ”Støtte vil i enkelttilfeller kunne gis til innspilling foretatt i utlandet dersom det ville ha medført uforholdsmessige praktiske vanskeligheter å foreta innspillingen i Norge, og begrunnelsen for støtte for øvrig er særlig tungtveiende” (Lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v § 1.)
— Fondet er først og fremst til for profesjonelle utøvere som bor og har sitt virke i Norge. De må ha en profesjonell karriere å vise til, og jo flere som fyller disse kriteriene i et prosjekt, jo større er sjansen for å få støtte. Det gjelder å beskrive behovet for utenlandske utøvere på en god måte, presiserer styrelederen.
Men det viser seg altså ikke å være helt lett å passere dette nåløyet for unntak.
Mange om beinet
Det største problemet er i følge Bjerkestrand, ikke liten fleksibilitet i fondet, men at etterspørselen etter midlene er så stor. Svært mange av søkerne til FFUK blir avslått på tross av høy kvalitet og gode begrunnelser. Den vanligste grunnen for avslag er at det er for lite penger.
Les også:
I 2012 fikk fondet inn 4 628 søknader. Av disse bevilga styret støtte til 35 utøvende kunstnere, til 544 prosjekter og til 231 innspillinger. I tillegg deles det ut orkesterstipender, reise- og etterutdanningsstipender, reisestøtte og støtte til kurs og seminarer.
Ledige stillinger
Men støtten går først og fremst til honorargaranti, forklarer Bjerkestrand. Og ved tildeling legger de vekt på flere kriterier. Hovedkriteriet er det kunstfaglige. Deretter skal følgende kriterier oppfylles: De (fleste) medvirkende må bo og ha sitt virke i Norge, og hvis støtte innvilges er det honorar til disse som skal dekkes, de støtteberettigete utøverne må være profesjonelle, prosjektet skal ikke være påbegynt, og søknaden må vise at det er et realistisk prosjekt. Dette vises blant annet ved presentasjon av de medvirkende, prosjektbeskrivelse, budsjett med finansieringsplan, tidsplan også videre.
Morais retter også kritikk mot at fondet ikke gir støtte til prosjekter som er påbegynt eller der deler allerede er gjennomført. ”Skal man sitte hjemme i mange år å søke støtte som aldri kommer i stedet for å gå i studio å jobbe når inspirasjonen er der?” spør han.
Les også:
Praksis kan diskuteres
— Dette har vi nettopp diskutert i styret, forteller Bjerkestrand når vi konfronterer han med kritikken.
— Vi ser at det kan være problematisk. Men det er flere støtteordninger som har dette som kriterium. Og vi skal vurdere prosjektene ut ifra et kunstnerisk skjønn, ikke ut ifra om det har gått bra eller dårlig økonomisk. Derfor velger vi å fastholde regelen om at vi skal ha søknadene før prosjektene realiseres.
Utgiftene til et prosjekt må være godt dokumentert i budsjett. Dersom et prosjekt allerede er påbegynt, kan fondet anta at søkeren allerede har økonomisk dekning for det, at de da altså ikke er blant de mest trengende i søknadsbunken.
— Men som alle våre bestemmelser: De kan diskuteres, og vi er åpne for å diskutere praksis, understreker styreleder, og påpeker at fondet har seks tildelinger i året, og publiserer tildelingene med én gang, så ventetida for svar blir ikke så lang for den som søker.
Ønsker mer åpenhet
Enkelte utøvere søker gang på gang og når aldri opp. Ballade lurer på om fondet har systemer som fanger opp gjentatte søknader.
— Ja, vi fører historikk. Men en kan ikke søke om det samme flere ganger. Det må være en endring i prosjektet, eller et nytt prosjekt. Dersom en søker som får avslag, skal kunne sende inn samme søknad gang etter gang vil fondet få et mye større antall søknader til behandling hver gang. Dette koster penger i saksbehandling og styrebehandling – penger som heller bør gå til prosjekter.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Bjerkestrand ønsker seg mer åpenhet om fondet – at det var lettere for offentligheten å kikke dem i korta.
— Sånn det er nå er det bare hvem som har fått støtte og hvor mye, som blir lagt ut. Jeg ønsker at vi også kunne offentliggjøre hvem som søker, hva de søker til, hvor mye de søker om, og hvorfor søknaden ble avslått eller innvilga.
Men han ser at det ikke er hyggelig for søkere å stå på ei søkerliste år etter år med null i bevilgning, eller å få offentliggjort at de ikke har fått støtte på grunn av dårlig kvalitet.
— Det er utøverne vi er til for, og hensynet til dem skal være og er, førende for oss. Denne debatten bør vi nok ta med kunstnerne, avslutter Arnfinn Bjerkestrand.
