Kulturlobbyisme – visjonært eller vederstyggelig?
Trond Giske vil lage lobbyeringskurs for kulturlivet, der organisasjoner som er avhengige av politisk støtte kan lære om «hvem som bestemmer hva, hvordan vi jobber på Stortinget og hvilke allianser det er lurt å knytte før man prøver å vinne frem i en sak», skriver Dagsavisen. Giske får støtte av SVs Bård Vegar Solhjell, som mener kulturlivet kan styrkes av bedre lobbyister. Styreleder på Blå, Sigurd Reinton, er sterkt uenig: – Lobbyisme er lyssky virksomhet, som antakeligvis er det nærmeste man kommer korrupsjon innenfor lovens grenser, sier han til Ballade idag. Kulturbyråd Torger Ødegaard synes også et slikt seminar er en dårlig idé.
Av Knut Steen
— Man kan ikke bygge kulturpolitikk basert på at de som skriker høyest skal få ressursene, sier Torger Ødegaard til Dagsavisen i dag. – Jeg oppfatter at Giske tror at man får en bedre kulturpolitikk av at lobbyistene blir bedre. Det mener jeg er feil, sier Ødegaard videre.
Styreleder på Osloscenen Blå, Sigurd Reinton, setter pris på at Ødegaard tar avstand fra Giskes lobbyist-kurs.
— Jeg synes det er fint at denne diskusjonen kommer opp, for lobbyisme er lyssky virksomhet, som antakeligvis er det nærmeste man kommer korrupsjon innenfor lovens grenser. Fordi dette spillet er unntatt offentligheten blir det også udemokratisk, man kan vanskelig vite hvor avgjørelsene kommer fra. Det forundrer meg ikke at Giske får en masse telefoner fra ulike mennesker i kulturlivet som vil ha et slikt kurs – heldigvis later i alle fall Ødegaard til å ha forstått at dette er de samme menneskene som sikkert vil møte på et slikt kurs, nemlig de som allerede lobbyerer mer enn godt nok!
Samtidig savner Reinton visjoner fra den nye kulturbyråden.
— «Både bredde og kvalitet» er gammelt nytt, jeg savner en diskusjon om hva som mangler i kulturlivet, og hvordan man kan bedre dette. Ødegaards forgjenger Kjell Veivåg kom med mange rare uttalelser i sin tid. Ut i fra Dagsavisens artikkel kan jeg foreløpig ikke se at Ødegård bringer noen nye tanker inn debatten – men jeg er mer enn villig til å gi den nye kulturbyråden en sjanse, og se hva månedene fremover bringer, sier Sigurd Reinton.
Partisekretær i SV, Bård Vegar Solhjell, synes derimot at Giskes lobbyeringskurs er et glimrende tiltak.
— De som virkelig har penger, har også egne avdelinger eller dyrkjøpte konsulenter som for å påvirke politiskje beslutninger. De små, som ikke har råd til å kjøpe disse tjenestene, kan nyte veldig godt av et slikt kurs. SV arrangerte i sin tid samme typen kurs, som vi fikk gode tilbakemeldinger på fra mange mindre aktører. De følte at de var gitt en innsikt som kunne gi dem større muligheter til å påvirke prosesser som angikk dem selv.
At et slikt kurs bare kommer til å bli besøkt av de som allerede er flinke nok, har Solhjell liten tro på.
— Festspillene og Operaen kommer neppe til å melde seg på, de har den kompetansen de trenger. Men fra mindre konsertsteder og organisasjoner, som ikke har denne kunnskapen, vil nok svært mange møte opp. Det er arrogant av Ødegaard å påstå at disse gruppene ikke vil ha interesse av å kunne jobbe bedre for sine egne saker, synes Solhjell, som heller ikke har stort til overs for Reintons beskrivelse av lobbyvirksomhet.
Ledige stillinger
— Det Reinton sier er helt feil. Det er en masse offentlig lobbyisme, hvor mange blir inviterte til å uttrykke sine meninger. Dette dreier seg rett og slett om å kontakte politikerne, og fortelle dem hva man mener. Det finnes selvfølgelig lobbyisme av det mer lugubre slaget også, men det å hente inn eller bidra med kompetanse i forkant av en politisk avgjørelse er det ikke noe galt med. Jeg synes Reinton bør tenke seg om to ganger – det å fremme egne synspunkter i politiske fora er kjempeviktig, og redelig arbeid for sin egen sak.
Solhjell tror, i motsetning til Ødegaard, at kulturlivet kan tjene på at aktørene blir flinkere til å lobbyere.
— Alle forstår at hvis man driver med kultur, så tilgodeser man langt flere enn de som skriker høyt. Men man ser også at de som er store og sterke har blitt det fordi de er flinke til å si ifra. Mens So What! var elendige til å snakke for seg, hadde verken Operaen, oljeselskapene eller miljøorganisasjonene hatt på langt nær så stor påvirkningskraft som de har i dag hvis de ikke hadde lært seg å tale sin sak overfor de politiske miljøene. Ødegaard bør være glad for at flest mulig vil komme med innspill, og heller stole på sin egen evne til å sile den informasjonen han får inn, mener Solhjell.
Dagsavisen har den siste tiden satt søkelys på debatten rundt lobbyering innen kulturlivet, og har blant annet intervjuet Trond Giske og Torger Ødegaard om saken – noe du finner mer om her. Detaljerte Ballade-intervjuer med Torger Ødegaard og hans forgjenger Kjell Veivaag kan den interesserte leser finne i lenkene nedenfor.
