Kort tidshorisont for musikkeksport-analyse
En analyse av musikkeksporten skal stå ferdig i 2013. Bransjen har et behov for å forstå effekten av tiltak over lengre tid, mener Erik Brataas i Phonofile.
I Dagbladet i forrige uke lanserte kulturminister Anniken Huitfeldt et prosjekt som skal måle effekten av midlene staten har brukt på eksport av norsk musikk.
— Når det gjelder hva, hvor, og på hvilke områder norske artister tjener penger i utlandet, er tallmaterialet vi sitter på svært mangelfullt, sa Huitfeldt.
Det er satt av 400 000 kroner til prosjektet, som skal legges ut på anbud via Norsk kulturråd. Rapporten skal være ferdig i løpet av 2013.
Les også:
— Ikke behov for snapshot
Erik Brataas, daglig leder i den digitale musikkdistributøren Phonofile, er kritisk til tidsperspektivet det legges opp til.
— Dette gir først mening om man helt fra starten velger å ha et langsiktig perspektiv. Musikkbransjen har ikke behov for et snapshot av status for eksport, men mulighet for å analysere og forstå effekten av tiltak over tid, sier han.
Les også:
Phonofile leverer innhold til aktører som WiMP, iTunes, Spotify og Amazon. Phonofile er størst på sitt felt i Norden og har kontorer i Stockholm og København, samt representasjon i Finland og Kina.
— Man må starte nå og produsere konsistente og sammenlignbare tall over en lengre periode så man kan se en utvikling. Hvis man har et slikt perspektiv på det er det strålende.
Ledige stillinger
Men er det ikke noen konkret plan i et lengre perspektiv, er det ikke så veldig interessant, mener Brataas.
— Vi trenger ikke 400.000 for et ettårig prosjekt, men minst 400 000 per år i ti år, sier han.
Kjersti Stenseng, statssekretær i Kulturdepartementet, sier at analysen skal ligge til grunn for en «modell for eksport av norsk musikk».
— Vi har statistikk fra tidligere, men vi trenger et bedre og mer helhetlig bilde av norsk musikkeksport. Denne utredningen skal danne grunnlaget for videre arbeid, sier hun.
Les også:
— Se ut av landet
— Hvis jeg forstår det riktig er dette et tosidig forprosjekt. Det ene er å finne ut hvilke data vi trenger, og så skal man mene noe om de tiltakene regjeringen har iverksatt, sier Daniel Nordgård, som er PhD Stipendiat ved Universitetet i Agder.
Nordgård ser på datainnsamlingen som det viktigste ved den forestående eksportanalysen, som stiller seg positiv til analysen.
— Det som er viktig nå er å komme opp med gode forslag til datainnsamling og metodikk. Da er det viktig at man også ser ut av landet på hva som er gjort der, og det som er gjort tidligere i Norge, sier han.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Nordgård mener det det er behov for kunnskap om musikkfeltet generelt, og at eksportanalysen kan få en ekstra dimensjon om den blir sett i sammenheng med annen kunnskap om musikkfeltet.
Litt av utfordringene ved å hente gode data er å klare å anvende tallene fra pengestrømmen fra forbruker til artist, både når det gjelder innspilt musikk og konsertvirksomhet, og gjøre det målbart og forståelig, mener Nordgård.
— Kan man lage en god metodikk for det har man gjort et godt stykke arbeid man kan bygge på senere, sier han.
Følg Ballade på Twitter
Sensitive opplysninger
Som musikkeksportør er Phonofile en potensiell leverandør av data til analysen Kulturdepartementet bestiller nå.
— For det første er tallmaterialet noe man gjerne vil holde konfidensielt, dette er tross alt følsomme data. Og det er en jobb å framskaffe tallene for å gjøre disse konsistente og sammenlignbare over tid. Det å gjøre masse arbeid for et kortsiktig prosjekt er ikke så interessant. Og vi må ha en aktør vi kan ha tillit til. Tilliten til de som skal behandle tallene er vesentlig, sier Brataas.
