Bendik

Hofseths frykt: – Et selskap, fire genre, fire artister

Warner Music Groups beslutning om «å utnytte synergier» mellom plateselskapet Warner Music og musikkforlaget Warner/Chappell møter sterk motbør i det norske musikklivet. Bendik Hofseth, som er styreleder i foreningen for norske komponister og tekstforfattere (NOPA), er – i likhet med Gramarts daglige leder Jan Erik Haglund – sterkt skeptisk til de multinasjonale selskapenes ønske om å kontrollere den hele og fulle næringskjeden i musikkbransjen.

Kalender

Operapub på Røverstaden

15/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

JAZZ I SIKTE

17/04/2020 Kl. 20:00

Rogaland

Kroke

17/04/2020 Kl. 19:00

Oslo

Operapub på Røverstaden

22/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Det var i slutten av juni at Gero Caccia – den London-baserte nestsjefen i Warner Music Europa, som har det operative ansvaret for selskapets skandinaviske avdelinger etter at Mats Nilsson, Finn Work og Sanji Tandan forlot sine poster – fortalte at man nå ønsker å utnytte synergier mellom plateselskaps- og musikkforlagsdelen. Slik at Warner skal bli sterkere på både musikk og økonomi. De fleste sjefene for Warner/Chappell verden over rapporterer nå både til sin egen sjef, Les Bider i Los Angeles, og de respektive plateselskapssjefene. Mest for at plateselskapene kan delta mer i den boomen som musikkforlagene opplever.

NOPAs styreleder Bendik Hofseth har førsteklasses innsikt i hvordan Warner-systemet fungerer. – Vi var hos EU-kommisjonen i Brüssel og var med på å stoppe fusjonen mellom Warner og EMI på dette med vertikal integrasjon av repertoartilgang og utgivelser. I Finland, for eksempel, ble Fazer-katalogen kjøpt av Warner/Chappell og lagt i den nederste skuffen, slik at de istedet kunne konsentrere seg om sitt eget internasjonale repertoar. Når man jobber i multinasjonale strukturer blir det veldig lett at man sitter på mange rettigheter, og man får ikke den aggressive motoren til å jobbe med det lokale repertoaret.

— Disse selskapene trenerer tilgangen på musikk med den ene hånda og kjøper seg rettigheter med den andre, sier han. – Norge har hittil vært veldig forskånet for rovdrift av dette slaget. Men man skal ikke lenger enn til Sverige før man ser eksempler på det.

I den seneste utgaven av NOPAs medlemsblad skriver Hofseth om akkurat dette i sin leder.

Til Ballade gjentar han:

— Ønskedrømmen for de multinasjonale selskapene ville nok vært å ha et selskap med en artist i hver genre, slik at man kan tjene mest mulig for minst mulig investeringer. Det er det stikk motsatte av hva andre aktører gjør og som forbrukere fortjener.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev