GramArt og Artistforbundet vurderer fusjon
Leder for populærmusikk-studiet på NISS, Audun Molde, mener det er vanskelig å forstå behovet for to artistorganisasjoner i Norge. GramArt og Norsk Artistforbund åpner for å slå seg sammen.
– Faglig sett er dette to organisasjoner som jobber for akkurat det samme. Det er historiske årsaker til at de to organisasjonene finnes, men i dag tror jeg at GramArt og Artistforbundet ville stått faglig sterkere og hatt et bedre utgangspunkt for nytenkning om de slo seg sammen, sier musikkviter og leder for populærmusikkstudiet på NISS, Audun Molde.
Etter at Norsk Artistforbund ble stiftet i år 2000, for primært å jobbe for «populærartister», har Norge hatt to artistorganisasjoner. I tillegg kommer Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), som organiserer utøvende kunstnere og pedagoger. De tre organisasjonene har til dels overlappende medlemsmasse.
Audun Molde mener avstanden mellom GramArt og Norsk Artistforbund er blitt både mindre og vanskeligere å få tak på de senere årene, etter som populærmusikkens status har styrket seg i forhold til andre sjangre.
– Artistforbundet har hatt et fokus på å heve populærmusikkens status, men den kampen er vunnet. Jeg er usikker på hvor interessante disse forskjellene er i 2014. Jeg kan ikke forstå at det finnes noen god grunn til at GramArt og Artisforbundet ikke burde diskutere en fusjon, sier han.
#gallery-19 {
margin: auto;
}
#gallery-19 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-19 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-19 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Audun Molde
Vurderer en fusjon
– Vi har vurdert fusjon ved en rekke anledninger og har en fortløpende dialog om dette. Jeg tror en fusjon har mye for seg. Norske artisters rettigheter og pengestrømmer i den nye digitale hverdagen trenger mer enn noen gang sterke organisasjoner som kjemper for dem, sier daglig leder i GramArt Elin Aamodt.
Også leder av Norsk Artistforbund, Knut Aafløy, sier at en sammenslåing kan være på trappene.
– Molde peker på noe som har vært løpende vurdert i over fem år. Norsk Artistforbund ble i sin tid dannet som et supplement til GramArt, og er det fortsatt i dag. Medlemmene ønsker NA, og anerkjenner arbeidet vi gjør. Videre er det flere som ønsker å stå i begge foreninger, både for å støtte organisasjonene og fordi det gir flere medlemsfordeler. Men samarbeidet mellom utøverorganisasjonene har aldri vært tettere enn det er i dag, i lys av alle utfordringene på rettighetssiden. En sammenslåing kan ha sine fordeler, derfor vil vi fortsatt diskutere det med jevne mellomrom, og trolig gjennomføre det når vi finner tiden moden, sier Aafløy.
Tett samarbeid om rettigheter
Han nevner en rekke saker som organisasjonene samarbeider om, deriblant strømmeproblematikk og spørsmålet om innkopiering og on-demand.
Ledige stillinger
– Vi diskuterer og leverer hver for oss høringsuttalelser i spørsmål knyttet til åndsverkslovgivningen. I Gramo sitter begge organisasjonene i både styre og sektorutvalg. Dessuten samarbeider vi i Norwaco og er begge medeiere i det nye rettshjelpsfondet for musikkbransjen. Det skal også nevnes at begge bidro betraktelig til antipiratkampanjen i 2007, på initiativ fra platebransjen.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
Et aspekt som ifølge Aafløy skiller Norsk Artistforbund fra GramArt, er at førstnevnte har et noe sterkere engasjement i TONO-spørsmål, og at flere av NAs medlemmer har verv i NOPA, som er en av tre foreninger i TONO.
– Vi har også i perioder arrangert kurs i hele Norge sammen med TONO og NOPA. I tillegg til vår egen ærespris har vi regelmessig gitt tilskudd til innspillingsstøtte (NASK) og satt sammen CD-er til internasjonale messer hvor medlemmene har bidratt. Ikke minst arrangerer vi Prelarm og Høstlarm der medlemmer står på konsertprogrammet. GramArt er viktig og har god innflytelse politisk, har bred kursvirksomhet og stor juridisk kompetanse, sier Aafløy.
Elin Aamodt deler inntrykket av at de to organisasjonene nå samarbeider tett, og at det er små forskjeller politisk.
– Vi har de siste årene jobbet konkret for å styrke de små, selvstendige næringsdrivendes interesser, og stått skulder ved skulder ved alle politiske og juridiske saker for å styrke norske artisters rettigheter og pengestrømmer. Vi har daglig dialog og bruker hverandre som sparringspartnere, sier hun.
Les også:
Det er lite som skiller organisasjonene, slik Aamodt ser det. Hun skryter av Artistforbundets arbeid med å få frem nye navn.
– Norsk Artistforbund er flinke til å få unge artister opp og frem på scenen, for eksempel gjennom Prelarm og Høstlarm. GramArt har et bredere kurstilbud og medlemsfordeler, blant annet gjennom gode forsikringsordninger, egne advokater og rådgivere. Vi er også mer engasjert i det europeiske utøversamarbeidet, og har kanskje vært mer på banen politisk i noen spørsmål de siste årene, sier Aamodt, som fremhever strømmedebatten som et eksempel.
#gallery-20 {
margin: auto;
}
#gallery-20 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-20 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-20 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Knut Aafløy
– Uklart for utenforstående
Tidligere styremedlem i GramArt og keyboardist i bandet Minor Majority, Harald Sommerstad, forteller at Norsk Artistforbund ble opprettet på grunn av uenigheter i generalforsamlingen til GramArt i 2000. Sommerstad tror imidlertid at mulighetene for en eventuell sammenslåing nå kan være til stede.
– De årene jeg satt i styret i GramArt var det et godt samarbeid mellom NA og GramArt. Uenighetene som engang gav grunnlaget for at en fraksjon av GramArt stiftet NA er så langt jeg kan se ikke lenger til stede. For meg virker det også uklart for utenforstående å forstå forskjellene på GramArt og NA. Begge organisasjonene jobber for å ivareta selvstendig næringsdrivende artisters rettigheter og jeg ser det som en fordel for denne gruppens interesser at organisasjonene igjen slås sammen til én organisasjon, sier Sommerstad.
Plass til to organisasjoner?
Til tross for at det nå åpnes for en fusjon, mener GramArt-leder Elin Aamodt det er rom for to norske artistorganisasjoner.
– Vi er et godt supplement til hverandre og utfyller hverandre på mange måter, sier hun.
– Har bransjen viten om og forståelse for at det finnes to organisasjoner som lever side om side?
— Kunnskapen om organisasjonslivet generelt i kulturbransjen er nok ikke den aller beste, og jeg tror nok det er mange som ikke er klar over at Norsk Artistforbund og GramArt både samarbeider og har nokså lik medlemsmasse, sier Aamodt.
Knut Aafløy mener derimot at det finnes forståelse for at det er to artistorganisasjoner i Norge. Han tror også at dagens ordning har mye for seg.
– Vi får ut mer informasjon til utøverne fra to ulike hold; informasjon som er viktig og som blir satt sterkt pris på. Kompetanseheving i rettighetsspørsmål gjennom kursvirksomhet, nettverksbygging og informasjon har aldri vært viktigere i en tid da musikkutøveres rettigheter står under press. Klimaet for musikkutøvere blir stadig hardere, inntektene skrumper inn og søknadsmengden til tilskuddsordningene går i været. Da Norsk Artistforbund ble startet, skulle vi arbeide for mer innflytelse for pop- og rock-utøverne og vi har kommet et stykke på vei, blant annet ved at begge organisasjonene har kommet inn i de to viktigste fondene. Det er innflytelse vi ønsker å holde på, sier Aafløy.
