Gjett på et tall
Er tallfestingen av platebransjens økonomiske tap på grunn av piratvirksomhet bygget på antagelser? En fersk rapport fra amerikanske myndigheter slår fast at manglende data er den største utfordringen når man skal beregne den økonomiske effekten av ulovlig distribusjon av åndsverk.
Høsten 2008 vedtok den amerikanske kongressen loven PRO-IP Act for å effektivisere myndighetenes innsats for å beskytte immaterielle rettigheter (IP- Intellectual Property) som copyright, patenter og varemerker. Loven ga Government Accountability Office (GAO) i oppgave å framskaffe informasjon som kunne kvantifisere effekten av digital piratvirksomhet og forfalskede eller piratkopierte produkter.
GAO har studert eksisterende rapporter og annen litteratur som dreier seg om effekten piratvirksomhet har på forbrukere, industri, myndigheter og amerikansk økonomi, samt resultater av tidligere forsøk på å beregne effekten av piratvirksomhet.
Rapporten, som ifølge CnetNews i USA er den første i den digitale tidsalder, peker på mangelfullt datagrunnlag som vanskeliggjør en tallfesting av den økonomiske effekten som resultat av krenkelse av immaterielle rettigheter.
På generell basis gjør piratvirksomhetens ulovlige natur beregningen av den økonomiske effekten ekstremt vanskelig, så antagelser må tas i bruk for å kompensere for manglende data, heter det i rapporten.
I 2009 sa Marte Thorsby, direktør i platebransje-organisasjonen IFPI, at IFPI har estimert det årlige tapet i den norske platebransjen til 250 millioner kroner som følge av piratvirksomhet. Ifølge Thorsby utvekslet norske fildere én milliard ulovlige filer i året, og at 140.000 nordmenn daglig brukte den svenske fildelingstjenesten The Pirate Bay.
På grunn av manglende data om piratvirksomheten må metodene som brukes for å kalkulere estimater om økonomisk tap involvere visse antagelser. Utvelgelsen og vektleggingen av disse antagelsene er kritiske for resultatet av pirat-estimatene, og antagelsene bør derfor identifiseres og evalueres. Gjennomsiktighet i hvordan disse estimatene blir utviklet er essensielt for å vurdere holdbarheten, heter det i rapporten.
Rapporten legger fram materiale som viser at piratvirksomhet gjør skade på økonomien, men kommer ikke fram til hvor mye penger dette utgjør. Altså: Ville en person som laster ned Bob Dylans siste album ulovlig, kjøpt den legale versjonen på CD eller iTunes hvis den ikke hadde vært tilgjengelig som piratversjon? Enkelte som driver med ulovlig fildeling vil ikke nødvendigvis kjøpe lovlige versjoner av musikken eller filmene.
Det finnes ingen gode nok utviklede metoder som kan gjøre presise beregninger på hva dette koster næringslivet, heter det GAO-rapporten, som omfatter bransjer som er rammet av piratprodukter og piratvirksomhet.
Rapporten skriver også om bransjer som potensielt kan tjener penger på at immaterielle rettigheter blir krenket.
«For example, consumers may use pirated goods to »sample« music, movies, software, or electronic games before purchasing legitimate copies, which may lead to increased sales of legitimate goods.»
Ledige stillinger
Man kan for eksempel oppleve økt salg av tilleggsprodukter som en følge av piratvirksomhet i andre industrier, og rapporten peker også på filmbransjen som kan oppleve økt etterspørsel etter tilleggsprodukter med filmskuespillere hvis popularitet har økt som en følge av ulovlig distribusjon av film.
Den svært omfattende rapporten slår fast at piratkopieringen har negative effekter som blant annet tapte inntekter, tapt merkevareverdi, og derigjennom tregere vekst i økonomien, mindre innovasjon og færre nyinvesteringer. Staten mister blant annet skatteinntekter og får utgifter til å håndheve lovverket. Piratvirksomhetens negative effekt omtales som «stor».
