I kulturpolitikken skal det bli større fokus på evaluering av kulturfeltet. Det arbeidet innebærer rapportering. Ballade vil derfor se på nåværende rapportpraksis i musikkfeltet, og starter med praksis i Den kulturelle skolesekken (DKS).
Faglig leder Vera Micaelsen i DKS tar årlig imot et stort antall rapporter, og varsler at rapporteringen skal undersøkes for å se om den kan bli bedre. Rapportene kommer fra fylkesadministrasjonene, og Micaelsen ser blant annet en utfordring i at fylkene avgir rapporter til både dem og Rikskonsertene etter samme arrangement.
— Vi er bekymret for at det kanskje rapporteres forskjellig fra fylke til fylke og at vi derfor ikke har helt riktig oversikt over pengestrømmen i musikkfeltet, sier hun til Ballade.
Ulik rapporteringstradisjon
Bakgrunnen for at fylkene sender samtidige og ulike rapporter til Rikskonsertene og DKS er primært at organisasjonene får midler over forskjellige budsjett. Førstnevnte får bevilgninger over statsbudsjettet for gjennomføring av skolekonsertordningen.
— Fylkesrapportering er en del av det forvaltningsansvaret som følger disse midlene, og inngår i Rikskonsertenes årsrapport til Kulturdepartementet. DKS-midler representerer en annen finansieringsstrøm og forutsetter et annet forvaltningsansvar og andre rapporteringsrutiner, forklarer konsertsjef Scott Rogers i Rikskonsertene.
[link id=68222 title=»Les også: Ein begeistringskultur?«]
Ronny Skaar, leder seksjon for Kunst og kultur i Hordaland fylkeskommunene, legger til at i deres rapporter til Rikskonsertene inngår det også opptak av alle forestillinger.
— Rikskonsertene har en lang rapporteringstradisjon, og vi har hatt avtale med dem mye lenger enn DKS. Rapportene er både økonomiske og faglige. De faglige rapportene går til det nasjonale fagutvalget, sier Skaar.
Han anslår at i Hordaland går det med rundt to arbeidsuker i året til rapportene samlet sett. Noe mer om han regner med videoopptakene, som de uansett lagrer til eget bruk. Fylkeskommunen mottar også rapporter fra alle 33 kommuner. Han foretrekker materialet fra de største av disse.
— Det er litt forskjellig hvor flinke kommunene er til å rapportere. I de større kommunene er det ofte enklere å prioritere rapportene. Det varier hvor mange folk de har til å gjøre det, og tillegg er det ulike rutiner og praksis.
Spillmidler
I motsetning til direkteoverføringer fra det statlige, slik Rikskonsertene får, finansieres DKS gjennom spillmidler. De deles ut av Kulturdepartementet, men kommer etter at overskuddet fra Norsk Tipping er fordelt. Dette skjer om våren.
Fordelingen tar hensyn til geografi, demografi og infrastruktur. Alle midlene skal gå til kunst og kultur. Administrasjon står henholdsvis fylker og kommuner for. Rapportene sekretariatet mottar gjør rede for bruken av de øremerkede midlene, organisering og tilbud. De omfatter ingen kvalitative vurderinger, men kun tallfestede størrelser, som for eksempel antall konserter og antall elever eller skoler som har mottatt kulturtilbudet.
— Vi samler all informasjonen, analyserer den og lager en samlet rapport som går til styringsgruppa for DKS i Kulturdepartementet og Kulturrådet. Dette er for å ha kontroll på alle spillemidlene, og for å ha et underlag som kan brukes for å utvikle ordningen. Sekretariatet har utarbeidet malen for rapportene i samarbeid med fylkene, kommunene og styringsgruppa. Rapporten er i stadig utvikling, sier Vera Michaelsen.
Stor variasjon
DKS har som formål å bidra til at alle elever i landet skal få møte profesjonell kunst og kultur. På regionalt og lokalt nivå er det stor variasjon i hvordan Den kulturelle skolesekken er organisert. Normalt fordeles midlene i en tredeling hvor kommunene og fylkeskommunene får hver sin tredjedel, mens fylkeskommunen er fri til å fordele den siste tredjedelen. Noen kommuner søker om å forvalte hele beløpet selv.
Måten man lager DKS-tilbudene på varierer også. I enkelte områder prioriterer man å lage egenproduksjoner, andre steder programmeres først og fremst innkjøpte produksjoner, mens andre steder tilbyr en blanding av innkjøpte og egenproduserte tilbud.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
Sekretariatet for DKS sentralt består i dag av Vera Micaelsen og Øyvor Sekkelsen. De har blant annet det årlige ansvaret for å følge opp tildelingene og innhente rapport og statistikk fra samtlige aktører. Det er en omfattende oppgave.
— Vi får i utgangspunktet en rapport fra hvert fylke, altså 19 rapporter. Men i disse er det til sammen 428 rapporter, en fra hver kommune. Vi går gjennom de 19 fylkesrapportene, i tillegg går vi gjennom alle kommunene med direkte tildeling, det er til sammen 9, og så går vi inn i enkelte av kommunerapportene, sier leder Vera Mikaelsen i sekretariatet for DKS.
Legger man Hordalands tidsbruk til grunn, hvor de er to ansatte som har ansvar for rapporter, kan man anslå at en gjennomgang av alt mottatt materiale fyller året for over en fulltidsstilling. Rett nok er rapportene uten kvalitative størrelser, og dermed trolig enklere å gå igjennom. Men anslaget er gjort uten å inkludere at resultatene også skal evalueres.
Viktig verktøy
Micaelsen understreker at rapportene er et viktig verktøy for å drive utvikling av ordningen. Funn blir for eksempel lagt frem for DKS’ styringsgruppe. Sekretariatet kan også gjøre egne valg basert på rapportene. Hun mener likevel den nåværende ordningen ikke er optimal.
— Per i dag rapporteres det på skoleår, og det er tungvint fordi det gir fylkene og kommunene dobbeltrapportering. Det blir dessuten vanskelig å få riktige regnskapstall. Planen er at vi skal legge om til rapportering på kalenderår i 2015, og vi jobber også med å vurdere om vi skal gjøre flere endringer. Målet er å ha så enkel og riktig rapportering på bruken av spillemidlene og ordningen som mulig, sier hun.
Dette støttes av Ronny Skaar som ser frem til at endringen trer i kraft.
— Det er ikke vanskelig slik det er i dag. Men det er positivt om det skyves inn i et vanlig regnskapsår. Alle våre øvrige system følger kalenderåret, og det å få lik budsjetteringstid for Rikskonsertene og DKS vil forenkle rapporteringen, sier Skaar.
Han stiller seg også positiv til å inkludere kvalitative vurderinger i rapportene til DKS, etter mal fra Rikskonsertene. Tanken er å bedre kvalitetssikre tilbudet, og få kartlagt hvilket utbytte mottakerne i programmet har hatt. Han ser imidlertid også begrensningen i at det er en så liten sentral administrasjon, og tror at det gjør en mer kvalitativ orientert rapportering vanskelig per i dag.
Kvalitet for alle
I Rikskonsertene er det de kvalitative sidene av konserttilbudet som evalueres. Rogers er tydelig på at evaluering av utøvende kunst er komplisert, men ikke umulig å gjøre på en meningsfylt måte.
— Det performative rundt skolekonsertene tar Rikskonsertene vare på i et nasjonalt programråd. Rådet bruker Ønskekvistmodellen for vurdering av performativ kunst. Program som blir anbefalt av programrådet for videre turnébruk i skolekonsertordningen blir synliggjort for hele vårt produksjonsnettverk i en nettbasert programbank. Dette er en viktig ressurs og verktøy for stabile og pålitelige programmering, sier han.
I arbeidet med musikkformidling for barn og unge er det særlig viktig å jobbe systematisk med bruk av verktøy og metodikk for å forsøke å si noe om kvalitative størrelser, tror Rogers.
— I Den kulturelle skolesekken er det mange interessenter med egne suksesskriterier og kvalitetsdefinisjoner. Og fra hver sitt ståsted har alle rett. Dette forplikter oss til å se på en helhet som dannes av forventningene til barna, lærere, skoler, produsenter, musikere og andre. Kvalitet ligger på et balansepunkt der alle disse forventningene møtes.
Nedsatt arbeidsgruppe
For å sikre kvalitet i DKS har Vera Michalsen sett på rapporteringen. Hun mener det ikke bare er dobbeltrapportering som gir grunn til bekymring. Det kan også være informasjon som mangler i de allerede omfattende rapportene.
— Vi setter i disse dager ned en arbeidsgruppe som skal se på rapporteringen, for å se om den kan bli bedre. Vi skulle gjerne også sett at det ble rapportert om DKS i lærer/foreldre/elevundersøkelsene på skolene, sier hun.
Hun kunne i tillegg tenke seg at DKS ble innlemmet i systemet for kommunal og statlig rapportering, forstått som å få en egen KOSTRA-kode. En egen slik kode ville forenkle mye. Kodene brukes nemlig for å samkjøre alle innkjøp; kjøper kommunen et instrument, er det en felles kode for hele landet for nettopp dette.
Hva som videre vil ligge i arbeidsgruppens mandat, og hvilke utfordringer og konsekvenser endringene fra kalenderår til skoleår vil ha for DKS sitt sekretariat har det ikke lykkes Ballade å få konkrete svar på foreløpig. Det sto ikke på direkte uvilje, men de ansatte i DKS trenger selv tid på å få klarhet i disse spørsmålene.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
