Konsert på G! Festival på Færøyene i 2023. Festivalen har blitt arrangert på stranden i bygda Norðragøta, eller bare Gøta, siden 2002. (Foto: Filippo DeDionigi)

Færøyene: Små øyer, store ambisjoner – og en dør på vidt gap

Hvordan øyriket i vest, med under 55 000 innbyggere, bygger musikkbransje, identitet og eksport. Med hjelp fra to nordmenn.

IntervjuBransjenMusikkeksportMusikken og livet

På en vindfull øygruppe midt i havet mellom Skottland og Island utspiller det seg et musikk- og kulturliv som overrasker de fleste som får øye på det. Med under én prosent av Norges befolkning har Færøyene en imponerende kulturproduksjon – og en musikkbransje i vekst.

Færøyene. På Gøta-stranden til høyre i bildet har G! Festival blitt arrangert siden 2002. (Foto: Roberta Marciello)

Det handler ikke bare om navn som Eivør eller Teitur. Det handler om en scene i utvikling, og om kulturens rolle i bransjebygging og eksport.

To sentrale aktører i denne utviklingen er nordmennene Glenn Larsen og Gunn Hernes.

Glenn Larsen er leder for Faroe Music Export (FMX), og Gunn Hernes er direktør for Nordens Hus på Færøyene.

– Jeg husker ikke hvem i Norge som sa det da jeg skulle begynne å jobbe med eksportkontoret, at jeg skulle jobbe med eksport av Eivør. Men det er jo faktisk så mye mer enn det.

– Jeg pleier å si at jeg nesten driver et eksportkontor som et utvidet co-management, sier Glenn Larsen i FMX, og ler litt.

– Det er ikke meningen, men det er jo sånn det er. Bransjeleddet er så lite her at man jobber tett på individene – ikke bare som rådgiver, men noen ganger som venn og hobbypsykolog også.

For det er et lite marked, men med et enormt engasjement.

Sammenlignet med Norge – et lite musikkmarked i europeisk målestokk – blir dimensjonene på Færøyene mikroskopiske. Likevel finnes det overraskende mange spillesteder, festivaler og aktive musikere.

– Hvert hjem har et sanghefte. Alle kan synge en fellessang, på tvers av generasjoner, forteller Hernes.

Eksport, erfaring og støtteordninger
Larsen har i en årrekke drevet Indianer Management i Norge, og har blant annet jobbet med navn som Pom Poko, Highasakite og Moddi.

Glenn Larsen, leder for Faroe Music Export (FMX) på Færøyene. (Foto: Gwenaël Akira Helmsdal Carré)

Han er fortsatt blant annet manager for Pom Poko, og jobber parallelt med Indianer ved siden av FMX.

Nå leder han Færøyenes eksportarbeid – et lite marked med store ambisjoner.

– Fra FMX-perspektiv, så er det mye jeg har tatt fra erfaringen av å samarbeide med Music Norway i så lang tid, for eksempel støtteordninger på eksportsiden, og laget til en slags best-of da, fra Music Norway og andre ordninger.

Kultur som nasjonsbygging
Både Hernes og Larsen ser musikkens rolle i et større perspektiv. Kunst og kultur på eget språk, lokal identitet og sterk tradisjon har en sentral plass i hvordan færøyingene beholder og bygger videre sin nasjonale selvforståelse.

– Kunsten som nasjonsbygger er viktig, både i skape og i å utvikle. Det blir nok særlig tydelig og viktig i et lite land, tror jeg, sier Hernes. Viktigheten av å ha kunst hvor man kjenner igjen sitt eget samfunn, perspektiver, språk og hverdag.

Hernes har neste år fullført sin jobb på Nordens Hus, og forholdet mellom de nordiske landene er en del av jobben – og programmeringen påvirkes av hvem som leder huset.

– Det er selvfølgelig litt spesielt her ved at vi er en nordisk institusjon, under et nordisk ministerråd, og jeg som norsk vil jo trekke et norsk nettverk. Altså man ser at vi har skiftende direktører, vi sitter jo på åremål, og at de landene direktørene representerer ofte kanskje vekker en slags oppmerksomhet i programmeringen og i nettverket, sier Hernes.

En bransje i støpeskjeen
Både FMX og Nordens Hus er del av et større bilde for å bidra til profesjonalisering og utvikling av bransjen. Det finnes få managerer, bookingagenter og produsenter – men mange som vil.

Og nå også støtteordninger for å hjelpe dem i gang, inspirert av Norge.

– Vi har fått på plass en eksportstøtte for bransjeledd – sånn at du kan søke om å jobbe mer med publishing, mixing, studio eller små labelaktiviteter, forklarer Larsen.

Hernes beskriver en scene med stor bredde og høy kvalitet – og med en særlig styrke i hvordan musikere samarbeider på tvers av sjangre.

– Her har du et felles fundament, enten du går mot hiphop eller klassisk musikk. Det handler om en sterk musikkultur som alle deler. Du kan gå fra å undervise på musikkskolen til å spille i symfoniorkesteret til å gi ut eksperimentell pop.

Gunn Hernes, direktør for Nordens Hus på Færøyene. (Foto: Bjarni Árting Rubeksen)

De nordiske broene
Både FMX og Nordens Hus er tett knyttet til det nordiske samarbeidet. FMX er affiliate member i Nomex og fullverdig medlem i EMEE – de europeiske eksportkontorenes nettverk.

Nordens Hus fungerer som et kulturknutepunkt for hele regionen.

– Vi har to roller. Å vise frem Norden for Færøyene, og å vise frem Færøyene for Norden, sier Hernes. For oss er det viktig å være tett på det lokale miljøet, og ikke bare en satellitt for nordiske prosjekter.

Men mens færøyingene ser opp og ut, er ikke trafikken nødvendigvis gjensidig.

– Vi vet mye om Norge. Men hvor mye vet nordmenn egentlig om Færøyene, undrer Hernes. Det er kort vei hit. Direktefly fra Oslo tar en time og førti. Men det føles fortsatt fjernt for mange.

– Jeg bodde 15 år i Bergen, og jeg merket jo da jeg flyttet hit for sju år siden at det var en ekstremt liten kontakt mellom Færøyene og Bergen. Jeg tenkte aldri på at Færøyene var lettere å komme til, eller kortere å komme til, enn Oslo. Eller Trondheim eller Tromsø.

Det hele bunner muligens mest i mangel på kunnskap.

– Vi lærer jo lite om Færøyene i skolen, vi snakker lite om Færøyene i media. Det er jo et område som ligner på oss, en kultur som ligner, og vi har veldig mange færøyinger som jobber i Norge.

Den samme nærheten eksisterer ikke nødvendigvis den andre veien.

– Vi som land, og kanskje som folk, forholder oss nok ikke like mye til Færøyene som de forholder seg til oss.

Store ambisjoner, små forhold
Selv om det mangler både topplister og Spotify-landkode, stopper ikke ambisjonene på Færøyene. Snarere tvert imot. På festivaler som G! og i FMX-arrangerte delegatprogrammer møter man artister og aktører med stor kunstnerisk tyngde – og sterk vilje til å nå ut.

– Det er faktisk mange som lever av musikk her, sier Larsen. Noen som musikklærere med fleksible stillinger, noen fulltids. Ikke millionærer, men profesjonelle.

Færøyene er kanskje ikke alltid på radaren til resten av bransjen, men ifølge Larsen har det endret seg.

– Flere delegater har sagt til meg: «Jeg har aldri sett en dårlig færøysk konsert på en showcase». Det sier jo noe.

I år kan Færøyene blant annet skilte med hele åtte navn på den prestisjetunge bransjefestivalen The Great Escape i Brighton.

Færøyenes posisjon i Norden
– Færøyene forholder seg alltid til de andre landene, både fordi man eksportmessig er avhengig av det, og at er du en kunstner, så har du et lite lokalpublikum. Du er nesten avhengig av et større publikum utenfor ditt eget land, sier Hernes.

Konsert med svenske Lucky Lo på G! Festival i 2022. (Foto: Arianna Carotta)

Båndene, om enn få og langt mellom, eksisterer. Kanskje de også kan fungere som en grobunn for noe mer i tiden fremover.

Det er lett å anta at færøysk radio spiller mer norsk musikk enn norsk radio spiller færøysk, selv om det ikke kan begrunnes i noen faktiske tall for øyeblikket.

Den nasjonale kringkasteren er for øvrig et godt eksempel på forskjellene man har med å gjøre. KVF, færøyingenes svar på NRK, har naturlig nok ikke mulighet til å dekke den samme bredden.

– De har jo én radiokanal da, og det skal dekke alt. Så du kan sammenligne med at P1 var det eneste stedet du fikk musikk i Norge, og de skal dekke absolutt alt, og prøve å spille over 50 prosent norsk, eller i dette tilfellet færøysk, forklarer Larsen.

En invitasjon til samarbeid
Færøysk språk og kultur har også en funksjon i eksportarbeidet.

Larsen mener at det eksotiske i det færøyske kan være en døråpner internasjonalt – men ikke nødvendigvis i Norge.

– Du kan selge Færøyene inn som eksotisk i Frankrike, Tyskland, Storbritannia, men er usikker på hvorvidt det er et like godt innsalgspunkt i Norge.

Det gjør at eksporten må ta egne veier, og det begynner definitivt å løsne mer og mer.

– Det må bygges stein for stein, ofte via showcasefestivaler, sier han, og understreker at færøyske artister har preget bransjefestivaler som Bylarm og Trondheim Calling de siste årene.

– Når vi først har fått innpass og muligheten så blir tilskuerne som oftest overrasket over at kvaliteten er så slående god, og det er dét som er det viktige, avslutter Larsen.

Om det betyr at vi vil se enda mer av færøyske artister på norske festivaler fremover er vanskelig å si. Men døren står i alle fall på vidt gap.

 

FAKTA OM FÆRØYENE
  • Øygruppe i det nordlige Atlanterhavet mellom Skottland og Island, cirka 600 kilometer vest for Bergen
  • Det offisielle navnet er Føroyar, og hovedstaden er Tórshavn
  • Færøysk og dansk er offisielle språk
  • Færøyene er en selvstyrt del av Danmark
  • Nasjonalsangen heter "Tú allfagra land mitt" ("O du mitt vakre land")
Kilde: Store norske leksikon
For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access

Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access

Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.

Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene

Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene

Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen

Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.

Ballade video: Pyramider på Månen

Ballade video: Pyramider på Månen

Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops. 

Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?

Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?

Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.

Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom

Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom

Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.

Se alle saker
Konserttips Oslo

Serier
Video
Radio