Evaluering av Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde – tidligere Norsk Kassettavgiftsfond – har stor betydning for støttemottakerne, heter det i en fersk evalueringsrapport fra Norsk kulturråd. Hele 80 % bekrefter at støtten har vært viktig for deres kunstneriske karriere. Særlig for de mindre musikksjangrene har støtten ofte betydd mye, heter det i rapporten.

Støtten har hatt mest betydning for film- og scenekunstfeltet, og noe mindre for musikkfeltet. For de smalere musikksjangerne har imidlertid støtten betydd mye, og den kan ofte være avgjørende for om en musiker får platekontrakt eller ikke.

Dette er hovedkonklusjonene i en evalueringsrapport som er foretatt av Geir Møller ved Telemarkforsking-Bø på oppdrag fra Fond for lyd og bilde. Rapporten utgis nå i Norsk kulturråds notatserie.

Bakgrunnen for evalueringen var et ønske fra fondets styre om å belyse den rollen fondet har spilt og kan spille for norsk kunst- og kulturliv. Evalueringen tar opp fordelingen av fondets midler, betydningen fondet har hatt for søkerne, og hvordan forvaltningsmodellen har fungert. Rapporten tar også opp ulike måter fondet kan styrke sin rolle på, samt mulige veivalg for fondet i fremtiden. Spørsmålet om fondets fremtid er ikke minst aktualisert gjennom en eventuell innføring av et nytt privatkopieringsvederlag.

Fondets forvaltningsmodell med kunstnerorganisasjonenes egne representanter i seks fagutvalg, verdsettes langt på vei blant søkerne og de som sitter i fagutvalgene. Det positive som trekkes frem er tverrfagligheten, at fondet er kunstnerstyrt, og at det fremstår som et viktig alternativ til andre støtteordninger.

Rapporten foreslår endringer på tre områder:

* noe mer konsentrert satsing ved å gi flere midler til færre søkere
* en mer proaktiv forvaltning gjennom strategisk oppfølging av enkeltsøkere
* mer enhetlig profilering av fondet og kriteriene for å få støtte, bl.a. gjennom å følge opp «markedstilgang» som fordelingskriterium

Fondets fremtid ses i sammenheng med forslaget om innføring av en ny privat vederlagsordning. Kan fondet videreføres parallelt med en ny ordning eller bør fondet bli en integrert del av en ny ordning? Rapporten slår fast at fondet har kulturpolitiske kvaliteter som det er vel verd å ta vare på. Den peker på at det kanskje viktigste argumentet for videreføring er at det er riktig å bevare – og rendyrke – en sentral støtteordning som et alternativ til de mer «institusjonaliserte» ordningene.

Hele evalueringsrapporten kan lastes ned fra denne adressen.