© kulturrad.no

En holdningsendring må til

INNLEGG: Kunst og kultur må inngå i den generelle næringspolitikken, skriver Arnfinn Bjerkestrand fra Kulturrådet.

Kalender

Fiolinens gullalder

26/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Knut Vaage: multiMORF remix vol 1

26/09/2020 Kl. 20:00

Vestland

Ghazal- og qawwali-kveld

26/09/2020 Kl. 18:00

Oslo

Høstlandskap

26/09/2020 Kl. 16:00

Oslo

Red. anm: by:Larm arrangerer onsdag 15. februar en[link id=67427 title=» innspillskonferanse om kultur og næring«]. Arnfinn Bjerkestrand skal holde første innlegg, som kommer til å ligne på denne teksten.
I Kulturløftet punkt 17, «Satse på næringsutvikling og kultureksport», heter det:
Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.
I Soria Moria-erklæringen i 2005 slo Regjeringen fast at Norge skal bli en av de ”ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn”.
Kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling representerer et slikt fortrinn og kan, etter min mening, bidra til kreativitet og innovasjon i hele samfunnet.
Viktig med felles bidrag
Regjeringen lanserte 25. juni 2007 en handlingsplan med 25 nye tiltak til 50,5 millioner kroner. Målet var å få mer næringsutvikling og kreative bedrifter over hele landet og å gjøre lokalsamfunnene enda mer attraktive enn i dag, spesielt for de unge.
Kulturdepartementet vil sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeide en handlingsplan for kultur og næring. Denne skal legges fram i 2012. Det er viktigere enn noen gang med et felles bidrag til utarbeidelsen av en slik plan.
Følg Ballade på Twitter
Talenter er grunnlaget for satsningen
Kulturbudsjettet har hatt en kraftig økning gjennom Kulturløftet 2.
Målet om 1% er snart nådd. Det betyr at kjernenæringen, utøvende kunst, har hatt en betydelig vekst. Den representerer i følge statistikk over halvparten av nyetableringene inne kulturnæringene. Likevel; ennå står mye igjen for å løfte det frie feltet, og jeg understreker at en satsning på kultur og næring ikke må gå utover denne satsningen.
Kulturbudsjettet er viktig for utviklingen av kulturnæringer. Under flere kapitler på Kulturdepartementets budsjett gis det tilskudd til tiltak som understøtter og bidrar til kulturbasert næringsutvikling. Det er likevel verdt å merke seg Kulturministrerens ord fra talen hun holdt på Norsk kulturråds årskonferanse;
”Men det jeg spør om er om vi smører for tynt ut, eller om vi bør satse større på enkelte kunstnerskap. Men tar vi nok ansvar for å bringer fram de fremste? Hvilken betydning Kulturløftet vil få i et kulturhistorisk perspektiv, handler ikke bare om kroner og øre. Kulturløftets betydning i framtida vil være avhengig av om vi virkelig har klart å bringe fram viktige kunstnerskap fra vår tid. Både nye stemmer og de som blir stående igjen for framtidige generasjoner. Bredden i norsk kulturliv er like avhengig av eliten, som breddeidretten er avhengig av eliteidretten.”
Dette bør være utgangspunktet,etter min mening, for en sterkere satsning på kultur og næring.
Les også: [link id=67445 title=»Norske forlag må ofre halvparten for å kunne satse utenlands«]
En holdningsendring må til
Dersom man leser all relevant materiale om kultur og næring siden den første meldingen (Tango for to) kom fra Horn og Knutsen helt tilbake i 2001, gjennom Stortingsmelding nr 22 Kultur og næring (2004-2005) og frem til handlingsplanen i 2007, er det særlig en ting som går igjen; kunstnere og kulturarbeidere mangler kompetanse til å kommersialisere sin produkter.
Mange kunstnere vegrer seg for å se på sine verk som produkter. Kulturfeltet beskrives som prosjektbasert og lite forutsigbart. For å få til en satsning på økt næring fra kultur vil enkelte hevde at det beint frem må en holdningsendring til. Næringsminister Trond Giske mer enn antydet dette til NRK kulturnytt før jul da han mente at norsk musikere må tørre å tenke mer kommersielt.
Virkemiddelapparatet finnes
De ulike dokumentene peker på en rekke virkemiddel. Det er institusjoner som Innovasjon Norge, Siva og Norsk forskningsråd, for å nevne noen. Virkemiddelapparatet er etter min mening tilstrekkelig også for kunst- og kulturfeltet.
Slik oppleves det likevel ikke alltid. Et omfattende byråkrati, manglende rådgivning og nettverk, mangel på finansielle virkemiddel sees som hindre for den prosjektbaserte mikroøkonomien som kulturfeltet representerer. Kunstneren mangler entreprenørskapskultur og oppmerksomhet om dette i utdanningen. Denne kunnskapen må økes!
Dette kan gjøres gjennom finansiering av kompetanseutviklingsprogrammer, styrking av profesjonelle leder og utviklingsteam, incentiver for nettverksbygging mot nasjonale og internasjonale markeder, næringsliv og finansaktører. Videre finansiering av mentorordninger er også viktig.
Følg Ballade på Facebook
Viktige bidrag lokalt
Det er særlig viktig å peke på fylker, og kommuners bidrag i utvikling og tilrettelegging av kulturnæringene. Det er jo i kommunene kunstnerne bor! Kulturnæringene er vekstnæringer som bidrar direkte til nasjonaløkonomien gjennom sysselsetting og produksjon, og omtrent 4 prosent av landets sysselsatte er ansatt i kulturnæringene. Satsning på kultur og kulturbasert næringsutvikling kan spille en viktig rolle i lokal og regional utvikling og omstilling.
Regionale miljøer som Ipark i Stavanger, Introfondet i Tromsø og Papirbredden Innovasjon/ Union Scene i Drammen er eksempler på enheter som kan gi kunstnere og bransje tilrettelegging av kompetanse oppfølging. Kultur og næringshager som for eksempel Tinved er og viktige i disse prosessene.
Jeg ser et behov for mer systematisk, enhetlig og sammenstilt kunnskap og statistikk om det frie kunst- og kulturfeltet i Norge. Kunnskapsinnhenting og forskning på dette området bør styrkes. Det bør innføres mer systematisk og kontinuerlig kunnskapsinnhenting.
Bedre rammebetingelser for bransjen
Samtidig som vi har tidenes satsning på kunst og kultur gjennom regjerings kulturløft opplever musikkbransjen enorme omveltninger og store krav til omstillinger.
Salg av CDer synker og andre ”bærere” av økonomi er utsatt. Selv om nye inntekter kommer er det viktig, nettopp nå, å sikre gode rammebetingelser for en fremtidig norsk musikkbransje som både kan dokumenter sin samtid, sikre kvalitet og det norske repertoaret samt satse på nye talenter. Musikkbransjen må inngå i næringspolitikken. Kulturnæringsarbeidsplasser representerer fremtiden. Sentrale funksjoner som plateselskap, studioer og management må gis gode rammevilkår og forutsigbarhet slik at vi sikrere en norsk bransje også i fremtiden.
Kunst og kultur må inngå i den generelle næringspolitikken!
Et forslag til veien videre
Det finnes ingen ”quick fix”, men min tese er at de beste kunstnerskapene har et økonomisk potensial som vi ennå ikke har utnyttet fullt ut. En vei videre kan være:
1. En fortsatt satsing på kunst og kultur gjennom Kulturløftet 3 og kulturpolitiske målsetninger som kvalitet og mangfold. Kulturminsterens signaler om tydeligere prioriteringer må tas.
2. En etablering av en ny økonomi for musikkbransjens aktører basert på innovasjon og næringsutvikling som er langsiktig og forutsigbar og som sikrere en definert del av bransjen ,så som plateselskap, managment og studioer, nødvendige rammevilkår
3. Mellom disse to økonomiene etableres det et nasjonalt ”organ ” som forankres lokalt og regionalt med hovedmål om å bidra til lønnsom kommersialisering av kulturprodukter.
4. Denne satsningen er utgangspunkt for eksport av kultur, jamfør Kulturløftet punkt 17.

Stillinger

Direktør

Fond for utøvende kunstnere

Markedskoordinator

Det Norske Blåseensemble (DNBE)

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev