By:Larm 2002: En liten kavalkade
«Bylarmen har lagt seg for denne gangen. Lyden av en lang rekke spennende nye artister kommer likevel til å høres lenge», skrev Dagsavisen i sin oppsummering av årets by:Larm i Kristiansand. Også de fleste andre aktører virker fornøyde etter dette årets utgave av norsk musikkbransjes store treffpunkt.
Ballade bringer i morgen to intervjuer med by:Larms styreformann, Paal Ritter Schjerven. I de to bolkene snakker han om henholdsvis seminar/bransje-delen og den mer konsertmessige siden av by.Larm. Det er ingen tvil om at disse to satsingsområdene virker gjensidig befruktende på hverandre, og gir by:Larm en dynamikk som etter hvert har gjort arrangement til noe av en nødvendighet for de fleste som jobber med norsk populærmusikk.
Det er allerede blitt skrevet mye om årets utgave av by:Larm, som var lagt til Quart-byen Kristiansand. Både i forkant, underveis og etterpå har det blitt produsert adskillige artikler både på papir og på nettet. Felles for de aller fleste er at kritikk og ros står side om side, og at selve by:Larm-konseptet for lengst betraktes som noe av en selvfølge for vår hjemlige musikkbransje.
«Det etablerte by:Larm», brukte Stein Østbø som sin overskrift i sin oppsummering mandag, der han påpekte at det på bli etablert like gjerne kan bli en svakhet som en styrke. Dette begrunner han bl.a. med at nærværet til en rekke godt kjente navn, som Babel Fish, Bel Canto, Gluecifer og The Margarets, kanskje er med på å ta bort oppmerksomheten fra ferskere aktører, og at dette igjen skyldes platebransjens ønske om å bruke by:Larm til å skape enda større blest rundt de navnene man allerede har. Han mener ellers at seminardelen nok en gang var ganske svak, og skriver at «det neppe fremmer ny, norsk musikk at bransjen pirker i sitt eget navlelo».
VG var i år sponsor for by:Larm, men ironisk nok hadde Dagbladet langt større dekning av arrangementet, både i avisen og på sine nettsider. Mandag fikk trekløveret Håkon Moslet, Sven Ove Bakke og Anders Grønneberg bruke de prestisjefylte sidene 4 og 5 på årets evenement, og skriver alt i innledningen at by:Larm er blitt «uunnværlig», og er en faktorene som bidrar til at norsk musikk opplever en voldsom revitalisering. De trekker frem Askil Holms suksesshistorie, med et gjennombrudd nærmest over natten på en av Caledonien-scenene, som «en god illustrasjon på hvordan by:larm-dynamikken fungerer». Dagbladet legger også vekt på den inntektskilden som byLarm representerer for vertsbyene, i tillegg til den kulturelle oppblomstringen som skjer rundt arrangementet: Næringslivet i Kristiansand sitter antagelig igjen med rundt fem millioner kroner i økt omsetning. Nettopp derfor må det føles noe skuffende at det lokale publikumet langt på vei sviktet, og ikke grep sjansen til å se det som ble beskrevet som «morgendagens norske stjerner». I følge Fedrelandsvennen vil et billettsalg på 3000, som ikke er imponerende mye i forhold til antall norske og utenlandske band som ble budt frem på i alt 14 scener, føre til et underskudd på den siden i år.
«Publikumsoppmøtet kan være et tankekors når åtte byer, flere av dem enda mindre, nå byr seg fram for å bli vertskap for neste års arrangement, » skriver Dagsavisens Geir Rakvaag. Han trekker frem trønderske Askil Hom som by:Larms store vinner i år, og nevner ellers navn som Spam, Kaizers Orchestra, The Margarets og Gåte som leverandører av rene festaftener. Også artister som Peru-You, Pornshot, Stockhaus, Surferosa og Amulet fikk generelt god mottagelse av både bransjefolk, presse og publikum.
Om Ballade avslutningsvis skal nevne noen navn utover disse, vil vi i første omgang trekke frem Panavizion-konserten på Caeldonien lørdag, samme kveld som også Martin Horntveth gjorde et svært imponerende sett. Slowpho gjorde en tidvis meget god opptreden kvelden før, der særlig vokalist Hilde Drange imponerte. Torsdag var konserter med bl.a. Merry November – og et svært personlig opptreden med St. Thomas – noe av det som festet seg mest på netthinnen.
Vi lar det siste ordet gå til Stavanger Aftenblad, der Elisabeth Bie oppsummerer med at by:Larm 2002 var bra – og bør bli enda bedre. Hun påpeker at de mange parallelle musikk-tilbudene slo hverandre i hjel, og at listen generelt bør legges noe høyere. Og avslutter med at også seminardelen bør speile den oppblomstringen som den norske undergrunnsscenen opplever: «I Bylarms ånd burde de fått en mye mer sentral plass.»
