I [link id=68294 title=»et innlegg på Ballade «]14. mai argumenterte musiker og plateselskapeier Atle Gundersen for at rettighetshaverne burde ha stått mer samlet i kampen om inntektene fra den voksende strømmeøkonomien. Gundersen stilte seg også spørsmålet: «hvorfor er det ikke TONO som eier WiMP?»
Kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen, svarer at TONO ikke ser det som sitt ansvar å drifte strømmetjenester.
– For det første ligger det ikke i det mandatet TONO har, og som vi har konsesjon til fra Kulturdepartementet. For det andre er det en enorm oppgave å utvikle tjenester mot sluttbrukere. Slikt krever nærmest absurde mengder av teknisk spisskompetanse, gründere med erfaring fra oppstarter og investorer med tjukk lommebok og is i magen. TONO er en non-profit organisasjon, hvor innkrevde vederlag formidles videre til opphavspersonene.
Les også: [link id=68317 title=»Stor strømmeøkning for uavhengige plateselskaper«]
Martinsen mener også at å starte en egen strømmetjeneste er urealistisk på grunn av økonomiske begrensninger.
– Å starte et WiMP vil jeg tro koster mange titalls millioner kroner. Det skal godt gjøres å forestille seg at 23 000 TONO-rettighetshavere, samt alle opphavspersoner i verdens øvrige land, skulle være villig til å avstå fra TONO-inntekter for å stable en ny norsk strømmetjeneste på bena. Det ville også vært et brudd på konkurranselovgivningen. I teorien kunne man da ha nektet WiMP, Beat og Spotify tilgang til vårt repertoaret fordi vi ville ønsket å fremme egen tjeneste. Til syvende og sist har vi ikke lov til å bli en teknisk distributør, sier han.
GramArt ønsker Gramo-modell
GramArt [link id=68295 title=»ønsker å få på plass «]en ordning for strømming som ligner dagens måte å organisere inntektene fra avspilling av musikk på radio, der Gramo fordeler penger til plateselskaper og til utøverne.
– Våre medlemmer forstår ikke den økonomiske kjeden. Utviklingen løper foran artisten og i en sfære hvor artisten har mindre påvirkningskraft. Derfor vil vi se på lovendringer eller grep som kan gjøre det mulig å løse artistenes utfordringer, sier konstituert leder i GramArt Christian Wadahl Uhlen.
Les også: [link id=68316 title=»Endring i åndsverklova«]
GramArt har nå fått levert en utredning fra Sæmund Fiskvik som skal gi grunnlag for forslag til endring i åndsverksloven. GramArt vil be Kulturdepartementet utrede ordningen for strømming som er foreslått i utredningen.
Ifølge Gramart gjør dagens fordeling at artisten kun sitter igjen med 5,5 kroner av en månedspris på 99 kroner. Tono-avgiften er på 12 kroner, mens plateselskap og strømmetjeneste sitter igjen med henholdsvis 41,5 og 20 kroner, ifølge samme beregning.
GramArt har tidligere ytret misnøye med det de mener er [link id=68123 title=»manglende gjennomsiktighet «]i strømmeøkonomien. De mener det trengs en mer demokratisk modell for å sikre en rettferdig fordeling. En fordel ved Gramos nåværede system er at de har en eksisterende database over artister og rettighetshavere, fremholder Wadahl Uhlen.
– Ved slik løsning vil også utøverne kunne påvirke fordelingen gjennom sine valgte representanter. Det er viktig at noen kikker fordelingssystemet i kortene. Slik det er nå er det de store selskapene som dikterer premissene.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
Ulike andeler
Willy Martinsen mener at norske rettighetshavere har relativt gode vilkår. Han fremhever bedriftsløsningen som WiMP lanserer i mai, som han mener vil bety et nytt inntektsområde for norske rettighetshavere
– Det er ingen land i verden der man får større inntekter per stream enn opphavspersoner i Norge gjør, sier han.
Wadahl Uhlen er tvilende til om omsetningsøkningen i den digitale økonomien de siste årene har kommet utøverne til gode.
– Jeg har ikke inntrykk av at plateselskapenes økning reflekteres i royalty-utbetalingene. Den musikken som klarer seg bra er den typen som er hitbasert. Det er vanskeligere å tjene på mer typisk «albummusikk», sier han.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
