Melankolsk aften på Gamla
Magic Pillows, Alpine Those Myriads! og Oyster sørger i kveld i Oslo for musikalsk akkompagnement for de som vil kikke dypt ned i ølglassene og filosofere over livets mystikk. Samtidig byr kvelden på en anledning til å bli kjent med tre spennende tilskudd til den norske bandfloraen.
Magic Pillows har klart å trollbinde undergrunnen i norsk musikkpresse gjennom sin episke og atmosfæriske popmusikk. Spot-redaktør Trygve Mathiesen er formelig i oppløsning etter å ha motattt bandets debut-Ep tidligere i år.
«Ifølge plateselskapet Osito står Magic Pillows for en lavmælt og poetisk melankoli med referanser til Lou Reed, Lisa Germano, Mercury Rev og Luna. Det høres kanskje ut som en klisjé å sammenlikne seg med disse, men det er ikke bare stilmessige en slik hevnførelse er relevant for Magic Pillows. Låtmessig ligger de faktisk også helt der oppe… Den dagen de får kontrakt med en større selskap, blir denne debut-EPen legendarisk – og denne anmeldelsen historisk.» Og: » Den nydelige åpninga med ‘Her Sunlight Trap’ er definitivt blant den vakreste kunsten som har nådd mine sanser i år», skriver han i sin anmeldelse av den besnærende «Enter Twilight».
Puls følger opp med «Storslått og episk fra norske debutanter.»og » De imponerer med sylskarpe låter og en finfin produksjon.».
Tross en noe uferdig overflate skimrer utgivelsen av musikalsk harmoni og inderlighet.
Holmestrand-baserte Magic Pillows debuterer med denne oppsiktsvekkende EPen etter drøye to år. Med sin varme og melodiøse framtoning kombinerer de retro og presens på en tilforlatelig måte.
Bandet består av Frode Helberg (25) på vokal og ak. gitarer, Camilla Bruerberg (19) på piano/keyboard samt vokal, Lars Jensen (40) på trommer, >Håvard Kristensen (21) på bass, samt Hallvard Eriksen (19) på gitar.
Bandet har valgt å signere kontrakt med den lille undergrunnslabelen Osito Records tross interesse også fra multinasjonalt hold. I et intervju med musikknettstedet Spot uttalte de seg svært kritisk til storkapitalens musikkfilosofi.
— Både Osito og Universal meldte sin interesse etter en anmeldelse i Puls i fjor. På audition hos Universal fikk jeg et inntrykk av en litt merkelig holdning til musikken i seg selv, her var det om å gjøre å fokusere på billedskjønnhet og kvinnelig vokal! De virket ganske så likegyldige overfor låtmaterialet. Så det sier seg selv at det ble litt gæernt for vår del.
— Osito representerte på mange måter det motsatte, og deres vektlegging av kunstnerisk frihet ble nok avgjørende for at vi sa ja såpass tidlig. Akkurat dette å kunne være uavhengig kunstnerisk sett er særdeles viktig for oss. Ellers hadde det nok ikke blitt så mye ut av bandprosjektet i det hele, sa Frode Hellberg.
Alpine Those Myriads! er et annet band som har vunnet Spot-redaksjonens hjerte gjennom sin introverte, og noe sørgmodige melodier.
Ledige stillinger
Ann-Sofi S. Emilsen gir i denne anmeldelsen et detaljert innsyn i en musikalsk forelskelse og kommer med en sterk oppfording til publikum om å dra på konsertene til denne gjengen.
«Bandet som tidligere gikk under det ikke mindre spesielle navnet Elijah Noah & The MotherWhale Express er en opplevelse verdt både tid og ettertanke. De har ikke eksistert i mer enn ett år, allikevel er det svært lenge siden et mer originalt og frenetisk band stod på en Oslo-scene.
Showet starter med en lang, sørgmodig piano-intro som fyller rommet før gutta kommer på scenen og åpner med «Love Is A Fascist Invention». Fra første stund får man en oppvisning i bandets dualitet. Elijah Noahs vokal er skjør og glassaktig mens gitar-kompet og Gypus Chelofans pianospilling er hissig og aggressivt. Publikum vet ikke helt om de tør å le i det Noah synger om sin penis, og mange undrende fjes tenker – er dette tull eller seriøst?.
Men tvilen varer ikke lenge. Alpine Those Myriads beviser med den sterkt vanedannende «Friday» at dette er musikalsk håndverk av ypperste klasse. En smått demonisk Violent Femmes-utgave på Noahs vokal og gitar-traktering kombineres med Chelofan som ser ut til å prøve å kvitte seg med indre demoner gjennom sin perkusjonsoppvisning.
Duoen er et merkelig skue. Èn stiller i mekaniker-kjeledress, den andre i svart dress med strutseboa om halsen. Seg i mellom og med publikum kommuniserer de bare på engelsk. Utropene og detaljene er mange. Som i «Snaturday» er oppvisningen like mye teater og cabaret som konsert. Det er lekent og løssluppent i det ene øyeblikket før sceneteppet brått går opp for melodrama og dramatikk. Det balanserer hele tiden på en knivskarp egg hvor fallhøyden er stor, men duoens gjennomførte dyktighet levner ingen tvil om hvilken side de havner på. »
Alpine Those Myriads! er :Elijah Noah: Gitar, banjo, og vokal. Gypus Chelofan: Perkusjon/Slagverk, vokal, melodica, orgel, theremin, banjo og klarinett.
Oyster blir bandet som får æren av å avslutte kvelden.
» Tidligere kun hørt på Petre, men Oyster pirrer appetitten når de 18. mars er ute med sin første single. Charlotte Jacobsens meget særpregede stemme er drivkraften, men hvilken sjanger er det? «Country Song» har vært B-listet på Petre i lengre tid, og vi forstår hvorfor. En fengende liten sak i americana-land. Americana med Jacobsens sensuelle røst som en stolt, smygende sort pusekatt gjennom lydlandskapet. Og det er americana med refreng som innbyr til allsang. Spennende.», skriver Panorama om Oyster og gir bandet terningkast seks.
Musikken til Oyster spenner over en rekke ulike genre og bæres frem gjennom vokalistens lekne vokalakrobatikk. Bandet fikk æren av å være første bandet på BonnierAmigo Musics serie med Ep`er med norske artister i vinter. Bandet spilte på by.larm i Kristiansand. de har også vært oppvarmere for Midnight Choir.
