Ballade-skribent svarer Bjerkestrand
Ballade-skribent Carl Kristian Johansen ble av Arnfinn Bjerkestrand i MFO beskyldt for å gjøre den redaksjonelle terskelen sjeldent lav, i forbindelse med en artikkel rundt 2. tildelingsrunde i TARP-ordningen, der to forholdsvis etablerte artister ble særlig begunstiget. – MFO mener åpenbart at det er problematisk at Ballade undersøker bakgrunnen for TARPs 2. tildelingsrunde, og dessuten videreformidlet en kritikk av tildelingssystemet. Heldigvis representerer Ballade en redaksjonell terskel som gjør det mulig å framsi den type kritikk, skriver Johansen i denne replikken.
Av Carl Kristian Johansen, skribent, Ballade
Denne debatten har utgangspunkt i en artikkel om 2. tildelingsrunde i turné- og arrangørstøtteordningen (TARP) i 2005. Den utmerket seg i forhold til tidligere tildelinger i den forstand at den var spisset, det vil si at bare tre artister/band fikk tildelt penger til innenlandsturné. Vanligvis blir flere søknader tilgodesett gjennom TARP, som er under Kulturrådet. Spissingen skjedde spesielt i retning av to artister.
Disse bookes av to av landets største bookingbyråer, og artistene gir samtidig ut sine album gjennom norgeskontorene til to av de tyngste plateselskapene i den internasjonale musikkbransjen. Lederen i Kulturrådets fagutvalg for TARP fikk anledning til å utdype bakgrunnen for 2. tildelingsrunde, og fikk samtidig spørsmålet om artistene med slike støtteapparat ikke allerede var i en økonomisk godt bemidlet posisjon, formulert da som kommersielt selvgående. Implisitt i det ligger ressursene til markedsføring og adgang til de viktigste lanseringskanalene som det medfører. En av disse omtalte artistene i 2. tildelingsrunde, har en imponerende merittliste i form av plate- og singlesalg, opptredener på nasjonal TV, og features i nasjonale aviser. Dette gjelder fra før og etter 2. tildelingsrunde 2005. Slike meritter regnes vanligvis som gode kort på hånden når man skal selge konsertbilletter, og derav spørsmålet.
Artikkelen sier IKKE at denne støtten tilfaller plateselskapene, slik fagforbundet Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) hevder. Derimot sier artikkelen at støtten tilfaller artister, med støttapparat som beskrevet over, i ryggen. Søknadene til TARP kan også sendes av støtteapparat/managment på vegne av artist. Av MFOs svar går det fram at definisjon av støtteapparat i tilfellet turnéstøtte ikke inkluderer plateselskaper. Men går det en skillelinje mellom turnéstøttet artists økonomi og managment/bookingbyrås budsjett på samme turné?
Fagutvalgets svar kan leses i artikkelen av 4.11 (- Kulturrådet vil ha mer profesjonelle søknader). Svaret inneholder blant annet dette: «Det var mange dårlige søknader som var preget av mye venstrehåndsarbeid i den runden. Derfor valgte vi å belønne de gode søknadene og gi dem tilnærmet det de søkte om, framfor å dele ut små summer til band og artister med halvgode søknader.»
Har MFO en kommentar til den begrunnelsen? Et oppfølgingspørsmål til fagutvalget fra min side burde kanskje blitt stilt, og kunne dreid seg om artistene har blitt dårligere søknadsskrivere, eller om TARP har endret standardene siden forrige runde. Dette hadde kanskje også vært i MFOs interesse å vite noe om?
Giampaolo Formentin i Gunpowder Entertainment Group kom på banen etter denne artikkelen, og trekker inn Fond For Lyd og Bilde (FLB) i det som er en kritikk av tildelingssystemet (14.11) Kritikken til Formentin er basert på en tendens i tildelingslistene til FLB, der også plateselskaper/produsenter har anledning til å søke om midler. Han mener å se flere gjengangere, og mener det ligger et kritikkverdig forhold i at EMI, Universal, SonyBMG og Warner regelmessig blir tildelt
de største enkeltsummene til plateinnspillinger. Noe Formentin gjentar i sitt svar til MFO.
Angående Formentins konsept Gunpowder Entertainment Group. Hans rolle som rådgiver og samtidig eier av tjenester oppfattes som problematisk av MFO. Gunpowder kan selvfølgelig ikke nekte artister å shoppe i andre tilbud. Formentin er forretningsmann og vil selvfølgelig tjene penger på artistene og produktene sine, som alle andre i musikkbransjen. Men hans klare og uttalte målsetninger for Gunpowder er etisk fundert, på en gjennomgående humanistisk og miljøbevisst plattform. Gunpowder kan fungere glimrende for artist hvis det fungerer etter framlagte intensjoner, som andre konsepter kan det også fungere dårlig hvis det forvaltes på en kynisk måte. Inntrykket Formentin har gitt er at han ikke har den kynismen som skal til for å utnytte artister via sin forretningsmodell. Til det motsatte er bevist har jeg ingen problemer med å kalle konseptet for utviklet og gjennomarbeidet.
MFO mener åpenbart at det er problematisk at Ballade undersøker bakgrunnen for TARPs 2. tildelingsrunde og gjør rede for den, og at Ballade videreformidler en kritikk av tildelingssystemet med Giampaolo Formentin som avsender. Heldigvis representerer Ballade en redaksjonell terskel som gjør det mulig å framsi den type kritikk. MFO kan betegne denne terskelen som lav. Men istedet for selv være interessert i problemstillingen Formentin lanserer, og bidra til at debatten holder seg på et prinsipielt nivå, trekker MFO dette ned på et lite fruktbart og personlig plan. Et mer avklarende innspill, med åpning for en dialog rundt problemstillingen, hadde vært mer ønskelig.
mvh,
Carl Kristian Johansen
