Påfallende usaklig

INNLEGG: Det er vanskelig å se hvorfor Sven Ove Bakke forsøker latterliggjøre meg i stedet for å diskutere sak. Jeg tør si det er ganske påfallende, skriver Anlov P. Mathiesen i denne replikken til Dagbladets musikkansvarlige.

Fiendebilder, tendensiøs, dårlig begrunnet, bitter. Musikkansvarlig Sven Ove Bakke i Dagbladet er ikke nådig i sin «» av meg og mine påstander. Jeg ønsker ikke gå til retorisk motangrep, det tjener ingen. Vi kan med fordel heller holde oss til sak.

Med i Dagsavisen («by:Vås – innavlindustri i hovedstaden») forsøkte jeg sette fingeren på koblinger mellom presse og musikkbransje. I følge meg uheldige koblinger. Jeg hevdet videre at enkelte miljøer i Oslo har mye makt over hvem som når frem på byens musikkscene, og at denne makten i større grad bør benyttes med objektivitet. Jeg lot meg deretter intervjue av Ballade.no, hvor jeg utdypet mine påstander.

Sven Ove Bakke er opptatt av å forsvare Dagbladets dekning av arrangementer. Det er forståelig. Men jeg håper også han ser at by:Larm-anmeldelser ikke står helt i stil med virkeligheten, og at Dagbladets forhåndshype for mange gir et skjevt bilde av artistenes aktualitet. Jeg tør hevde at man skal være rimelig forblindet for ikke å legge merke til at norske artister har en lettere vei til høye terningkast enn andre. Det er helt greit om han er uenig, men kom da med motargumentasjon i stedet for å latterliggjøre.

Min andre hovedpåstand handler om maktkonsentrasjon i byens ute- og konsertliv. En maktkonsentrasjon jeg har dyp respekt for. Sentrale mennesker i byen har bygget seg sterke karrierer på å dyrke musikk. Mitt poeng er at vi behøver en større grad av kulturell redelighet og objektiv evne. For å unngå det jeg kalt «kompisbooking» på festivaler og større scener. Dette er det også fullt mulig å være uenig i uten å bruke retoriske triks.

Angående hvilke artister jeg hevder er mer middelmådige enn anmeldelser skulle tilsi velger jeg å holde for meg selv. Jeg ser denne begrensningen, men det ville vært svært ufint å henge ut hardtarbeidende band. Jeg ser heller ikke at det er strengt nødvendig for å kunne diskutere bindinger mellom presse og musikkbransje. Ei heller for å diskutere hovedstadens musikkmakt-bastioner.

Bakke lurer på hva som er min egentlige agenda. Vel, det står svart på hvitt, du behøver ikke lure. Jeg er opptatt av musikkscenen i hovedstaden og kritiserer trekk ved som jeg tror hemmer de virkelige talentene. Nok en gang, det bør er en overkommelig oppgave å holde seg til sak fremfor å ty til skitne språklige knep.

Om han virkelig ikke forstår hva jeg mener med min kritikk bør han ta en kikk på årets Spellemannpris i opptak. Eller en av de mange års foregående. Om han da fortsatt ikke ser poenget ved at noen pirker borti vante kompisforordninger i bransjen forstår han neppe heller hvorfor noen sier nei til prisen.

Anlov P. Mathiesen er redaktør i magasinet =Oslo.