Saksstopp mot fildelere

TONOkommer ikke til å gå til sak mot fildelere eller isp-er før lovverket er endret. Direktør i TONO Cato Strøm skal bruke all energi på å påvirke lovgiver til å utvikle regler som beskytter rettighetshaverne.

— Norsk lov bør få en hjemmel på dette området, sier Strøm. Vi har ingen planer om å prøve noen flere fildelingssaker for retten før vi er sikre på at vi har et grunnlag i Norsk lov, sier han.

TONO og IFPI tapte tidligere i vinter en sak mot Telenor i Lagmannsretten. TONO ville ha Telenor dømt for medvirkning til ulovlig fildeling ved å gi kundene sine tilgang til fildelingssider som Pirate Bay. I januar bestemte de to organisasjonene seg for ikke å anke avgjørelsen videre til Høyesterett, men i stedet sende saken over til politikerne.

Kulturdepartementet har varslet oppussing av lovverket og understreker at både fildelere og rettighetshavere skal tas hensyn til i lovgivningen. I den forbindelse opprettet nylig departementet en med representanter fra de to leirene som skal vurdere flere tiltak.

Strøm er en av dem som er med i gruppen.

— Det skal ikke fremkomme noen formell rapport, men vi har frist til 1. juni til å prøve å komme frem til noen forslag på løsninger, forteller Strøm. Det er i alles interesse at ulovlig fildeling stanses, mener han.

Noen av de forslagene som skal diskuteres er 3-regelen. Den innebærer at en som ulovlig deler filer på internett får tre advarsler og så i siste instans kan stenges ute fra internett over kortere eller lengre tid. Denne regelen har nylig blitt vedtatt i Frankrike.

Kulturminister Anniken Huitfeldt har flere ganger gitt uttrykk for at hun ikke vil åpne for å stenge en husstand der en person deler filer ulovlig ute fra internett

Strøm understreker at dette kun er noen av forslagene som skal diskuteres, men han er klar på at det er en klar ubalanse i forholdet mellom fildeler og rettighetshavere.

Advokatfirmaet Simonsen har i løpet av de siste årene levert inn flere hundre anmeldelser i fildelingssaker på vegne av rettighetshaverne. Manglende oppfølging fra politiets side bidro til at man i stedet valgte å gå til sivile søksmål, der man ikke er avhengig av politiet. I 2009 fikk vi derfor først den såkalte Max Manus-saken, som skal opp i Høyesterett, og den nevnte Telenorsaken, som sluttet med tapet i Lagmannsretten.