Tøyde kvalitetsbegrep
Vi viderepubliserer her NTOs kommentar til Telemarksforsknings opera- og musikkteaterevaluering
NTO har den 17. juni levert sin kommentar til Telemarksforskings evaluering av region- og distriktsopera/musikkteater Operasjon Operanasjon, som er utarbeidet etter oppdrag fra Kulturdepartementet.
Vi viderepubliserer kommentaren med NTOs tillatelse.
NTO har en rekke kritiske kommentarer til Telemarksforskings evaluering av region- og distriktsopera. Vi mener blant annet at det er svært uheldig at Kulturdepartementet i mandatet synes å likestille lokal/regional utvikling og kvalitet, og at rekruttering av lokale talenter og samarbeid med amatører og frivillige legges til grunn som evalueringskriterier – selv om dette ikke er uttalte mål for regionoperaene. Vi mener også at det problematisk at Telemarksforsking tøyer kvalitetsbegrepet ganske radikalt og baserer enkelte av sine konklusjoner på udokumenterte synspunkter fra eksterne informanter.
Les også: Store forskjeller mellom regions- og distriktsoperaene
Fire av NTOs medlemmer er omfattet av evalueringen: Bergen Nasjonale Opera (BNO), Kilden Teater- og Konserthus, Trondheim Symfoniorkester (TSO) og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO).
I henhold til Kulturdepartementets mandat for evalueringen skal det undersøkes:
Om satsingen på distrikts- og regionopera bidrar til å styrke regionene som kulturelle sentra
Om opera- og musikkteaterproduksjonene regionalt ivaretar regjeringens mål om høy kunstnerisk kvalitet.
Ledige stillinger
Vi merker oss konklusjonen om at distrikts- og regionoperaene når mål om høy kvalitet og er viktige aktører i sine nærmiljø, men har like fullt en rekke kritiske kommentarer til evalueringen.
Mandat og evalueringskriterier
Vi mener blant annet at evalueringen går langt i retning av å sette lokal/regional utvikling fremfor kvalitetsmålet idet den tøyer kvalitetsbegrepet ganske radikalt. Samarbeid med amatører og frivillige, rekruttering av lokale talenter mm. legges til grunn som evalueringskriterier både for regionoperaene som profesjonelle virksomheter og for distriktsoperaene som har større innslag av amatører/frivillige, til tross for at dette ikke er uttalte mål for regionoperaene. Paradoksalt nok underkommuniseres samtidig den betydningen regionoperaene faktisk har for øvrig lokalt kulturliv gjennom utstrakt samarbeid, talentutvikling og kompetanseoverføring.
Videre er forskerne opptatt av i hvilken grad operaene prioriterer norske fremfor utenlandske kunstnere, igjen uavhengig av hvorvidt dette er et uttalt mål for virksomhetene.
FØLG DEBATTEN: @BalladeNO på Twitter og BalladeNO på Facebook
Metode
De eksterne informantenes synspunkter tillegges betydelig vekt i evalueringen, i mange tilfeller uten at faktafeil eller upresise påstander blir kommentert eller korrigert av forskerne. Denne ukritiske bruken av informanter fremfor anvendelse av tilgjengelig statistisk materiale og mer inngående dialog med virksomhetene, har ført til at forskerne trekker generelle konklusjoner på sviktende grunnlag.
Videre er det vanskelig å se relevansen av utvalgte nøkkeltall og indikatorer slik som «KUD-tilskudd per publikummer».
Evaluering av kunstnerisk kvalitet
Forskergruppen fra Telemarksforsking består av sosiologer, kulturvitere og kulturhistorikere, uten at vi kan se at spesifikk kunstfaglig kompetanse er representert. Likevel setter forskerne seg fore å vurdere den kunstneriske kvaliteten ved virksomhetene og ser denne som både kontekstspesifikk og relasjonell. De skiller også mellom «fremføringskvalitet» og «opplevd kvalitet» og inkluderer verdier som «folkelig oppslutning, entusiasme, pasjon og selvoppofrelse» i sin kvalitetsforståelse.
Les også: Kvalitet i endring
Vi er enige i at kvalitetsforståelser må diskuteres kontinuerlig, men vil imidlertid oppfordre til bredere og grundigere begrepsanalyser, som i større grad er basert både på humanistisk/kunstfaglig forskning og dialog med virksomhetene selv.
«Profesjonaliseringens pris»
I rapporten introduseres et begrep om «profesjonaliseringens pris», i stor grad basert på uttalelser fra informanter (frivillige og amatører) som føler seg ekskluderte som følge av økt profesjonalisering og som fremholder involvering av frivillige som den viktigste suksessfaktoren for lokal forankring.
Vi finner ingen dokumentasjon på at økt profesjonalisering har medført redusert aktivitet eller smalere og mindre publikum, slik det hevdes i rapporten, og vi forundres over at forskere kommer med konklusjoner basert på udokumenterte synspunkter fra eksterne informanter, i stedet for å anvende aktivitets- og publikumstall og annen etterrettelig informasjon.
