Knut Olav Rygnestad: Den usynlige arrangøren
Trønderen skriver arrangement for koret London Contemporary Voices som hyres inn av verdens største popartister både i studio og på scenen.
– Nei jeg vil ikke at noen skal høre at det er jeg som har arrangert et verk. Et godt arrangement skal være usynlig og noe man ikke tenker over som lytter. Man skal huske sangen og artisten. Et arrangement legger man bare merke til om det er dårlig, og det er jo ikke bra, ler Rygnestad.
29-åringen dro til London i 2011 for å studere utøvende musikk og produksjon ved London Centre of Contemporary Music, og har siden valgt å bli i metropolen. Her jobber han i dag som arrangør, sanger, pianist og musikklærer.
– Jeg er en typisk moderne musiker. Man må kunne litt av alt og være åpen for å ta flere roller. Men jeg jobber mest med kor- og a cappella-musikk, forteller han når Ballade møter ham i Queen Elizabeth Hall i Southbank Centre, hvor han skal opptre med London Contemporary Voices (LCV) førstkommende lørdag.
Koret, som er Rygnestads hovedgeskjeft, tar alt fra eventoppdrag, reklame og filmjobber til studio- og liveopptredener med artister som U2, Sam Smith, Andrea Bocelli, Joss Stone, Alt-J, Jarvis Cocker, John Grant, Little Mix og Susanne Sundfør, for å nevne noen få.
Imogen Heap er en annen artist koret jobber mye med, og nylig kom musikken til Harry Potter-teaterstykket ut på plate, hvor koret er med. Men ikke Rygnestad.
– Jeg var dessverre bortreist akkurat da koret jobbet med det prosjektet. Men jeg har jobbet med Imogen Heap ved andre anledninger. Blant annet gjorde vi en konsert i 2015 hvor også Kate Havnevik var med, som vel er den mest kjente norske artisten jeg har jobbet med. Og Guy Sigsworth, som har jobbet med Britney Spears, Madonna og Björk. Sigsworth er en gammeldags musiker som skriver ut notene sine selv, så da var det bare å synge det han ga oss, forteller Rygnestad.
– Lærer seg å jobbe effektivt
Men det tilhører unntakene. De fleste popartistene jobber mer studiobasert og bruker ikke noter. Det er da Rygnestad kommer inn i bildet når musikken skal fremføres live.
– Som regel får jeg god tid på meg, men det skjer også at de vil ha notene til neste dag. Det tar meg ca 8 timer å skrive ut en tradisjonell poplåt på 3-4 minutter. Om jeg er heldig får jeg tilsendt en studioinnspilling jeg kan ta utgangspunkt i. Mens andre ganger må jeg improvisere og bare skrive noe som kan fungere, ler han.
Ett eksempel var da Tom Chaplin, vokalisten i Keane, skulle gi ut juleplate i fjor. Han ville ha et kor på scenen da plata skulle presenteres for pressen.
– Da måtte jeg ta utgangspunkt i plateinnspillinga. Det var ikke tid nok for koret å høre gjennom musikken eller øve noe særlig, så jeg kom inn og fortalte sangerne hva de skulle gjøre. Man lærer seg å jobbe veldig effektivt under slike forhold.
Ledige stillinger
Rygnestad ser at det er mindre og mindre penger i pop, og forteller at man må peile seg inn på prosjekter som krysser over i film eller reklame for å få ordentlig betalt.
Selv om han jobber mye for LCV, tjener han til sitt «bread and butter» som musikklærer ved Southwark Music Services. Men mye tid går også med til et Youtube-prosjekt, Choir with Knut, hvor han lærer bort arrangering, helt gratis.
Investerer i fremtiden
– Jeg vil lære folk hvordan man arrangerer en låt, fra start til slutt. Fokuset mitt er korsang siden jeg har spesialkompetanse på det. Jeg har fått mye erfaring gjennom årene som arrangør fra alt fra symfoniorkestere til storband og pop. Jeg prøver å lage en ny episode hver 3. uke.
– Hvorfor vil du gi bort kompetansen din på Youtube?
– Folk er jo litt mer villige til å følge med når de får det gratis. Og det meste jeg forteller i serien kan man finne i skriftlig form andre steder. Jeg ser på det som en investering i fremtiden, og en måte å profilere meg selv som musiker. Når jeg møter potensielle samarbeidspartnere eller journalister kan jeg henvise dem til serien for å vise dem hva jeg gjør. Kanskje kan det føre til at jeg kan holde masterclasser eller lignende på sikt.
– Du vil profilere deg som en ekspert innen arrangering?
– Ja. Man er jo som sagt ganske usynlig. Så man må gjøre en innsats for å bli lagt merke til.
Når Knut Olav Rygnestad går på scenen i Queen Elizabeth Hall på lørdag er det en ekstra spesiell konsert for ham. Han har arrangert tre låter for gjesteartisten Orlando Weeks, frontmann i bandet The Maccabees, i tillegg til å spille piano for ham. Men Rygnestad skal også fremføre egenkomponert musikk. Noe han sjelden får anledning til.
Vil bli i London
– Vanligvis opptrer vi med popstjernenes egen musikk. Men i denne konserten har vi åpnet opp for å fremføre original musikk fra korets medlemmer. Jeg er utdannet innenfor komposisjon og låtskriving, men som arbeidende musiker kan det være vanskelig å tjene penger på original musikk. Har du en strømregning som skal betales så må man velge om man skal skrive sanger som kanskje vil gi avkastning om tre år, eller jobbe som musikklærer og få betalt nå, smiler han.
– Man må tenke litt praktisk. Men denne helga får jeg anledning å fremføre et eget verk, et tonesatt dikt av Emily Brontë. Jeg er veldig interessert i musikk som fortellerkunst og hvordan musikk kan formidle mye med få ord, forteller han.
Les også: Hva snakker vi om når vi snakker om arrangering?
London føles som hjemme nå. Knut har bodd her nesten hele sitt voksne liv.
– Om ting går bra og det fortsetter å oppleves som givende kommer jeg nok til å bo her i mange år til. Det ville kanskje vært en mer stabil hverdag om jeg bodde og jobbet i Trondheim ettersom folk kommer og går hele tiden her. Jeg er redd for at alle jeg kjenner plutselig drar til Kina eller Los Angeles, ler han.
– Men så lenge jeg har venner og jobb og føler at jeg blir utfordret artistisk så blir jeg. Jeg håper jeg kan få litt mer tid til å lage egen musikk etterhvert som karrieren går fremover og inntektene blir litt mer stabile. Men det er mange tilfeldigheter som styrer, og det er mye man ikke har kontroll over. Nå holder de på å melder seg ut av EU her, og jeg vet ikke om det kommer til å påvirke meg. Men jeg har slått meg til ro med at jeg ikke har kontroll over det, og at det sannsynligvis vil gå greit. Men om det påvirker for eksempel økonomien slik at det blir ugunstig å bo her så vil jeg vurdere å flytte. Til Berlin for eksempel. Jeg har flere venner som har flyttet dit.
– Arrangere kan du vel gjøre hvor som helst?
– Ja, hadde jeg vært i Beijing kunne jeg fortsatt skrevet ut noter og sendt dem til London!
