Etter at MFO byttet navn til Creo vil nettstedet Musikkultur se på om de må gjøre endringer for å speile medlemsmassen bedre.
I slutten av oktober 2018 skiftet Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) navn til Creo. Det skjedde etter en langvarig prosess som egentlig har sine røtter helt tilbake i 2001, da Norsk kantor- og organistforbund, Norsk Musikerforbund og Norsk Musiker- og Musikkpedagogforening ble slått sammen til ett forbund.
Omsider munnet det ut i et styrevedtak i 2016. Det nye navnet fikk forbundet hjelp av kommunikasjonsbyrået Dinamo til å lage – og navnet ble lagt frem for landsmøtet i fjor høst.
MFO har blitt Creo (Foto: Creo)
Med navnebyttet signaliserer forbundet, som teller 8700 medlemmer, at de ikke utelukkende kjemper for musikeres rettigheter. Dét i seg selv er slettes ikke nytt, sier forbundsleder Hans Ole Rian.
– MFO har alltid vært mer enn musikere – dansere, inspisienter, sufflører og teknikere. Dansere på operaen har vært medlem siden syttitallet, og vi har tenkt at det er merkelig. Inspisientene og sufflørene meldte seg også inn på 70-tallet og det var fordi de ønsket seg en sterk fagforening. I tre-fire års tid har vi forsøkt å ta igjen et etterslep – vi er nødt til å kommunisere at vi faktisk jobber med flere ting, og navnet har ikke har reflektert det.
Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo, tidligere MFO (Foto: asamaria.com)
De andre fagfeltene øker mest
– I hvor stor grad har det vært et problem så lenge organisasjonen har hett MFO?
– På noen områder har det vært uproblematisk, men andre ganger har det vært en terskel… På en del tariffområder, for eksempel i forbindelse med utdannelser, har det vært en utfordring å forklare det. Det har noe med måten de forskjellige feltene er skrudd sammen på.
– Hvordan ser medlemssammensetningen ut i dag?
– Et av problemene med å telle det opp er at mange gjør forskjellige ting, det kjennetegner medlemsmassen vår. Musikere er den desidert største gruppen, og det vil den nok alltid være – musikk som kunstfag er det største feltet, musikkdelen av vgs-linjene er større enn andre slike linjer og de fleste høyere utdanningstillingene er innenfor musikkfeltet. Men det er blitt stadig flere. Og de andre fagfeltene øker nok litt mer enn musiker-delen nå for tiden, forteller Rian, som sier at forbundet snart er oppe i 9000 medlemmer, hvorav en tiendedel er studenter.
– Hva vil omleggingen bety for Musikkultur, fagbladet til MFO? Om man for eksempel ser på oversikten deres over de ti mest leste sakene fra 2018, dreier 9 av 10 seg om musikk, mens den siste handler om dans. Blir bladet nødt til å legge om profilen sin i noen grad for å reflektere skiftet?
– Det må du nesten spørre redaktøren og styret om, jeg er liksom bare eier av bladet. Jeg vet at de snakker om hvordan bladet skal reflektere at de har et nytt navn og hvordan de skal dekke andre som jobber med kunstuttrykk. Det er et pågående arbeid, sier Rian.
Ledige stillinger
Gjennomgang av Musikkultur i 2019
Mona Askerød, redaktør i Musikkultur, sier at publikasjonen lenge har dekket fagområdene til alle MFOs medlemmer, selv om bladet, i likhet med forbundet, har hatt et navn som dreier seg om musikk.
– Én gang var Musikkultur et blad som i hovedsak var for musikere, men så lenge jeg har vært her har for eksempel danserne vært en del av gruppen som har vært relevante for oss, det har de som jobber på teatrene også vært, og så videre. Det er omtrent 30 grovsorterte yrker som er medlemmer i Creo, og vi er interessert i alle. Sånn har det utviklet seg over tid, etter hvert som folk har kommet til Creo. Så det er ikke noe nytt for oss, heller.
– Men i og med at navnebyttet også springer ut av et behov for å kommunisere at forbundet representerer flere yrkesgrupper – ser du for deg at dere kommer til å vektlegge de ulike gruppene noe annerledes?
– Vi er en selvstendig redaksjon, så vi definerer selv hva som er relevant. Men samtidig er vi et medlemsblad, og det vil være forventet at vi holder et øye med alle dem – og vi har ikke noen interesse av å ikke gjøre det, heller, sier Askerød, som legger til at redaksjonen kommer til å bruke 2019 på å gå gjennom arbeidet sitt og se hva slags endringer som eventuelt må til.
Redaktør i Musikkultur, Mona Askerød (Foto: Rune Eriksen/Musikkultur)
– Vi kommer til å gå gjennom oss selv med et kritisk blikk, og se på hvem vi er og hvem vi vil være. Det er ikke ulogisk at vi skjeler til det Creo har gjort, blant annet fordi de har endt opp med å ha en veldig ålreit prosess rundt det. Også tidligere har vi vært inne på tanken om å bytte navn på Musikkultur, så det å virkelig gå nøye igjennom det også i lys av navneendringen på organisasjonen ser vi på som naturlig.
– Hvordan kommer den prosessen til å se ut?
– Vi skal i grunnen i gang med å planlegge det nå. Det vi har gjort til nå er å planlegge flere internseminarer og møter utover våren. Til ett av dem kommer Asgeir Olden ved Institutt for Journalistikk for å gi oss et eksternt blikk på måten publikasjonen er satt sammen på, og hva vi kan gjøre bedre, sier hun.
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, Norsk komponistforening, MFO/Creo og Norsk musikkforleggerforening medlemmer i Foreningen Ballade.
