Overraskelser å danse til

Alt startet i Afrika. Vi anmelder duoen Unganisha, som tok med kenyansk tradisjon og overflødighetsdisco til en liten pub i vinter-Oslo.

Unganisha – Verkstedet – Bylarm – fredag 28. februar: Med en optimistisk framtoning (glade klær, fargerik påkledning sågar av laptopbordet), mac og et tradisjonelt, håndholdt kenyansk strengeinstrument, må jeg si denne duoen får ekstremt mye ut av lite. Nå rommer Bernt Isak Wærstads laptop halve verden, høres det ut som, men innstillinga deres i det å brette ut en del muligheter er ganske imponerende. Ikke minst er det lett å bli glad av dette.

Ikke noe å vente på med å sette i gang festen, og vi går rett på bassen. Discoen ligger der nede, men er liksom gravd ned, skrudd ned i så mange lag, og uansett skjer det så mye her at jeg for lengst glemmer å tenke sjanger, det durer en slags arv etter Herbie Hancock nedi der, dessuten. Så kommer Labdi Ommes med en sterk, nesten rolig arroganse i sin sterke stemme.

Jeg har sansen for vokal som kunne rosemalt mer, men som utøves nennsomt. Ommes lyder uanstrengt, og med desto sterkere effekt når hun først går opp i hodestemmen med en sterk, men ikke påfallende vibrato. Imens jager elektronikeren ved hennes side avgårde den ene bastard-låta etter den andre. Og den gode, lille crowden rører stadig mer på seg. Musikk for både hode og føtter, med andre ord!

Jeg er ingen kjenner av kenyansk musikk, men noe sier meg at Ommes er vant til å stå på scener større enn denne brune baren en bylarmkveld … Orutuen, en kort stang med en resonnans-sylinder hun holder mot kroppen, har lyder som minner om musikk jeg har hørt vandre til Brasil fra Vest-Afrika, så det faller jo greit på plass i hodet når de setter i gang en samba.

Risikoen ved å ta vestlig samtidig musikk og parre med «ur-musikk» ligger der, og i enkelte partier blir avstanden mellom de to partene åpenbar. Det er fortsatt forfriskende, men jeg blir stående og trenge litt retning på det hele. Prosjekter som dette kan i verste fall få en kulturverksted-flair i lyden sin. Disse to redder seg unna det i 98% av tida, og du veit; It began in Afrika-ka-ka-ka,* plattformen for både techno, jazz og all dansemusikk som ennå ikke er oppfunnet. Bare litt mer forsking så vil jeg tro denne kenyansk-norske duoen lett finner oppskriften for å fingalvanisere sin overraskende miks. Den trenger bare å framstå litt mer sammenvokst. Med så mye strømmende ut av overflødighetshornet håper jeg de bare gønner på.

*It Began in Afrika er en kjent låt av Chemical Brothers.