«(u)Romantisk / Improviserende interpretasjon» er en samspillundersøkelse med utgangspunkt i senromantiske sanger, ledet av vokalist Live Maria Roggen og pianist Ingfrid Breie Nyhus. Her kan du se alle de åtte videoepisodene i prosjektet. (Foto: CF Wesenberg)
Ballade video spesial: Om å lytte etter det (u)romantiske
Vokalist Live Maria Roggen, pianist Ingfrid Breie Nyhus og filmskaper Sigurd Ytre-Arne står bak en stor dokumentar. Her utforsker de og andre kunstnere temaer som samspill, skapende fortolkning og improvisasjon.
Gjennom flere år har vokalist Live Maria Roggen og pianist Ingfrid Breie Nyhus jobbet med et stort og dyptpløyende prosjekt. De sier selv at de har utforsket «skapende fortolkning, samt estetikk, språk og uttrykk, gjennom improvisasjon»: Hva kan en fortolkning være eller bli? Hvor bor en fortelling? Hva er romantisk og hva er uromantisk? Hvor begynner det «nye» – og hvor blir det «gamle» av?
Dette arbeidet har nå resultert i hele åtte videoepisoder, der disse temaene behandles på en rekke ulike vis. Gjennom samtaler, refleksjoner og diskusjoner. Og ikke minst gjennom levende musikalsk samspill. Det formidable prosjektet er forbilledlig festet til film av Sigurd Ytre-Arne, under fellestittelen Listening for the (un)romantic.
1: What do you hear? / Hva hører du?
– Ideen oppsto på senhøsten 2015 og fram mot en konsert vi hadde på Vinterfestspillene på Røros mars 2016, der vi prøvde ut noen sanger av Sibelius med mindre variasjoner i stil og form, forteller Roggen og Nyhus til oss.
– De neste årene møttes vi nå og da og prøvde ut ulike typer strategier, fram til 2021 da vi begynte å jobbe mer intensivt med prosjektet.
2: The old and the new / Det gamle og det nye
Ballade video spør Roggen og Nyhus hvor tett prosjektet er knyttet opp mot deres egne tidligere plater og live-prosjekter.
– Vi har naturlig nok med oss erfaringene fra hver våre ulike tidligere prosjekter og musikker, men prosjektet oppleves ikke egentlig som en direkte videreføring av disse. Det har vært et utprøvingsrom for nye ideer og metoder for oss begge.
3: What is (un)romantic? / Hva er (u)romantisk?
– Det tok litt tid å skjønne hva dette var, forteller filmskaper Sigurd Ytre-Arne.
Ledige stillinger
– Dette var ikke bare et band som ville vise fram noe musikk på film. Det var et enormt prosjekt som Live og Ingfrid har forsket på og gjort videoopptak av i flere år, og som etterhvert skulle presenteres i en dokumentarserie.
– Men jeg begynte å filme øvinger, samtaler og studioinnspillinger før jeg visste at det skulle bli en serie, og husker at jeg ble bergtatt av musikken fra første take: for noen musikere, og så flaks at akkurat de to møttes og lagde denne musikken.
4: In the room of the sound / I rommet der lyden blir til
Hver av episodene i Listening for the (un)romantic har sitt eget tema. Til sammen har materialet en varighet på nærmere to timer. Underveis trekker Roggen og Nyhus også inn en rekke gjester, som deler sine tanker og erfaringer, sin musikkfilosofi og sin nysgjerrighet.
– Vi har forsøkt å samle et knippe ulike kunstnere som kunne bidra med ulike perspektiver – samtidig som det har vært et poeng å snakke med mennesker som på ulike vis har arbeidet med gjendiktning, improvisasjon og skapende fortolkning.
– Mange av de som vi snakker med underveis er utøvende komponister, så skillet mellom utøving og komponering er ikke så tydelig. Vi synes nettopp kombinasjonen av utøvende og skapende erfaringer er interessant. Dette gjøres på mange ulike vis og med ulike typer refleksjoner, som vi hører i samtalene.
– Da det ble klart at Live og Ingfrid ønsket å lage film om prosjektet, kom vi fram til at det var lurt å dele det opp i en serie, der hver episode har en overskrift og et tema, sier Ytre-Arne. – Det hele var så uhåndgripelig og stort at jeg måtte finne fram en gammel skrivemaskin, bare for å starte et sted. Det ble en fin visuell ramme, og da var vi igang.
– Den gamle kassettspilleren ble også et fint visuelt element, på de stedene der vi skulle spille av samtaler som ikke hadde blitt filmet, men som bare fantes på lydopptak.
5: The listening body / Den lyttende kroppen
Listen over medvirkende kunstnere og dialogpartnere er like omfangsrik som temaene som belyses. I løpet av serien møter vi Janne-Camilla Lyster (forfatter, koreograf), Eivind Buene (komponist), Nils Henrik Asheim (komponist, organist), Lene Grenager (komponist, cellist), Henrik Hellstenius (komponist), Are Sandbakken (bratsjist), Tone Hødnebø (poet, forfatter) og Olav Anton Thommesen (komponist).
Og videre: Anna Lindal (fiolinist), Asle Karstad (lyddesigner), Maja S. K. Ratkje (komponist, vokalist), Per Oddvar Johansen (trommeslager), Sten Sandell (pianist), Sidsel Endresen (vokalist, tekstforfatter), Anna Scott (pianist, forsker) og Morten Qvenild (improvisasjonsmusiker). Sistnevnte bidrar med live elektronikk på platen Symfoni med Roggen og Nyhus.
– Et av de fineste øyeblikkene var å bare sitte i Propeller-studioet med headset og lytte, mens Live, Ingfrid og Morten Qvenild spilte mange takes av de samme «låtene», med nye improviserte variasjoner for hvert take, sier Ytre-Arne.
– De tre musikerne satt i hvert sitt rom, med vindu i mellom, og det var vanskelig å gå rundt der med kamera, så jeg satte opp et kamera på hver av dem, trykka rec, og så var det bare å sitte og høre. Da følte jeg meg heldig.
– Det var ekstra gøy å se hvordan Ingfrid justerte lyden på orgelet mens hun hadde alle ti fingre på tangentene og ingen pedaler. Det ble dessverre ikke med i serien, men det er et fint klipp.
6: In-Between / Mellomrom
Sigurd Ytre-Arne forteller videre om prosessen:
– Vi har jobbet med klippingen alle tre på hver vår måte, Live, Ingfrid og jeg. Det har vært veldig spennende, det er et av de største prosjektene jeg har gjort. Jeg har lært veldig mye underveis, både om klipping og om improvisasjon, tolkning og gjendiktning.
– Vi kom ellers fram til at det var lurt å gjøre et intervju med Live og Ingfrid der de innledningsvis går gjennom alle de 8 episodetemaene. Det ble et intervju der jeg fikk lov å stille dumme spørsmål, men mest en samtale mellom Live og Ingfrid, som går som en rød – eller gul – tråd gjennom serien.
7: Where does the story live? / Hvor bor fortellingen?
Vi spør Roggen og Nyhus om prosjektet har vært med på å utvikle dem som musikere, og gitt innsikter de nå kan ta med seg videre.
– Vi har absolutt erfart og oppdaget mange nye ting som vi tar med oss videre. Alt vi har testet ut går jo inn i «den store sekken av taus kunnskap», for å sitere Sidsel Endresen. Det er kroppsliggjort og er med oss i det indre diskusjonsrommet og vokabularet.
– Musikalsk sett har dette vært et «flerspråklig» arbeid, som har skjerpet våre ører på mange ulike måter. Og de erfaringene vil nok være med inn i prosjekter som ikke umiddelbart ligner stilmessig på dette duoarbeidet.
8: Recomposing the romantic / Å gjendikte romantikk
Arbeidet med prosjektet har alt avstedkommet to plateutgivelser: Skymt og Symfoni. Skymt kom i 2023, og ble presentert som «rester og ettervirkninger fra minner av Sibelius-sanger og finlandssvenske dikt». Også EP-en «Demanten» (2022) bød på improviserte varianter av sanger av Jean Sibelius.
På Symfoni fra 2024 medvirker som nevnt Morten Qvenild. Her hører vi blant annet re-komponerte versjoner av romantiske lieder etter Richard Strauss, Alma Mahler, Sergej Rachmaninoff, Richard Wagner og Gustav Mahler. Begge utgivelsene er også samlet på en dobbel vinyl-utgave.
– Jeg tror mitt favorittspor fra platene er «Ikke syng» fra Symfoni, sier Sigurd Ytre-Arne avslutningsvis.
– Jeg har ikke så mye kjennskap til «originalen», hverken på denne låta eller på de andre, men for meg holder det lenge med Live og Ingfrids versjon, som høres ut som den kommer rett fra hjertet.
– Og så er det utrolig fin lydbearbeiding, syns jeg.
Om du også vil lese en dyptloddende og visuelt lekker nettpresentasjon av prosjektet, anbefaler Ballade et besøk til denne siden hos researchcatalogue.net.
