Utforsker entreprenørtilværelsen
Hvordan kan man forberede studenter på musikerlivet i en tid der alt er i konstant forandring?
I en helt fersk rapport fra NIFU oppgir norske musikkstudenter at de opplever utdanningen sin som relevant for arbeidslivet. Ifølge rapporten oppgir få studenter at de er arbeidsledige etter utdanning, og at de generelt er godt fornøyd med det faglige innholdet. 64 % av respondentene oppgir imidlertid at de mener musikkutdanningen gir lite grunnlag for å utvikle entreprenør- eller gründerkompetanse.
Les også: NIPUs rapport
Les også: Misvisende å snakke om arbeidsledighet? (Artikkel i Musikkultur)
Men de siste årene har flere av musikkutdanningsinstitusjonene satt entreprenørskap for musikere på timeplanen. NTNUs institutt for musikk er intet unntak – her har førsteamanuensis Eldbjørg Raknes, selv jazzsangerinne, komponist og gründer, bygd opp faget som favner både bachelor- og masterstudenter fra klassisk- og jazzmiljøet..
Selv om musikkstudentene er en heterogen gruppe, må de alle stille seg de samme spørsmålene: Hvem er jeg? Hva vil jeg? Etterhvert også: Hvordan kan jeg få det til, spør — og forklarer — Raknes.
— Studentene skal konkretisere og sette ord på dette for andre enn seg selv. Hva er det de har lyst å spille og jobbe med – og hvordan? Hva er drømmen deres?
— Det er ikke så lett å vite hva man vil gjøre om fem år?
— Nei, det er ikke lett i det hele tatt. Det dreier seg om å spenne opp en drøm. Er det en realistisk drøm? Finnes det noe som er urealistisk? Og: Hva er mine drivkrefter?
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
#gallery-28 {
margin: auto;
}
#gallery-28 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-28 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-28 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Eldbjørg Raknes vil få belyst helheten i et musikerliv. Foto: Claudia Bätcke
Ledige stillinger
Gjester
I faget møter studentene en rekke gjester fra musikkbransjen, blant annet fra Trondheimssolistene, Rikskonsertene og DKS i Sør-Trøndelag, Trondheim Jazzfestival og Trondheim Kammermusikkfestival.
Når jeg lister meg inn i auditoriet i et øyeblikk der det egentlig skulle ha vært pause, foregår en engasjert diskusjon om konsertprising mellom studentene, Raknes og musikerne Paal Nilssen-Love og Susanna Wallumrød. Skal man spille mer eller mindre gratis for å nå et publikum? Eller kreve en reell betaling som gjenspeiler arbeidet, selv om man da risikerer at færre kommer?
Det finnes ingen fasitsvar, bare individuelle tilnærminger. Derfor inviterer Eldbjørg Raknes mange forskjellige gjester fra det hun kaller ”den virkelige verden der ute”.
— Spørsmålet til alle er: Hva gjør dere – hvorfor og hvordan? Hva er veien inn for oss musikere? Hvordan får man oppdrag for DKS, Rikskonsertene, i Trondheimssolistene, på en festival? Hva tjener man? Hva er en bra mail og hjemmeside i deres øyne? Hvor plukker de opp det som gjør at de tar kontakt?
— Jeg ber alle gjester om å presentere seg selv, sin historie, forteller Eldbjørg. – Studentene oppfordres også til å spørre – ingen spørsmål er er for store, ingen for små.
På gjestelista står også en regnskapsfører, en kultur- og kommunikasjonsprofessor, en webdesigner og en spesialist på sosiale medier.
#gallery-29 {
margin: auto;
}
#gallery-29 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-29 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-29 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Musikeroppgaver, ifølge Raknes.
Administrativ tilværelse
For det er mye å forholde seg til i musikertilværelsen. Flybilletter og overnattingssteder skal bestilles, man skal ta vare på egen nettside og på profiler i sosiale medier, prosjektsøknader skal skrives, kunder faktureres, intervjuer gis, osv. Disse tematiseres ikke bare i møtet med fagfolk, men også i samtalene med andre musikere som Nilssen-Love og Wallumrød.
Hvor mye energi skal man for eksempel bruke på sosiale medier? Når bruker man norsk og når bruker man engelsk? Hvor tilgjengelig og synlig skal en Facebook-profil være? Raknes forteller hvordan en journalist en gang presset henne til å uttale seg om et bestemt tema, ellers ville han klippe og lime fra hennes Facebook-side. Wallumrød forklarer hvordan hun bruker sosiale medier for å diskutere kulturpolitiske temaer som for eksempel strømming. Nilssen-Love forteller om sine erfaringer med Facebook-kommunikasjon i Etiopia der han har jobbet mye, men at han ellers er lite aktiv på Facebook. Igjen finnes det ingen fasitsvar, bare individuelle tilnærminger og behov.
Paal Nilssen-Love (i midten) og Susanna Wallumrød (t.h) forteller om sine erfaringer. Foto: Claudia Bätcke
Komplekse karrierer
Et mål i Raknes’ opplegg er å få belyst helheter i ulike profesjonelle musikerliv. Nilssen-Love er musiker, komponist, bandleder, festivalsjef, produsent, underviser og har eget plateselskap. Wallumrød er musiker, komponist, tekstforfatter, bandleder, har eget plateselskap, er styregrossist og aktiv kulturdebattant. Begge jobber internasjonalt.
— De fleste musikkstudenter i dag har et mangfoldig og sammensatt musikkliv foran seg. Og i tillegg til å forme sitt eget levebrød, vil de også være med og forme kulturen i feltet og musikkens plass i samfunnet. Vi er en del av en større helhet – også om jobben er i et symfoniorkester. Enhver musiker kan skinne og virke på unikt vis. Men det fordrer ambisjoner, masse hardt arbeid og guts. Og utvikling av bevissthet rundt kommunikasjon, drivkraft, prioriteringer, valg, tid og penger – musikalsk og markedsmessig, over tid. Selvinnsikt og feltoversikt kan være oppsummerende stikkord, mener Raknes.
Fag som prosess
Det mest påfallende med faget er at det ikke er låst, men åpent for nye gjester og temaer.
— Jeg evaluerer hele tida – meg selv, kunstnerisk, dette opplegget, alt. Det meste er planlagt for de neste timene. Men det kan være at helt nye ting kommer inn. Studentenes respons og tilbakemeldinger, blant annet gjennom de organiserte referansegruppene vi har på instituttet, er selvsagt også viktig for å forme og utvikle faget kontinuerlig, sier Raknes.
Fagets konstante forandring gjenspeiler forandringene som skjer i musikkverden. Med utgangspunkt i mye hardt arbeid blir det mulig å tilnærme seg musikertilværelsens problemstillinger på en måte som kan minne om jazzmusikernes improvisasjon.
Eldbjørg Raknes presenterer entreprenørfaget på åpningen av CEMPE, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, NMH, den 14.mai.
