Bør entreprenør-begrepet brukes av og om norske kunstnere og musikere?

Dette var spørsmålet ordstyrer Anne Brit Gran, som er leder ved BIs senter for kreative næringer, oppfordret de fem paneldeltagerne til å forsøke å besvare under BIs entreprenørskap-seminar på by:Larm.

De siste årene har kulturpolitikken fokusert kraftig på forretningsutvikling i skjæringspunktet mellom kultur og næring. Statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Borgundvaag (H) åpnet med å forklare hva departementet legger i begrepet.

– Når en kunstner skal tjene penger, handler entreprenørskap om hvordan du kan skalere produktet ditt på en slik måte at så mange som mulig kan kjøpe det. Vi mener ikke at alle kunstnere skal skape kunst som det private markedet kan tjene penger på. Men vi mener at den verktøykassa næringslivet har til rådighet kan brukes av kunstnere, sa Borgundvaag, som omtalte musikkfeltet som den delen av kulturlivet som er lengst framme innen entreprenørskap.

Verktøykassa næringslivet har til rådighet kan brukes av kunstnere, mener statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag. Foto: Ilja C. Hendel
Verktøykassa næringslivet har til rådighet kan brukes av kunstnere, mener statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag. Foto: Ilja C. Hendel

Tvilende til begrepet
Men Kunstnerundersøkelsen 2013 viser at norske kunstnere og musikere er skeptiske til å bruke begrep fra næringslivet. Bare 12 prosent av musikerne svarer at de ser på seg selv som entreprenør og kunstner. 77,1 prosent anser seg som kunstnere.

BI-professor Sigrid Røyseng, som var redaktør for boka «Kulturelt entreprenørskap» i 2009, er tvilende til om entreprenør-begrepet egner seg i kulturlivet.

– Det er mye snakk om kreative næringer, kulturelt entreprenørskap og opplevelsesnæring. Alt dette koker ned til forholdet kultur og penger, og at penger er en knapphetsressurs i kulturlivet, sa Røyseng.

Det ligger det noen tyngre strukturer som skaper mening for alle som er ute i feltet, og som veier tyngre enn forretningstenkningen, mener hun.

– Penger er ikke en nøytral størrelse i kulturfeltet. For noen er å tilpasse produktet sitt til et marked ålreit, for andre er det helt i strid med motivet. Viljen til å leve på et materielt minimumsnivå blant norske kunstnere er veldig stor. Det handler om at å jobbe med det man liker gir en nytelsesverdi og en frihet. Også mange av dem som åpner for mer kommersiell tenkning tar forbehold.

Penger er ikke en nøytral størrelse i kulturlivet, sier Sigrid Røyseng.
Penger er ikke en nøytral størrelse i kulturlivet, sier Sigrid Røyseng.

Margit Klingen Daams i Innovasjon Norge ønsker å jobbe for en forenkling av språket i grenselandet mellom kultur og næring.

– Vi snakker om språk. Gründer og etablerer-verden blir veldig utilgjengelig på grunn av ordbruken. Kanskje det skal hete vekst og ikke skalering. Vi bør ikke presse begreper ned over hodet på folk, sa Daams.

– Integrer faget i utdanningene
Flere av paneldeltagerne vektla kunstutdanningenes betydning, og at disse har et særlig ansvar for å hjelpe studentene til å tilpasse seg og forstå den økonomiske virkeligheten de møter.

Bare 4 prosent av kunstnerne som er intervjuet i Kunstnerundersøkelsen 2013 oppgir at de har separat utdanning i økonomisk-administrative fag. 1,5 prosent oppgir at de har utdanning innen entreprenørskap og forretningsutvikling.

Flere musikkutdanningsinstitusjoner utvikler nå egne studietilbud innen entreprenørskap.

Gründer og etablerer-verden blir veldig utilgjengelig på grunn av ordbruken, mener Margit Klingen Daams.
Gründer og etablerer-verden blir veldig utilgjengelig på grunn av ordbruken, mener Margit Klingen Daams.

 

– Det er bra at for eksempel NMH nå tilbyr et årsstudium. Men jeg er opptatt av at dette bør tilbys også i den ordinære utdanningen, sa Bjørgulv Borgundvaag, som selv er utdannet sanger ved Norges Musikkhøyskole.

Sigrid Røyseng sa seg delvis enig.

– Vi vet at utdanning er veldig viktig for hvordan vi sosialiseres til de yrkesrollene vi har. Hvis man ønsker å sosialisere kunstneren inn i en annen rolle, bør vi integrere faget i grunnutdanningen. Men den grunnleggende problemstillingen er hva vi ønsker at kunstneren skal være i samfunnet.

Ufrivillig entreprenørskap
Statssekretær Bjørgulv Borgundvaag mener at særlig ett funn i notatet ”kunstnere og bedriftsmarkedet” som Anne Brit Gran utarbeidet for Kunstnerøkonomiutredningen er illustrerende: Over halvparten av kunstnere som har hatt oppdrag for bedrifter med kreative prosesser fant prosessen kunstnerisk stimulerende, mens mindre enn 10% av dem som ikke hadde slik erfaring oppgav at det var fordi det kunne påvirke den kunstneriske integriteten negativt

Les også: Platekontrakt henger høyt

– Det er interessant å se at det finnes såpass mye ufrivillig gründerskap. Mange snakker om å ha integritet nok til ikke å måtte ta på seg den økonomiske hatten. Men hvis man ufarliggjør begrepene, så kan man i hvert fall gi flere muligheter og tilgang til en nyttig verktøykasse, sa Marit Daams.

Det er viktig at kulturnæringene selv tar eierskap til hva entreprenør-ordet skal bety, mener ass. Professor ved Innovasjon og entreprenørskap på BI Thomas Hoholm.

– Man står i konfliktforhold mellom kulturfeltets og næringslivets roller. Næringslivets logikk er veldig sterk, og den kan lett sluke kulturlivet og svekke kulturlivets rolle, sa Hoholm.

Kulturnæringene bør selv ta eierskap til hva entreprenør-ordet skal inneholde, mener Henning Hoholm. Foto: BI.
Kulturnæringene bør selv ta eierskap til hva entreprenør-ordet skal inneholde, mener Thomas Hoholm. Foto: BI.

Men å tjene mye penger er sjelden hovedmotivasjonen, uansett hvilken bransje folk starter opp i, påpekte han.

– Som oftest handler entreprenørskap om å holde på med det man har lyst til å realisere, sa han, og nevnte evnen til å strukturere kaotiske prosesser som den viktigste egenskapen for entreprenører – uansett bransje.

Kristusmystikken
Gitarist i metallbandet Borknagar, Jens Fredrik Ryland, fortalte om hvordan han ser på forholdet mellom å jobbe som entreprenør og utøvende musiker. Ryland har studert entreprenørskap på BI, og han var med å starte opp Infernofestivalen i 2001.

– Artister og band er gründere i min verden. Men man kan ikke fremstille seg selv som en forretningsmann hvis man skal være musiker. Da mister man respekt. Det er likevel nødvendig for musikere å tenke som entreprenører. Den norske debatten fører til at vi snakker om hvilke statlige fond man kan få penger fra, og ikke om publikum, sa Ryland.

– Bordieus innsikt om «kristusmystikken» står seg: For å beholde kredibilitet må du vise at økonomiske kriterier ikke er det viktigste. Men samtidig er det sånn at hvis man først har etablert en kredibilitet, så er det legitimt å tenke mer kommersielt etter hvert, sa Røyseng.

Har vi 20.000 kulturentreprenører her i landet, spurte Anne Britt Gran.
Har vi 20.000 kulturentreprenører her i landet, spurte Anne Britt Gran.

20.000 kulturentreprenører
Mot slutten av debatten utfordret Anne Brit Gran panelet til å lage noen klarere skiller: Har vi 20.000 kulturentreprenører her i landet? (Ifølge Kunstnerundersøkelsen 2013 er det 17.700 aktive kunstnere med medlemskap i en kunstnerorganisasjon i 2014 red. anm). Er alle entreprenører, eller trenger vi hjelpefunksjoner? Og er det intensjonene eller den økonomiske gevinsten som avgjør?

Flertallet i panelet svarte ja på det første spørsmålet. Sigrid Røyseng foretrakk begrepet «mikroentreprenører», mens Thomas Hohum var skeptisk til å bruke entreprenør-begrepet i det hele tatt.

– Ordet signaliserer at det kommersielle er det viktigste. Skal du operere på en kommersiell arena må du alltid tilpasse deg noens behov. Det skaper enten kompromisser eller friksjon, sa Hohum.

– Jeg er mer opptatt av hva som ligger i verktøykassa. Den skal vi bruke mer, men ikke for alle. Og det dreier seg om å skaffe seg finansiering, utvikle noe noen er villige til å betale for, og å tilpasse det man har i samspill med dem som bruker det, sa Hoholm.

Ønsker å skille klarere
Panelet og delegatene i salen diskuterte også hvorvidt man sauser sammen begreper rundt kunstnere og økonomiske vilkår.

– Jeg tror ikke vi kan skille kunstnerøkonomi og kunstnerisk entreprenørskap helt, men det er likevel forskjellige ting, sa Bjørgulv Borgundvaag, med henvisning til at det ene dreier seg om hva du formidler, det andre om hvilke økonomiske forutsetninger du har som kunstner.

Jurist og tidligere konstituert Gramart-leder Christian Wadahl Uhlen, som var en av delegatene i salen, foreslo et klarere skille mellom innovasjon og distribusjon.

– Jeg tror vi bør se på innovasjon på produktet på den ene siden, samtidig som vi blir flinkere til å se på formidling på den andre siden. I næringsrettet kultur kan man gjøre dette uten blygsel og skam. Men også innen rendyrket romanseopera kan du bli flinkere til å utnytte mulighetene som ligger der.

*

BI arrangerte seminar om entreprenørskap på by:Larm 5. mars. I panelet satt professor i Kultur og ledelse på BI Sigrid Røyseng, Ass. Prof. Thomas Hoholm ved Innovasjon og entreprenørskap på BI, statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Borgundvaag, Margit Daams i Innovasjon Norge og Jens Fredrik Ryland, metallgitarist og tidligere BI-student. Professor Anne-Britt Gran, som er leder for BIs Centre for Creative Industries, var ordstyrer og hadde plukket ut panelet.

Kunstnerundersøkelsen 2013
– Utarbeidet i 2015 av Telemarksforskning (på oppdrag fra Kulturdepartementet).

– Nesten 80 prosent av norske kunstneres kunstneriske inntekter kommer fra markedet (i form av offentlig og privat salg eller lønn).

– Nesten 60 prosent av norske kunstnere er hovedsakelig selvstendig næringsdrivende. Kunstnerisk inntekt blant disse var i snitt 143.000 kr. i 2013, og den totale inntekten 366.000. Kunstnerisk inntekt er dobbelt så høy for faste ansatte som for selvstendig næringsdrivende.

Musikere, sangere og dirigenter er blant kunstnergruppene hvor det påvises en klar trend i retning av å hente mer inntekt fra annet arbeid enn det kunstneriske. Jo mer inntekt fra ikke-kunstnerisk virksomhet en har, jo mindre er inntektene fra kunstnerisk og kunstnerisk tilknyttet virksomhet.

– 77,1 prosent av norske musikere anser seg selv som kunstnere, 12 prosent som kunstner og entreprenør. Blant alle kunstnergrupper sett under ett svarer 75,7 prosent at de betrakter seg selv som kunstnere og 11,5 prosent sier at de er både kunstnere og entreprenører.

 

– Undersøkelsen indikerer at andelen som betrakter seg selv som både kunstnere og entreprenører vil stige noe med tiden.

Publisert:

Del: