Mange arrangementer innen kultur og idrett genererer betydelig miljøskadelig avfall og giftige utslipp. Bransjen kan endre på dette med enkle grep, skriver Ståle Sørensen og Herman Ekle Lund i Miljøpartiet de Grønne.

© Aslaug Olette Klausen

I disse dager valfarter hundretusener av nordmenn til snøkledde stadionanlegg i Drammen, Oslo, Trondheim, Lillehammer og Vikersund for å heie fram våre vinterhelter til nye triumfer. Eliteserien sparker i gang fotballen på lørdag, med over 50 000 tilskuere ringside nesten hver helg helt fram til advent. Sesongen til utendørsfestivalene, stadionkonsertene og folkefester som 17. mai, St. Hans og de lokale markedsdagene er like rundt hjørnet.

I følge Norsk Kulturbarometer 2016 besøker gjennomsnittsnordmannen 24 ulike kulturtilbud i løpet av året. “Konserter” er sammen med “kulturfestival” den mest populære aktiviteten, og “idrettsarrangementer” ligger like bak. Omlag en tredel av dette er igjen utendørsarrangementer.

Dessverre følger avfalls- og utslippsmengden hånd i hånd med antall publikummere. Alt for lite av avfallet havner i (riktig) avfallssortering, og en relativt liten andel kan materialgjenvinnes.

Arrangementenes serveringstilbud er også preget av mye fast-food, og dermed rødt kjøtt. Storfe krever ti ganger så mye ressurser å produsere som andre kjøtt- og meieriprodukter, og er blant de aller største Co2-verstingene.

I tillegg kreves det en hel del strøm for å drifte høyttaleranlegg, barer og griller, og mange arrangementer bruker forurensende aggregater for å generere dette.

Ståle Sørensen Foto: Miljøpartiet De Grønne

Avfallsmeldingen glemte arrangørbransjen
Regjeringen leverte i januar den såkalte avfallsmeldingen til Stortinget. Her nevnes mange gode tiltak. Blant annet fokuseres det på indirekte arrangementsforurensning i form av gummigranulat fra kunstgressbaner, som De Grønne har tatt opp ved en rekke anledninger. Det estimeres at 1500 tonn (!) mikroplast forurenser samfunnet årlig via avrenning og at de små gummikulene “blir med hjem” i klær og sko fra fotballcuper. Vår nye klima- og miljøminister satte i februar i gang Miljødirektoratet med å utarbeide regler rundt dette.

Men, kultur- og arrangementslivet er ikke nevnt som aktør med et eneste ord i avfallsmeldingen. Arrangørene står for et stort forbruk som de bør ansvarliggjøres for. Samtidig mener vi at det offentlige i større grad kan hjelpe dem til å utnytte mulighetene de har til å spre holdninger og endre atferd hos sitt publikum.

Sett krav til sponsorer og leverandører
I Drammen har De Grønne fått de andre partiene med på å ta dette på alvor, ved å gå inn for å etablere et prosjekt for bærekraftige festivaler, der arrangørene av de store arrangementene i byen skal delta.

I dette og liknende prosjekter må det stilles klare krav til arrangørenes partnere, sponsorer og underleverandører om grønt fotavtrykk i drift og leveranse! Kan pilsen serveres i resirkulerbare glass? Kan artister transporteres i elbiler, og festivalens materiell leveres med miljøvennlig transport? Finnes det gjenvinnbare og nedbrytbare varianter av forbruksmateriell som strips, kontorartikler, plakater, dopapir og gaffatape?

Arrangørene må være så offensive at de avviser aktører som ikke er villige til å ta ansvar. Norske festivaler og arrangementer omsetter for flere milliarder årlig og en stor andel av dette blir naturlig nok brukt på å betale leverandører for ulike varer og tjenester. Hvis bransjen setter slike krav så vil det sende et sterkt signal som kan spre seg til andre segmenter av samfunnet.

Å utfordre sponsorer på å lage kreative, grønne samarbeidsprosjekter kan i tillegg gi store kommersielle gevinster for begge parter. Gode foregangseksempler på dette er Øyas flotte samarbeid med Hafslund om å legge strømmen i bakken, Miniøyas kildesorteringsprosjekt med Renovasjonsetaten og flere festivalers samarbeid med Sykkelaksjonen. Både kommersielle bedrifter, offentlige virksomheter og interesseorganisasjoner melder om betydelige omdømme- og/eller salgseffekter som følge av innovative miljøsponsorater.

Herman Ekle Lund Foto: Privat

Et tillitsforhold som kan påvirke holdninger og atferd
Mange arrangører melder om at publikum handler billetter tidligere og tidligere på året – uten å kjenne til komplett program, værmelding eller hvilke venner som skal dra. Denne gledelige trenden indikerer en økende tillit mellom arrangement og publikum, som igjen forsterkes av nye positive opplevelser. Samtidig gjør digitale kommunikasjonskanaler og moderne markedsføringsteknologi at arrangørene enkelt kan nå direkte ut til gjestene med reklame og informasjon.

Denne kombinasjonen av tilgang og tillit gir arrangørene en unik mulighet til å “utdanne” målgruppa i gode holdninger, og endre atferd. Og det er kommunikasjon publikum ønsker å høre – i Øyafestivalens siste publikumsundersøkelse meldte 78 % om at det er “viktig å redusere eget kjøttforbruk” og hele 84 % “velger økologisk mat når de kan”. Analysebyrået Nielsens verdensomspennende undersøkelse fra 2015 dokumenterte at over ⅔ av de spurte ønsker å betale mer for “bærekraftige merkevarer og tilbud”.

Interesseorganisasjonen Sponsor Insight forteller at sponsing har blitt den nest største mediekanalen i Norge, med over 7 milliarder i omsetning i 2016 og 18 % markedsandel,- kun slått av digital annonsering. Norske organisasjoner bruker nå mer penger på å markedsføre seg gjennom sponsing av festivaler og arrangementer, enn på reklamefilmer i TV og annonser i papiravisene.

Når aktører i 2018 går inn med penger i sponsorater, så ligger det klare forventninger om at investeringene skal gi konkret avkastning. Den direkte kontakten med publikum som festivalene kan tilby sine partnere, legger grunnlaget for dette, og er blitt et naturlig krav i moderne sponsoravtaler.

La oss starte med å justere tildelingskriteriene til Kulturrådet og de lokale kulturetatene slik at miljøvennlig drift blir et krav for å motta arrangementsstøtte.

Her har arrangørene muligheten til å velge seg partnere som ønsker å spre grønne budskap og å selge grønne produkter, og si nei til de som ikke gjør det. Markedet er der – det er mer enn nok av bedrifter og organisasjoner der ute som trenger grønne markedskanaler. La oss her skryte av Bislett Games, som i 2017 viste at det var mulig – de lyktes med å gjøre sitt eget “grønne skifte” og erstattet oljespons med aktører som Zero, Norsk Gjenvinning og Ruter.

Det offentliges rolle
Prosjekter som det vi skal i gang med i Drammen, bør også inkludere økonomiske incentiver til arrangører som velger å satse på denne måten.

La oss starte med å justere tildelingskriteriene til Kulturrådet og de lokale kulturetatene slik at miljøvennlig drift blir et krav for å motta arrangementsstøtte. Men i tillegg ønsker vi i Miljøpartiet de Grønne å opprette en statlig støtteordning som forsterker grønne samarbeidsprosjekter mellom arrangør og sponsor. Klarer du å få med det lokale energiverket på å betale for å legge faststrøm i festivalparken, ja, så spytter staten inn den samme summen. Dette vil gi en rimeligere inngangsbillett for bedrifter som ønsker å bli med på modige, grønne arrangementsprosjekter, og slik også bidra til potensiell økt omsetning, med grønn og god samvittighet i bånn. Dette er grønn kulturpolitikk i praksis.

Ståle Sørensen er gruppeleder for Miljøpartiet de Grønne i Drammen
Herman Ekle Lund er styremedlem for Miljøpartiet de Grønne Drammen, Nedre Eiker og Svelvik

Publisert:

Del: