– Mange har fortalt meg at de har blitt veldig overrasket over at plateselskapene betaler for Platekompaniets “anbefaler”- annonser, og at Topp 15- listeplasser visstnok er noe man må betale for hvis man blir tilbudt en plass. Men da jeg fikk vite det, ble jeg ærlig talt ikke særlig overrasket, sier Ivar Chr. “Ravi” Johansen i dette åpenhjertige intervjuet om det å være en stor artist på et lite selskap – og deres forhold til Platekompaniet. Ravi & DJ Løv ligger for tiden på 7. plass på VG-lista, og er aktuelle med sitt debutalbum, “Ravi & DJ Løv lekr butik”, den 15. mars. Ravi supplerer dessuten med sin egen “subjektive og inhabile” Topp 19-liste.

Ravi under vann (2003)

Av Knut Steen

— Forbrukeren i dagens samfunn må ta et personlig ansvar for å ta all kommunikasjon med en kritisk sans, og spesielt alle former for annonsering, mener Johansen, og forklarer hvordan han tror mange oppfatter Platekompaniet:

— Saken her, er at med gode priser, smart annonsering og gode musikkvalg har Platekompaniet faktisk klart å skape en nærhet mellom kundene og seg selv som er ganske enestående. Mellom linjene i profilen deres kan man lese “Hei, fattige student, vi er på lag, og sammen skal vi kare til oss masse god musikk billig”. Når Ballade retter søkelys på annonseringen deres, er det fare for at dette intime forholdet mellom kjøper og selger blir brutt ned.

Men er dette et riktig bilde, slik du ser det?

— Det er vel mer en form for merkevarebygging; selskapene blir med på denne grooven, får det hyggelige Platekompani-lyset rettet mot seg og sine produkter, og det eneste problemet er forbrukerens naivitet, mener Johansen, som samtidig anbefaler andre, mer nøytrale røster om man er ute etter en like uhildet anbefaling:

— Jeg går heller til Narvesens bladhyller eller på nettet når skal jeg skaffe meg informasjon om en ny plate. Er det råd jeg er ute etter, hadde jeg ikke gått til Platekompaniet, de er ikke en troverdig konsulent, men en selger som alle andre. Da er det bedre å gå til uavhengige musikkritikere i aviser.

Tror du dette er en gjengs oppfatning, eller har du inntrykk av at mange bruker Platekompaniet som et kompetansesenter for musikk?

— Hvis noen ikke skjønner at annonseanbefalingene fra og listene i enhver butikk er farget av en kommersiell agenda, da er det en god ting at Ballade skriver om det. Men da er det også noe galt med skoleverket – hvis man ikke tar til seg annonsering med en klype salt, nå som man blir beskutt med info fra alle kanter. De som har sett på Platekompaniet som en god venn, bør kanskje revurdere. Platekompaniet er på ingen måte en stor stygg ulv, men en kommersiell aktør som alle de andre butikkene i gata.

Samtidig som Johansen oppfordrer til edruelig vurderingssans fra platekjøperne, uttrykker han også lettelse over at det er Platekompaniet som er den store kjeden – hvis det først skal være en plategigant i Norge.

— Sammenlikner man med Rimi, som lager Hakon-øl, Hakon-brus, Hakon-spagetti og så videre, forårsaker i alle fall ikke Platekompaniet mindre bredde. De er flinke til å skape spenn i annonseringen, så skal man først overlate denne oppgaven til en platekjede, har i alle fall Platekompaniet et bredt utvalg av musikk å presentere meg for, som er mye bedre enn andre kjeder som har et langt strammere utvalg og færre titler.

Synes du Platekompaniet har et ansvar i å forklare hva “anbefaler”-annonsene og Topp 15-listen representerer, eller er det forbrukerens fordømte plikt å gjenkjenne reklame når de ser den?

— Det hadde kanskje vært redelig av Platekompaniet å komme med slike opplysninger, men noe som slår meg, er hvor mange Topp 10, 15, 20 og 40-lister som sirkulerer der ute. Jeg var nylig inne på nettsiden til Universal, som har en topp 10-liste liggende på forsiden. Det var selvfølgelig en liste som bare inneholdt Universal-artister.

— Mitt tips er: Les gjerne listene, men se hvem som står bak dem. Petre har også en liste, den er det fem mennesker i den samme kanalen som står bak. Jeg og vennene mine utveksler lister hele tiden, sånn som “beste indie-skiver fra 90- tallet”. De er morsomme og ofte informative, men jeg noterer meg også hvem av vennene mine som har skrevet lista. Dette vil, både på offentlig og personlig plan, alltid bli en blanding av subjektivitet og objektivitet, habilitet og inhabilitet – det er veldig mange lister i sirkulasjon nå om dagen…

Betyr “anbefaler”-annonser og Platekompaniets Topp 15 noe som helst for Ravi & DJ Løv som artister og NOK Records som lite plateselskap?

— Jeg har ringt til Platekompaniet, og vi hadde et møte på det i NOK i går. Vi har bestemt at vi i utgangspunktet ikke slenger oss på noe Platekompani-annonsering. Dette er ikke fordi vi ikke vil, men Ravi & DJ Løv kommer med debutalbumet vårt 15. mars, som vi også har laget single og video til. Det betyr store utgifter og lite inntekter foreløpig, derfor er det ikke økonomisk forsvarlig for oss å komme med store annonseringspakker nå.

Ravi forteller også at dette kan ha noe med image og stil å gjøre.

— Vi er et tomanns plateselskap som gir ut en én artist, og er usikre på om “stor stil” med Platekompani-anbefaling er vår stil. Ravi som soloartist har alltid truffet lytteren direkte, “Utadæsjælopplevelse” kom samtidig som videodemokratiet med Svisj og ZTV, og vi hadde null i markedsføringsbudsjett.

Johansen understreker samtidig at han er ny i markedet, og åpen for forslag:

Dette betyr ikke at vi ikke er i dialog med Platekompaniet, men det jeg sier her i Ballade er det samme jeg har sagt til dem. Vår distributør Voices Of Wonder anser oss som en hovedsatsing, og er i dialog med Platekompaniet hver dag. Kommer noen og forteller meg at jeg er en dust som ikke bruker Platekompaniet til å annonsere for oss, fordi vi kommer til å selge mange flere plater med deres hjelp, er jeg åpen for å revurdere oppfatningen min, sier Ivar Chr. “Ravi” Johansen.

Til slutt vil han gjerne dele sin definitive musikkliste med oss – subjektiv og inhabil som få. Den er trykket i Dinamo Forlags bok “111 skiver vi liker” tidligere, men er her supplert med utfyllende begrunnelser fra listeforfatteren. Boken er tidligere anmeldt i Ballade, anmeldelsen finner du her:

RAVIS LISTE – THE ONE AND ONLY

1. The Velvet Underground Underground – VU
Sleit mellom “…and Nico” (mest arty og grensesprengende) og “The Velvet Underground” (som i større grad appellerer til pop-øret mitt og lytterlysten). Så kom jeg på at den posthume samleren både er arty og fengende, selv om den kanskje ligger nærmest den selvtitulerte plata.

2. Sebadoh – Bakesale
Verdens beste skive fra verdens beste trio. Burde hatt med Harmacy også. Hakke hørt den eldre shiten.

3. Pavement – Brighten the Corners
Pavements fantastiske, halvgale evne til å være sæ sjæl, og være sæ sjæl på en fantastisk måte.

4. Nick Drake – Five Leaves Left
Feit musikk å ha dame te. Feit musikk å ha på øreklokkene når du står på ski på vidda.

5. Planet Bee – The Ray of Reversal
Ingen av dem fortjener takk, men dette er en takk til Tønsberg og Jazzå.

6. Miles Davis – In a Silent Way
Det kuleste lydbildet jeg kan tenke meg, kanskje ved siden av gitarveggen til Velvet.

7. Thorbjørn Egner – Dyrene i Hakkebakkeskogen
Skummelt det ekteparet på gården. Fantastiske arrangementer av Egil Monn-Iversen. Når det gjelder barne-surrealisme, så er nordmenn bortskjemt så det holder.

8. Wienerfilharmonien/Bernstein – Gustav Mahlers 5. symfoni
Det er med Mahler som Monn-Iversen – fantastisk evne til å få en bølagjeng av folk med gamle instrumenter til å låte sykt fett.

9. Oslo 13 – Off Balance
Spellemannpris-vinner fra ´89. Det var her jazzopprøret mitt i ungdomstida endte opp, og jaga starta. Hørte faktisk på den skiva i går – og det låt ganske jævlig ha ha ha. Men Nils-Petter Molvær er fortsatt ung og obskur, umulig å høre at denne pønk-trompeteren skal ha Elg i Solnedgang som tema for alt han gjør fra 1997 og utover.

10. Jøkleba! – Jøkleba!
Denne skiva har jeg ikke hørt på veldig mange år, jeg har mista den to ganger, it just wouldn´t stick, men jeg anbefaler den varmt, varmt, varmt. Råeste norske trioen ever.

11. Pet Shop Boys – Actually.
Jeg er svak for polert pop, og denne skiva er spekka. Rent tror jeg er favoritt-balladen min.

12. ABBA – Super Trouper
Et par låter er helt jævlige, for eksempel The Irish Piper med panfløyte. Men med de litt raske poplåtene, sånn som tittellåta, de er
killers.

13. The Beatles – Rubber Soul
Leverandørene av evige akkordprogresjoner, evige vokalharmonier, evige ditten og datten. Som stadig lever videre i nye band, enten det er A-Ha eller TJF, og stadig låter like fett.

13. Beastie Boys – Hello Nasty
Se begrunnelsen under Pavement. Dette er dette som er hip hop. License to … do whatever you want.

14. The Roots – Do You Want More?!!!??!
Jeg trengte noe svingende, organisk og hyggelig for å bli hekta på hip hop. Og jeg fikk det på et sølvfat.

15. Jan Erik Vold / Chet Baker – Blåmann! Blåmann!
Og Norges soleklare beste rapper, han begynte jeg å høre på i femtenårsalderen. Ingen svinger så mye over kontrabass og piano. Min venn Mats og jeg dumpa tilfeldigvis over en opptreden av godeste Vold på Blå en onsdag rundt første dag i advent – fy faen det var fett!

16. Depeche Mode – A Broken Frame
Hva er det de er kalt? Verdens dårligste band? De synger surt, og leiter seg fram på synthene sine under den skjøre vokalen, og det låter nydelig.

17. Sonic Youth – EVOL
Det ligger et eller annet vanvittig bra her, som jeg ikke helt får satt fingeren på. Det er litt det der med å orkestrere sin egen lyd – sånn som Monn-Iversen og Mahler. Også synes jeg SY er en av dem med tydeligst linje og holdning. De skrider frem som de stevner.

18. Eminem – 8 Mile Soundtrack
Burde kanskje ha bytta den ut med The Marshall Mathers LP. Godeste Marshall er så smart i sin musisering at jeg gir meg ende over. For en fyr. 8 Mile Soundtrack´et presenterer også 50 Cent, som kanskje ikke er like smart, men musikalsk, spør du meg.

19. Missy Elliott – So Addictive
Veit ikke hvor lenge jeg kommer til å huske denne skiva. Men jeg hadde hørt den rett før jeg skreiv lista, og ville ha med en markering av den umiddelbare lytteropplevelse, låta du faen meg får på hjernen, og som betyr mye for deg en kort periode. Husker ikke hva kongelåta på skiva heter en gang …

Publisert:

Del: