INNLEGG: Det er overraskende sterk kritikk som kommer fra selveste kulturministerhold i Ballade nylig, skriver direktør Ingrid Røynesdal i Oslo-Filharmonien.

Dirigent Vasily Petrenko med Oslo-Filharmonien, © Alexander Light Photography

Av Ingrid Røynesdal, administrerende direktør, Oslo-Filharmonien

Det er overraskende sterk kritikk som kommer fra selveste kulturministerhold i Ballade nylig, med bakgrunn i Norsk Komponistforenings (NKF) opptelling av minutter med musikk av kvinnelige komponister på orkestrenes repertoar. Retorikken artikkelen anlegger, påkrever svar.

Det historiske, klassiske musikkrepertoaret er svært mannsdominert og følgelig er andelen mannlige komponister på vårt repertoar fortsatt stor. Og tallene kan nok virke nedslående dersom man ikke kjenner konteksten.

I «Norsk Orkestermusikk», utgitt i forbindelse med Norsk Komponistforenings 100-årsjubileum i 2016, finnes det en 60-siders opplisting av utgitte verk skrevet av medlemmer i Norsk Komponistforening gjennom tidene. NKF har i de første 100 årene hatt til sammen 137 medlemmer som har skrevet orkesterverk: 14 kvinnelige og 123 mannlige. Vi har kun gjort enkle opptellinger, og det finnes sikkert feil i dette, men det gir likevel et bilde av det historiske bakteppet.

Vi telte de første 10 sidene og gjorde en gjennomsnittsberegning. Vi kom til cirka 1800 verk. Bare rundt 53 orkesterverk var skrevet av kvinnelige komponister, resten er skrevet av menn. Kvinneandelen historisk sett er med andre ord på rundt 2,9 %.

Ingrid Røynesdal, administrerende direktør i Oslo-Filharmonien, © CF Wesenberg, Kolonihaven.no

Hvorfor ikke 50/50
Samtidsensemblet BIT 20 hevder i en annen artikkel på ballade.no at det ikke er noe problem å lage et program med 50/50 kjønnsbalanse. Ja, om man utelukkende spiller samtidsmusikk og har relativt få produksjoner i løpet av et år, er dette ambisiøst, men mulig. Store symfoniorkestre har et mye bredere oppdrag, mange flere produksjoner, og den historiske (som i hovedsak betyr mannlige) musikken er kjernen og mye av årsaken til opprettelsen av våre virksomheter.

Vår programmering handler om massevis av puslespillbrikker og en stor vifte av ulike ambisjoner og hensyn. Jevnt og trutt vil vi hente inn minutter i NKFs minuttstatistikk. Men det vil, av naturlig årsaker, likevel være en stund til det gir stor uttelling på kjønnsvekten. Det skyldes ikke manglende ambisjoner. Men vi kan verken endre historien – eller trylle.

Historiske perler
Vi har brukt mye tid de siste årene på å finne frem gode verk av kvinnelige, historisk komponister. I 100-årssesongen vår har vi programmert verk av Lily Boulanger og Pauline Hall som sjelden spilles, og nylig fant vi et helt ukjent verk i et arkiv av den norske komponisten Hanna Marie Hansen som knapt noen hadde hørt om. Det opplevdes som viktig og inspirerende, selv om det knapt gir utslag på NKFs minuttstelling. Sammenlignet med en Mahler-symfoni, er dessverre alle disse verkene nær sagt over på sekundet.

Rekruttering
Kvinneandel er også et sentralt tema når vi bestiller verk. Men vi må også fortsette å bestille av menn. Vår største bekymring i dette feltet er at de fremste skapende begavelsene, både menn og kvinner, i fremtiden ikke vil velge å fordype seg i orkesteret som medium, som jo er en spesialkompetanse.

Vi må bidra til å inspirere og utvikle de fremste, egenartede stemmene, uavhengig av kjønn. Vi involverer oss derfor i hele rekrutteringskjeden. I SATS-prosjektet for unge komponister på Majorstuen skole er det 50/50 gutter og jenter. I ung.kom-prosjektet for videregående skoler som vi har gjort sammen med NKF, er det mange som får sitt første skapende møte med orkestret. Og sammen med Music Norway valgte vi en kvinnelig komponist i lanseringsprogrammet KUPP i 2019.

Ikke endimensjonal utfordring
Vi i Oslo-Filharmonien mener at det ikke er riktig å stirre blindt på én dimensjon ved dette feltet, som jo tross alt har god fart og god retning. Eller for å illustrere med tall: Av 15 bestillingsverk i jubileumssesongen er 4 av kvinnelige komponister, med andre ord en vesentlig høyere andel kvinner enn det som finnes blant NKFs medlemmer.

Det burde betrygge regjeringen om at vi er på riktig vei. Og samfunnets kompleksitet, sosialt og kulturelt gjør at vi fremover må holde minst like mye oppmerksomhet på andre strukturelt begrensende elementer enn kjønn – i hele rekrutteringskjeden.

Publisert:

Del: