Orkestrene: Vi er ikke gode nok på kjønn

Den store Repertoarundersøkelsen kom denne uka. Den viser at norske orkestre kun har tre prosent musikk av kvinnelige komponister på sine repertoar.

Gamle verk skrevet av menn
En av fem norske komponister er kvinner, men verkene deres blir lite spilt. De store orkestrene spiller minst ny musikk, og færrest kvinner, skreiv Ballade tirsdag. Tilsammen 13 norske store orkestre og mindre ensembler er sammenlignet over fire år. I fire av fem tilfeller spilte de musikk som regnes som gammel (skrevet for over 30 år siden). Og altså forsvinnende lite musikk komponert av kvinner.
– Det ligger en utfordring til institusjonsorkesterne i akkurat andelen ny musikk, særlig når du ser det i sammenheng med andre mål, spesielt kjønnsbalanse. Det er en klar sammenheng: Når det spilles mer ny musikk, bedres kjønnsbalansen, sa Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening. Han vil ha rammer fra det offentlige som belønner programmering av ny musikk og kjønnsbalanse. Det er de mindre og frie ensemblene som driver de positive trekkene sterkest, mener han.

– Mer å gå på
Stavanger Symfoniorkester (SSO) registreres med fra 0,8 prosent ett år, til toppen 2,5 prosent kvinneandel. SSO sier at de imøteser repertoarundersøkelsen og det de ser på som interessante funn.
– Vi erkjenner at vi har mer å gå på og at bevisstgjøring må til løpende i orkesterets programråd, mener kommunikasjonssjef Cecilie Christ i Stavanger.
– Vi stiller oss positive til insentivordninger fra det offentlige som bidrar til økt fokus og bevisstgjøring rundt kjønnsbalanse i repertoar.

Stavanger Symfoniorkester (Foto: Pressefoto, Stavanger Symfoniorkester)

– Vi registrerer at SSO ikke ligger så høyt på andelen av kvinnelige komponister, men tror at så lenge det fortsettes med å ha fokus på å framføre ny norsk musikk, vil kvinneandelen øke i takt. Det er naturlig at de mindre ensemblene som Cikada, Oslo Sinfonietta og BIT20 har en høyere framføringsandel, da det kan være lettere å bestille, få støtte og iscenesette urfremføringer med mindre besetning, og komponeringshorisonten er kortere, skriver Christ i en e-post til Ballade.

Ikke fornøyd før halvparten er skrevet av kvinner
Men selv om de mindre ensemblene har repertoar som speiler andel menn/kvinner bedre enn de store, ser ikke BIT20 i Bergen seg fornøyd:
– Vi kommer ikke så høyt opp som vi kunne gjort, det er ikke så kjekt. Om du sammenligner oss med de store symfoniorkestrene ser det  ikke ille ut, men jeg vil heller sammenligne med der vi bør være. Geografisk og aldersmessig balanse, samt et mål om 50/50-kjønnsbalanse er våre mål. Det sier kunstnerisk leder Trond Madsen.
Madsens ensemble spiller om lag 20% av kvinner – som altså speiler andel kvinner blant utøvende norske komponister. Blant urframføringer hadde de null av kvinner i 2015, men nærmet seg halvparten av hver i fjor (46/54 % kvinner/menn på helt nye verk).

– Det handler om å bruke tid på å gjøre sin research og ikke bare gå opptråkkede stier, lytte til de navn du ikke kjenner. Jo dypere jeg går jo mer spennende blir jobben, sier Madsen til Ballade.no. Han sier han vil lede et ensemble som er «det London Sinfonietta var for samtidskomponister som ellers aldri ville kommet opp», og at ambisiøse mål om å spille nytt norsk og kjønnsbalansert er det eneste som hjelper.
– Men er det uproblematisk å ha mål om 50 % kvinner, når de ikke utgjør mer enn 20 % i dag? Argumentet mot det målet blir fort at man da forfordeler mannlige komponister?
– Det er fullstendig uproblematisk å ha som mål. Det gjør at du blir bedre på research, og oppdager enda mer musikk. Å si «sånn vil vi ha det» gir synergier som å få opp andelen kvinner som tør å være komponister, mener Madsen. Han peker også på initiativ som skal senke terskelen for å tenke at man kan bli komponist.

Madsen trekker fram BIT20s eget initiativ GLIMT!–SKAPE, som går utenpå ensemblets mer regulære samarbeid om komponistutdanninga på Griegakademiet. I GLIMTinviteres idéutviklere som skal tegne, skrive, eller på annet vis lage utgangspunkt for korte verk som ensemblet så skal tolke:
– Den yngste som ble med var en 14 år gammel jente. Den eldste var en kvinne på 62. Det var stas, og vi håper det er en måte å si høyt og tydelig at å komponere er ufarlig, beskriver Madsen.

Les også: Orkestrene spiller gammel musikk av menn

Hvem står på plakaten – og hvem får en karriere?
De to symfoniorkestrene Ballade snakker med peker også på forskjellige måter å jobbe med rekruttering. Christ hos Stavanger Symfoniorkester beskriver også hvordan tankene om kjønnsbalanse er relativt nye, men vokser i programrådene:
– Orkesterets programråd planlegger med mål om å utjevne den skjeve kjønnsbalansen og øke andelen kvinnelige komponister i takt med at fokuset og tilgjengeligheten øker. Her har vi imidlertid mer å gå på og kan være enda mer proaktive i programmeringen.

Trondheim Symfoniorkester varierer mellom én og fire prosent kvinne(r) på programmene som er med i undersøkelsen. De peker på det vi ikke kommer utenom: det er færre kvinnelige komponister å ta av i orkestermusikkhistorien.
– Det avspeiles også i det klassiske orkesterrepertoar og konsertprogrammene. Det er flere kvinner i samtidsmusikk, både for orkester og opera, skriver programkoordinator Birgit Hagerup Andersen på e-post. Hun trekker fram at de har framført tre operaer av kvinnelige samtidskomponister de siste årene og er i samarbeid om en fjerde.

Men kan et orkester som TSO være bekjent av å ha bare noen få prosent kvinner på repertoaret? Hagerup Andersen lover at de vil være med på å løfte fram dem som finnes for å bedre likestillinga på sikt:
– Vi ønsker hele tiden å utvide repertoar skrevet av kvinnelige komponister, både nålevende og historiske. Orkesteret må være bevisst dette, og ha jevnt fokus på kvinnelige komponister og hva de jobber med. Rent prosentmessig så er det i Norge i dag færre kvinnelige komponister enn mannlige, men å trekke frem gode kvinnelige komponister vil  gi en viktig  signaleffekt for å øke andelen kvinner som faktisk komponerer. Vi avholder hvert år komponistworkshop i samarbeid med Norges Musikkhøgskole, NTNU Institutt for musikk og Filmusikkutdanningen på Lillehammer. TSO kaller dette et svært viktig arbeid.
– Men vi ser allerede der at kvinneandelen blant studentene er lav,  selv om dette ser ut til langsomt å endre seg, beskriver Hagerup Andersen.

– Komponistene vil gjerne diskutere hvordan strukturer får sementere visse mønstre. Det spilles naturlig nok veldig mye av kjente, døde menn rundt om, må det spilles så mange minutter av dem som det gjøres i dag?
– At forhold sementeres eller fester seg er sikkert en riktig analyse, blant annet i publikums ønsker og i den generelle oppfattelsen av hva som er god musikk. Totalt sett er det mye musikk som blir spilt sjelden eller bare en gang, eller aldri. Ut fra dette oppstår et repertoar som eventuelt fester seg, og blir en standard. Dersom kvinneandelen skal øke, må andel kvinnelige komponister øke, helt fra utdanningsinstitusjoner hvor vi også erfarer de er underrepresentert.

Trondheim Symfoniorkester beskriver seg selv som «et orkester med stor bevissthet på å jobbe med bredt repertoar ovenfor en bred befolkningsgruppe»:
– Dette gjør at vi spiller musikk innenfor et stort historisk tidsspenn, mange  stilarter og  innenfor ulike sjangre, både når det gjelder orkesterdelen og opera/musikkteater som er en del av vår organisasjon. I tillegg til å la publikum bli kjent med norsk og internasjonal samtidsmusikk, orkestermusikk og opera, så har vi mange utfordringer når det gjelder å balansere programmet slik at vi oppnår målet om å spille god musikk for et bredt  publikum. Det er selvfølgelig utfordringer i å kombinere stor publikumsoppslutning med å presentere ukjent musikk som også i noen tilfeller vanskelig tilgjengelig. Programdirektøren sier de leter etter gode synergier  i forbindelse med samarbeid, nytenkning på arenaer, programmering som balanser det kjente med det nye, med mer.

– Dialog, ikke tvang
Direktør Per Erik Kise Larsen i Det Norske Kammerorkester overvar Komponisforeningens presentasjon av tallene sist mandag:
– Nøkkelen er de kunstneriske lederne. Jeg tror dere må komme i dialog med dem, snarere enn at det kommer et krav tredd nedover hodet vårt fra kulturdepartementet, mener direktør Larsen. Han nevnte også at Kammerorkesterets kommende kunstneriske leder er i ferd med å finne historiske verk av kvinnelige komponister i ulike europeiske land, i håp om å forske i musikkhistorien for å øke kvinneandelen. En av historiens kvinner kammerorkesteret da vil framføre er Fanny Mendehlsson.

Norsk Teater- og Orkesterforening er forelagt tallene i undersøkelsen. Ballade håper å komme tilbake med NTOs kommentarer.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Norsk musikkforleggerforening er medlemmer i Foreningen Ballade.