Kampen mot piratene: Hvem betaler?
Britiske myndigheter slår fast at plate-, film- og internettbransjene selv skal finansiere kampen mot piratene.
Et omfattende system for overvåkning av ip-adresser (koden som deles ut til pc-en din når du går på nettet), utsendelse av advarselsbrev og til slutt kutt i nettforbindelsen til de som nekter å slutte, er under innføring i Storbritannia. Men et spørsmål har foreløpig vært uavklart: Hvem skal betale for håndhevelsen?
Svaret kom denne uka, da britiske myndigheter i følge Guardian slo fast at 75 prosent av kostnadene skal dekkes av musikk-, TV- og filmbransjene. De resterende 25 prosentene skal bekostes av internettleverandørene, de såkalte isp-ene.
I tillegg kommer det arbeidet rettighetshaverne selv i utgangspunktet gjør for å identifisere ulovlig fildeling.
Krangler om regningen
Selv om myndighetene ennå ikke har gått ut med noen beregning for hvor mye overvåkningen og håndhevingen vil koste, verserer det anslag som varierer mellom 80 og 130 millioner kroner.
Ikke overraskende krangles det om hvem som skal ta regningen. Bransjeorganisasjonen BPI (British Phonographic Industry) vil at internettleverandørene skal betale en større andel enn den myndighetene foreslår.
Også i Frankrike, som har innført et nytt regelverk ikke ulikt det britiske, diskuteres det hvem som skal betale for overvåkningen. Enkelte rapporter antyder at internettleverandørene ikke vil bidra til håndhevingen av den såkalte HADOPI-loven dersom regningen blir for stor.
Forhandler om internasjonal avtale
Samtidig fortsetter forhandlingene om en internasjonal avtale om håndheving av opphavsretten i Washington DC. Målet er at Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA) skal etablere en overnasjonal håndhevelse.
I tillegg til spenningen det strenge hemmeligholdet av forhandlingene fører til, er det fortsatt uklart om avtalen kommer til å kreve at internettilbyderne overvåker brukernes ulovlige kopiering av åndsverk. I følge den siste lekkasjen fra de hemmelige samtalene har man forlatt et slikt krav. Samtidig kan de landene som slutter seg til avtalen selv velge å pålegge sine internettleverandører å overvåke nett-brukerne.
