Jazzmusikere tjener lite og det er få faste jobber. Likevel vurderer få å slutte, viser ny studie. – Min hypotese er at jazzmusikerne har realistiske forventinger til hva de kan vente seg, sier Beate Elstad.

Førsteamanuensis Beate Elstad ved Fakultet for samfunnsfag ved høyskolen i Oslo og Akershus har publisert studien Freelancing: Cool jobs og bad jobs i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift. Studien har tatt for seg frilansjournalister og frilans-jazzmusikere, fordi begge gruppene tilhører kulturfeltet, men har ulike tradisjoner for andel frilansere mot fast ansatte. Det har aldri vært mange faste stillinger for jazzmusikere å velge i.

– Generelt står det ikke verst til. Frilanserne trives rimelig bra, har svært høy indre motivasjon, mange har valgt å frilanse selv og føler at de har rimelig bra balanse mellom arbeidet og fritiden sin. De er også godt fornøyd med det sosiale aspektet ved å være jazzmusiker. Ikke veldig mange ønsker å gi seg som frilansere i dette utvalget, sier Elstad.

Beate Elstad

Beate Elstad. Foto: Privat

Flest menn

Utvalget hun snakker om er profesjonelle frilansjazzmusikere organisert i Norsk Jazzforum. Gjennomsnittsalderen på dette er 37 år, og 85 prosent er menn. I så måte er det kanskje ingen overraskelse at svarene viser at menn i noe større grad tenker på å slutte som frilansere enn kvinner.

At studien er positiv kan imidlertid ha flere grunner. Elstad peker på at mangelen på faste stillinger for utøvende jazzmusikere gjør at det å utdanne seg til jazzmusiker i praksis er å utdanne seg til frilansliv. Dermed er mindre risikovillige personer gjerne selvselektert bort alt ved valg av studie. I de tilfellene hvor folk ønsker å slutte, er det oftest fordi man egentlig ønsket seg en fast jobb, forklarer Elstad.

– Det jazzmusikerne er minst fornøyd med er lønna. Men det som forklarer hvorfor noen ønsker å slutte, finner vi i bakgrunnen for hvorfor de har blitt frilansere. Hvis de egentlig ønsker å ha fast jobb, og komme over i en annen situasjon, så skårer de høyere på å vurdere å forlate yrket.

I tillegg påpeker Elstad at musikere i noen tilfeller også oppgir misnøye med med karriereutviklingen eller de sosiale relasjonene som mulige årsaker til å ønske å slutte å frilanse.

Svært lav lønn

Men de fleste ønsker å holde på, til tross for en medianinntekt mellom 100 000 – 199 000 i året. Dette er mindre lønn enn medianen for journalister. Likevel er det signifikant færre jazzmusikere enn journalister som ønsker å forlate frilanslivet.

–Min hypotese er at jazzmusikerne har realistiske forventinger til hva de kan vente seg. Tilfredshet med lønn har også å gjøre med hvem du sammenlikner deg med, og omgir du deg med andre lavtlønte musikere så vil du justere forventningene, sier Elstad.

– Samtidig vet man jo at lønn har noe å si for den totale jobbtrivselen?

– Resultatet kan tyde på at man er klar over at lønnsvilkårene ikke er veldig bra når man velger å bli frilans jazzmusiker. Dette betyr ikke at lønn ikke er viktig for dem.

Men en alternativ inngang kan være å se svarene fra motsatt vinkel, på hvor fornøyde frilanserne er med sin arbeidssituasjon. Den indre motivasjonen er veldig høy. Jazzmusikerne synes at jobben er veldig interessant, og det er jobbegenskapen de er aller mest fornøyd med, og man velger å fortsette, til tross for at det er tøffe forhold.

Høy motivasjon

Jazzmusikerne skårer høyere på indre motivasjon enn frilansjournalistene, som studien sammenlikner dem med. Med unntak av høyere skår for stress, er jazzmusikerne i grunn mer fornøyd med det meste enn frilansjournalistene.

–Min hypotese er at disse musikerne forventer å bli værende i frilanshjulet. De er også mer fornøyd med de sosiale relasjonene, noe som har en relativt logisk forklaring ved at de jobber mye sammen med kolleger i band, på øvinger, konserter og turneer.

Hvorfor jazzmusikere opplever arbeidssituasjonen som mer stressende enn journalister har Elstad imidlertid ingen forklaring på, og undersøkelsen har ikke sett på hvor mange som faktisk forlater frilanslivet.

Må få levelige honorar

Daglig leder Gry Bråtømyr i Norsk jazzforum mener det ikke er greit at profesjonelle musikere er lavt lønnet.

– Musikerne må kunne få et honorar som de kan leve av. Dette må vi løse i felleskap; det offentlige, organisasjoner, arrangører og publikum.

– Det er og blir en prioritet for Norsk jazzforum å jobbe for å bedre musikernes levekår. Det er nødvendig både å forsterke eksisterende virkemidler og å utvikle nye for å sikre kunstnerne en inntektsutvikling og et inntektsnivå på linje med andre yrkesgrupper. Vi jobber for økte rammer til Kulturrådet og med det til det frie feltet. Musikerne må få like sosiale rettigheter som andre arbeidstakere og Åndsverkloven må verne om komponistene slik at de får de vederlag de har krav på.

– Hva tror du er årsaken til at de blir i yrket med så lav lønn?

– Man kan kanskje ikke se på dette så svart på hvitt. For noen er dette ikke snakk om et valg. Å skape og utøve musikk kan ikke sammenlignes med en A4-jobb. Mange underviser og har deltidsjobber ved siden av sitt profesjonelle virke som musiker for å få endene til å møtes.

Publisert:

Del: