Publisert:

Del:

Vi har sett på hva Samspill gjør, hva de sier de skal gjøre, og hva som kan være mulige årsaker til at de mister støtte.

© Merete Veian / Flickr.com

Ballade skrev i januar at Samspill får 25 prosent kutt i driftsstøtten for 2017. Til gjengjeld gis det en økning på 400 000 kroner i arrangørstøtte. Fasiten er at det totale støttenivået blir omtrent som i fjor.

Kulturrådet har også meldt om ytterligere kutt i 2018. Kuttet skal da bli på 60 prosent av driftsstøtten. Dette kan i praksis ikke leses som annet enn en omlegging av organisasjonen fra slik den drives i dag, skal vi tro de fleste kilder Ballade har snakket med.

Daglig leder Siri Kvambe gir uttrykk for at omverdenen, inkludert Kulturrådet, har problemer med å se hva Samspill i realiteten driver med for sine mer eller mindre 100 medlemmer, ikke minst når det gjelder medlemsarbeidet. Samspill har per i dag 1,5 årsverk.

Siri Kvambe Foto: Privat
Siri Kvambe Foto: Privat

Men hva er det så Samspill gjør, for hvem og hvor?

Og kan en forklaring av virksomheten gi et mulig svar på hvorfor kuttene har kommet for en organisasjon med formål som Kulturrådet selv formulerer som ”svært viktige” og at de ”håper utøverne de arbeider for kan få flere oppdrag og utviklingsmuligheter på musikkfeltet”?

Samarbeid i hele landet
I Samspills strategidokument er målgruppen definert som:

Utøvere av verdensmusikk, tradisjonsmusikk og beslektede uttrykk, internasjonale utøvere med virke i Norge og nasjonale og internasjonale arrangører på feltet.

Organisasjonen har også som mål å etablere samarbeid med veletablerte kulturinstitusjoner, samt konsert- og festivalarrangører i hele landet. Dette gjelder både på vegne av musikere og som organisasjon.

I Samspills egen årsrapport fra 2015 har organisasjonen følgende samarbeidspartnere:

MØST, Østnorsk Jazzsenter, Cafeteatret/Nordic Black Theatre, Cosmopolite, Riksscenen, Uhørt, Cafe Sør, KampenJazz, Folkelarm, Sagene Samfunnshus, Rikskonsertene, Barnas Verdensdager, Stoppested Verden, Asker Kulturhus, Interkultur Drammen.

Alle samarbeidspartnere er plassert i det sentrale Østlandsområdet. I 2016 skal derimot Samspill ifølge Kvambe ha vært representert i flere andre deler av landet.

Helge Skansen
Helge Skansen

Catch 22
Imidlertid ble samarbeidet med Riksscenen ifølge dennes daglige leder, Helge Skansen, avsluttet samme år. Årsaken var manglende midler hos Samspill. Skansen omtaler det som synd. Organisasjonens situasjon omtaler han videre som en catch 22, der de er for få mennesker til å drive på lik linje med de større organisasjonene, samtidig som de straffes for å være små.

Han mener de derfor aldri – uavhengig av hvilken av organisasjonens mange prioriteringer man vurderer dem ut fra – har fått muligheten til å være det tunge talerøret for innvandrermusikere som de er ment å være.

Sammenlikner man Samspill med interesseorganisasjoner som Norsk Jazzforum og FolkOrg viser tallene for eksempel at sistnevnte i 2015 hadde flere lokallag enn Samspill har medlemmer. Jazzforum og FolkOrg representerer imidlertid sjangeruttrykk som har lang tradisjon og organisasjonshistorikk, i motsetning til “verdensmusikken”. Strukturene vil dermed i større grad være tilpasset dagens støtteordninger, og de menneskelige ressursene vil være flere, som igjen vil kunne legge grunnlaget for å drive bredere.. I 2015 hadde FolkOrg 7,2 årsverk, mens Norsk Jazzforum blant annet kan skilte med fem regionale jazzsentre. For øvrig samarbeider Samspill med FolkOrg om festivalen Folkelarm, som holdes i Oslo.

Skansen peker ellers på at hva som er nasjonalt kan diskuteres. Riksscenen er en nasjonal scene. Plassert i Oslo.

– Vår nasjonale oppgave utøves gjennom program som speiler hva som skjer i hele landet og nyproduksjon som kan gjenbrukes av alle arrangører og festivaler, sier Skansen.

Krever ressurser
Riksscenens format er imidlertid annerledes enn Samspills, der sistnevnte har få, eller ingen, reisende produksjoner eller noen plattform som fungerer som noe eget utstillingsvindu for landet for øvrig. Kritikken Samspill har fått for å være for Oslo-orientert, vurderer Kvambe som gyldig, selv om hun ikke ser hvordan det kunne vært veldig annerledes. Akkurat som Skansen antyder.

– Vi ønsker helt klart å gjøre mye mer rundt i Norge, men det vil kreve mer ressurser enn vi har i dag

– Vi ønsker helt klart å gjøre mye mer rundt i Norge, men det vil kreve mer ressurser enn vi har i dag. De aller fleste artistene vi jobber for bor i Oslo-området, men vi søker hvert år om ressurser for å kunne gjøre mer i andre deler av landet, sier Kvambe.

Kan andre ta over?
En organisasjon Samspill har blitt sammenliknet med er Transnational Arts Production (TrAP). Senest på ”møtet om Samspill: Hvor går veien videre?” i desember i fjor. Her ble det stilt en rekke spørsmål, blant annet om TraP eller andre kan ta over Samspills funksjoner.

– Nei, svarer kommunikasjonsansvarlig Frida Rusnak i TrAP,

Hun fremholder at de har to svært ulike funksjoner, der TrAP dekker hele kulturfeltet, med hovedsakelig organisasjoner som medlemmer. Samspill har enkeltmusikere og er dermed snarere en samarbeidspartner, og tilbyder til TrAPs virksomhet.

Med 2,2 flere ansatte dekker TrAP derimot hele landet. Rusnak forklarer deres nasjonale nedslagsfelt med samarbeid med for eksempel lokale kunstforeninger når de sender utstillinger på turné.

Knut Aafløy Foto: Norsk Artistforbund
Knut Aafløy Foto: Norsk Artistforbund

Knut Aafløy i Norsk Artistforbund finner det sterkt beklagelig at Samspill står i fare for nedleggelse.

– Å bygge ned denne type støtteordninger er å gå baklengs inn i fremtiden. For mange av Samspills medlemmer finnes det faktisk ikke noe reelt alternativ – der artistene kan få veiledning og bistand basert på den enkeltes behov når det gjelder språklig tilnærming, kunnskap om det norske kulturlivet og tverrkulturell forståelse, sier Aafløy.

Frilans-nisje-musiker-partner
Musiker Igor Dunderovic, som er aktivt medlem, mener det er personene i Samspill som gjør organisasjonen verdifull.

– Disse to damene svarer på telefon, motiverer, sender meg til høyre og venstre. De er en sånn “frilans-nisje-musiker-partner” for flinke artister som ellers ikke har nettverk, for eksempel minoriteter som spiller minoritetsmusikk. Denne sjangeren har kunder, men uten at noen setter ting i sammenheng får ikke musikerne spilt.

Igor Dunderovic Foto: Frank Ludvigsen

Igor Dunderovic Foto: Frank Ludvigsen, © Frank Ludvigsen

Han uttrykker at han ikke kan argumentere politisk for at Samspill burde eksistere.

– Jeg kan bare insistere på at de har fungert for meg, der alle andre instanser er rent byråkratiske, understreker han, og sier også at da han bodde i Trondheim, så var det nettopp noen som dem han savnet.

Arrangørstøtte
Kvambe har også registrert kritikk fra Kulturrådet for at Samspill i for stor grad er arrangør av konserter. Dette samtidig som det altså er dette området Kulturrådet gir dem økt støtte til.

Kanskje illustrerer denne tilsynelatende selvmotsigelsen en uklar oppfatning av hva organisasjonen gjør, utenfor Samspill selv.

– Jeg kan bare insistere på at de har fungert for meg, der alle andre instanser er rent byråkratiske

– Rådet har på denne måten vurdert at deler av Samspills virksomhet faller inn under formålene til arrangørstøtteordningene på musikk, sa Preben von der Lippe i Kulturrådet til Ballade da kuttet ble kjent.
Selv mener hun at det å gi medlemmer konserterfaring i Norge er en viktig side ved å bygge opp artistene. Hun legger til at Samspill som regel samarbeider med andre arrangører.

– De sørger for leie og teknikk mens vi har ansvaret for artister, inkludert honorarer. Vi betaler nesten aldri leie for arrangementer.
Et konkret eksempel på Samspills arbeid er konsertene som arrangeres rett før søndagsjamen på Cafe Sør i Torggata i Oslo der artistenes oppgave i tillegg til selve spillingen er å sørge for markedsføring og holde kontakten med spillestedet etter at Samspill har satt prosessen i gang.

Kan bli mer synlige
Også på Nordic Black Theatre & Cafeteatret holder Samspill arrangementer. Scenen stilles til rådighet for Samspill, hvor Samspill produserer og finansierer sine arrangementer.

Daglig leder Jarl Solberg roser i likhet med alle andre arbeidet Samspill gjør, men mener samtidig at organisasjonen kan bli tydeligere rent interessepolitisk

– Vi har hatt mange vellykkede prosjekter sammen opp gjennom årene. De vet at vi er deres beste venner, sier Solberg.
Scenen har en kapasitet på 150 personer. I alt regner han med at det er rundt 400 arrangementer i året der. Mange av dem med mangfoldig fortegn. Han kunne uansett tenke seg at Samspill brukte dem – eller andre – mer, og ble mer synlige som politiske aktører.

– Samspill har stort potensiale til å dra inn flere unge, kreative musikere som er på vei. På en eller annen måte må komme bedre inn i de miljøene, tror jeg.

– Finansiering kan selvsagt være en utfordring her. Jeg vet ikke hvordan de disponerer sine midler. Men min erfaring er at det lettere kommer støtte når noe er igangsatt enn når det bare er på blokka, samtidig er det vanskelig om ikke midlene er der, sier Solberg.

Fra forestillingen Tik tik tik sjonglering Diego Belda, sjonglering og Safaa al-Saadi, fløyter, trommer Foto: Mhende Productions
Fra forestillingen Tik tik tik sjonglering
Diego Belda, sjonglering og Safaa al-Saadi, fløyter, trommer
Foto: Mhende Productions

Veiledningen av medlemmer
Samspill selv svarer slik på spørsmålet om hva de faktisk gjør:

– Vi driver med direkte veiledning av medlemmene, inkludert opplæring i kulturforståelse, orientering om hvordan det norske musikklivet fungerer, hva man kan søke, hvordan man søker og hva som er realistisk å få til.

Dette opptar ifølge Kvambe en stor del av organisasjonens ressurser.

– Mange ønsker å spille i utlandet med norske musikere og da blir det opp til oss å drive realitetsorientering om hva det er mulig å få til. Arbeidet med artistenes søknader kan være krevende. Ofte må vi gjøre mye mer enn å lage en norsk versjon av en søknadstekst, sier Kvambe.

Samspill bygger dessuten opp en artistkatalog med utenlandske utøvere, som skal gjøre det lettere for konsert- og festivalarrangører å finne fram til artistene. Også i denne katalogen er det avgjørende at informasjonen er på både engelsk og norsk og at den fungerer mot det norske livemarkedet.  

– Det blir mye kveldsarbeid, sier Kvambe, og legger til at både hennes egen og hennes medarbeideres arbeidstid er beregnet til godt over den arbeidstiden lønnen skulle tilsi.

I katalogen er det per i dag 43 navn. Av disse er flere registrert med opprinnelsesland Norge.

Mer prosjektbasert
Om denne blir direkte berørt av kuttene som allerede foreligger er uklart. Men at det blir endringer som følge av kuttene allerede i år svarer Kvambe bekreftende på.

– Det gjør at vi må jobbe mer prosjektbasert. Driftsstøtten avtar i hele feltet, så vi er ikke alene om denne vridningen i aktivitet, sier Samspills leder Siri Kvambe.Nedgangen i driftsstøtte gir, som Kvambe understreker, mindre forutsigbarhet. Det gir seg blant annet uttrykk i at det blir mindre penger til produsentlønn.

– Det betyr at vi kommer til å gjøre mindre prosjekter med kortere horisont, det vil si ting vi kan planlegge og gjennomføre innenfor to-tre måneder.

B-lag
Dersom det blir regelen for mangfoldsaktørene på kulturfeltet vil det i følge Kvambe bidra til at, som hun sier, “mangfoldskonsertene blir et b-lag” der de store med forutsigbare driftsmidler kan planlegge bedre og jobbe med lengre horisont.

– Dessuten blir arbeid med å skaffe alternativ finansiering viktigere for oss fremover, avslutter Kvambe.