– Jeg må prøve meg fram for å skape en ny hverdagsjoik. Marja Mortensson brenner for sitt eget språk, som er i ferd med å dø ut.

Marja Mortensson og Daniel Herskedal har laget «Lååje - Dawn», © Knut Åserud

– Jeg hørte joik veldig få ganger i oppveksten, og aldri utenfor noens hus. De brukte det inne, og i sin innerste krets i familien sin. Jeg hørte noen få barnejoiker i skolen, og jeg hadde sørsamisk som førstespråk, men visste ikke helt hva min tradisjon var.

Det sier 24-årige Marja Mortensson, som vokste opp i reindriftsområdet i Engerdal. Hun har akkurat sluppet ei plate med sanger og joik på sørsamisk, Lååje – Dawn. Nå er hun kjent som hun som joiker språket som bare 1000 snakker. Også etter ekstensiv turnering i utlandet. På videregående begynte hun å studere joik, og har blandet både fra umesamisk og sitt eget sørsamisk fra arkivene for å finne noe å bygge sin egen joik på.
– Det var et savn å ikke høre musikk på eget morsmål.

Mortensson sier til Ballade at hun ser seg så absolutt som del av en generasjon unge med pågangsmot til å rette opp fortidas diskriminering av samisk kultur. Men i motsetning til mange av de unge fremadstormende joikestjernene som bruker nordsamisk, måtte hun leite mer. Prøve ut, for å finne sin joik, og tenne gnisten til tradisjonens overlevelse.

Vil skape joik for hverdagen
– Jeg gikk til arkivene, og har lært av og samarbeida med Frode Fjellheim.

Professoren og komponisten er blant annet kjent for å ha skrevet for Disney-suksessen «Frozen», men er også aktiv for å bevare den sørsamiske kulturskatten.

Marja beskriver hvordan arkivene er gode å ty til, men at hun må jobbe for å finne hverdagen, det levende:
– Jeg har lest mye, og ser etter det musikkfaglige, men jobber med å få den levende, og til å bli en hverdagstradisjon. Joiken vår har vært så utrolig stille.

– Men hvordan veit du at du da er flink til joike? Hva sammenligner du deg med?
– Det kan jeg aldri vite. Men jeg har lytta masse på gamle damer i arkivene, og teknikken deres har jeg etterligna mye. Så blir den til i kombinasjon med egen anatomi. Men helt sikker blir jeg aldri!

Med plata følger engelske gjenfortellinger. Eksakt oversettelse er vanskeligere enn gjenfortellinger, mener de, og presenterer for eksempel tittelsporet slik:

Fierhte lååje, sjiere aereds-ståante
Tjoevke jarkerostoe, tjelmieh haarjanieh

som blir til

Each dawn,
a precious time of unspoilt morning,
the light itself slowly changing its colours, the eyes
adapting to the light of the rising sun

Sangene på Lååje – Dawn er laget i samarbeid med tubaist og komponist Daniel Herskedal. Han har laget arrangement for Trondheimsolistene, som også er med på plata. Strykerne, blåseinstrumentet og Marjas «oppdaterte» samiske vokalteknikk tvinnes sammen i sanger som klinger av flere deler av verden; viddene, vestlige moderne klanger, symfoniske vendinger så vel som orientalske og fjernt asiatiske.
– Det «arabiske», eller orientalske, du hører er faktisk i de mest typiske umesamiske melodiene, sier Mortensson.
– Men understreket, trukket mot det arabiske, sier Herskedal.
– Det er mer en vestlig dominans i komposisjonene inn fra Daniel der hvor det er sang, og ikke joik, utdyper Mortensson.

Så hvorfor velge et av verdens minst tilgjengelige språk? Er dét effektivt, om du vil nå ut med et budskap?
– Marja er veldig flink til å gi en sammenheng før hun framfører låtene. Det blir nesten tydeligere når du veit det på forhånd, og så kan du fokusere fullt og helt på totalen, mener Herskedal.

Sammen med plata følger dessuten engelske gjenfortellinger av tekstene.

– Men ideen har jo alltid vært å gi sørsamiske lyttere musikk på deres eget språk. Og så gir det jo dem som ikke behersker språket noe nytt – eller noe gammelt – som de ikke visste om fra før, mener Mortensson.

Marja Mortensson fikk Spellemann i kategorien folkemusikk/tradisjonsmusikk i fjor for sitt album Mojhtestasse – Cultural Heirlooms. Den ble beskrevet som stor kunst og del av en viktig kulturarv. Musikkjournalist og -kritiker Audun Vinger anmeldte sangen hennes med ordene «så vakkert, så annerledes».

200 ord for forskjellige typer snø (faktisk!)
Har du hørt om inuitten som hadde så mange ord for snø? På sørsamisk har de 200.
– Og vi har 17 forskjellige ord for bjørn, smiler Mortensson.
– På mange vis skriver jeg naturrelatert. Og dér har vi en enorm rikdom, å leve i og med og sammen med natur. Og ordene for mellommenneskelige relasjoner, beskriver Mortensson. Mens på moderne områder, alt det digitale, eller nye samfunnsområder, strekker ennå ikke språket til.

– Jeg kommer for evig til å jobbe med å finne det sørsamiske som kunstnerspråk. Det er jo ikke et eget land å dra til, for å høre sørsamisk ofte. Musikken blir min arena for et språk jeg brenner for å utvikle.

Den konstruerte møter naturmusikken
– Marja er jo en tradisjonsbærer av noe som har overlevd uten å være konstruert, sier medmusiker Daniel Herskedal. På plata hører du han blant annet med en leken tuba som tar turen innom Balkan, orienten såvel som vår nordeuropeiske symfoniske musikk.

– Det er noen rytmiske utfordringer mellom joikens takt og taktartene hos strykerne. Joiken er en mer flytende del, beskriver Mortensson. Enkelte ganger har de måttet forske litt for å finne når det skal tvinges inn i streng telling, og når noe kan flyte mer.
– Men Daniels veldig vokale spill møter joiken lett.
– Det blir jo en nerve i det, beskriver Herskedal.

Dette er Mortenssons tredje album. De to spiller på Oslo World med en kvartett fra Trondheimsolistene 30. oktober.

 

 

Publisert:

Del: