Birgitte Grimstad er rystet over den mangel på balanse som årets TV2-sendte Spellemannspris avspeilte. Hun satt selv i juryen for visegruppa, og tror det er stor lydhørhet for mer enn rock og pop. – Programskaperne av “Spellemannsprisen” og andre programmer i radio og TV svikter og nedvurderer en stor del av det norske folk når de tuter oss ørene fulle av den evinnelige pop- og rock- musikken, skriver hun. Nå ber Grimstad – som selv har vunnet Spellemannpris to ganger – seriøse utøvere innen folkemusikk, klassisk, jazz og viser om å boikotte Spellemannsprisen i de kommende år, og utfordrer representanter for disse musikkformene til å komme på banen og kreve å bli hørt.

Birgitte Grimstad 2005

Av Birgitte Grimstad, visesanger og varamann i styret for Lytterforeningen for klassisk musikk

Jeg satt i juryen for visegruppa, men jeg sitter også som varamann i styret i “Lytterforening for klassisk musikk”, og etter prisutdelingen i kveld sitter jeg rystet igjen over den mangel på balanse programmet avspeilte.

Norsk folkemusikk, – selve grunnfjellet for all norsk musikkvirksomhet – og klassisk musikk – den musikkformen som har lengst utdannelsestid i landet vårt og med nominerte som ligger på topp i verdenssammenheng – ble så vidt nevnt “en passant”, og feid ut fortest mulig som var det de som var døgnfluer.

Mens rock, pop, RnB, hip hop og hva det nå heter alt sammen, får breie seg over mesteparten av de to og en halv time programmet varte.

For oss som var i salen ble det pøst på med den ene “Idolstjernen” etter den andre som pauseinnslag. Og mellom de enkelte prisene spilte orkestret den samme dumme trudelutten om og om igjen – også med fullt rockekjør.

Hvorfor fikk vi ikke høre noe av det de enkelte nominerte artistene hadde prestert?

Man skulle syns at det ville ha en viss interesse.

I gruppen åpen klasse, som skulle representere det mest nyskapende og eksperimenterende, fikk vi overhodet ikke høre en tone av hva de nominerte hadde laget!

For noen år siden var Spellemannsprisutdelingen et interessant program som virkelig viste bredden i det som skjer i norsk musikkliv. Nå blir prisvinnerne ikke hørt!

Ett eneste klassisk innslag var det. Det var Vilde Frang Bjerke, en av de fineste unge musikere Norge har idag som er på full fart ut i den store verden.

Da ble det stille i Oslo Spektrum. Alles ører sto på stilker. Til og med rockerne humret i fryd over hennes gnistrende spill.

Det sier meg at det er stor lydhørhet for annet enn rock og pop i det norske folk. Mange hungrer etter noe annet.

Vi får bare nesten aldri høre det i slike sammenhenger.

Det er en skandale.

“Lytterforening for klassisk musikk” har fått laget undersøkelser i Norsk Gallup som forteller at 40 % av det norske folk er interessert i klassisk musikk. Norsk folkemusikk har et stort og dypt engagert publikum. Hvor ofte hører vi det?

Programskaperne av “Spellemannsprisen” og andre programmer i radio og TV svikter og nedvurderer en stor del av det norske folk når de tuter oss ørerne fulle av den evinnelige pop- og rockmusikken.

Jeg vil utfordre seriøse musikere innenfor de fordypende musikkformene folkemusikk, klassisk, jazz og viser til å boikotte “Spellemannsprisen” i de kommende år.

Og jeg vil utfordre representanter for disse musikkformene til å komme på banen og kreve å bli hørt.

Birgitte Grimstad, vinner av 2 Spellemannspriser, og varamann i styret for Lytterforeningen for klassisk musikk

Note fra Ballade: Birgitte Grimstad har vært en av våre ledende visesangerne siden 60-tallet, har medvirket på mer enn 20 album, og gitt tallrike konserter i verden over. Sammen med Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen utgjorde hun i årene fra 1977-79 den svært suksessfulle visekvartetten Ballade. På 80- og 90-tallet har hun særlig jobbet med eksperimentell stemmebruk og musikk-terapi. Hun har i dag har sitt eget en-kvinnes-teater for performance-kunst og musikkteater-prosjekter.

Publisert:

Del: