MISTET TRE FINGRE: – Da jeg mistet fingrene måtte jeg legge gitaren på hylla. Det var et brudd på hele min identitet som musiker, forteller Andrej Nebb. – Men så oppstod punken. Jeg så at de gutta spilte så enkelt, så da begynte jeg å spille bassgitar. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

50 plater på 40 år: Portrettintervju av Andrej Dziubek Nebb. Del 2 av 2

I dag er Holy Toys nye album «Close All Doors» ute, og vi publiserer del to av intervjuet med Andrej Dziubek Nebb. Her fortsetter han historien om musikken og kunsten, om nazistenes forsøk på å knuse Warszawa, om russernes knusing av Chopins piano, og om å spille bass med bare to fingre for hånden.

Kalender

Høstscena, Ålesund Teaterfestival

29/09/2021 Kl. 12.00

Møre og Romsdal

Operapub på Røverstaden

29/09/2021 Kl. 19:00

Oslo

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

29/09/2021 Kl. 18.00

Oslo

I løpet av de siste 40 årene har Andrej Dziubek Nebb (f. 1954) stått for utgivelsen av rundt 50 album, EPer og singler. Ballade benytter anledningen ved Holy Toys nye albumutgivelse til å publisere et sjeldent dybdeportrett av denne særegne, nyskapende og ikoniske kunstneren i norsk musikkliv. Første del av intervjuet ble publisert i går, torsdag 14. januar.

Utpå vårparten i fjor tok Andrej Nebb kontakt med Holy Toy-makker Lars Pedersen og spurte om de skulle lage en ny plate sammen. Duoen møttes i Cantus Studio i Oslo, og Close All Doors ble til i løpet av noen korte sommeruker.

Punk på kunsthøgskolen
Nebb og Pedersen har kjent hverandre like siden begge spilte i det kortlevde punkebandet Pull Out (1978-1979, forløperen til både De Press og The Cut). Før det var Pedersen trommis i punkebandet Hærverk, mens Nebb spilte i sitt eget Berlin Band – som han startet etter å ha sett Sex Pistols’ legendariske konsert på Pingvin Club i Oslo 20. juli 1977.

DRESSKLEDD DUO: Kjernen i Holy Toy har (nesten) hele tiden vært Andrej Nebb (til venstre) og Lars Pedersen. Utsnitt fra innerposen på albumet Why Not in Choir? (Foto: Dag Alveng)

– Det var et punkeband?
– Det skulle være det, men vi var vel mer rock’n roll. Vi bestod av elever fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo.

– Ja, du skulle egentlig bli kunstmaler?
– Nei, jeg skulle bli designer. Jeg gikk på designlinjen. Men kunsten ble litt for trang for meg, så jeg måtte løsne litt på energien. Jeg hadde lært å spille litt gitar da jeg var 14 år og bodde i Polen.

– Så du kom til Norge for å studere design?
– Nei, det var bare tilfeldig. Det Norske Flyktningeråd (nå Flyktninghjelpen, journ. komm.) hjalp meg med å komme til Norge. I 1971, da jeg var 17 år gammel, rømte jeg og to kamerater fra Polen til Østerrike.

– Holy Toy var liksom noe helt annet enn De Press. Jeg tenker at bandet var mer i slekt med Nine Inch Nails, Ministry eller Foetus – med tunge industrielle rytmer og lydeffekter?
– Akkurat. Jeg hørte ikke på de du nevner, men Lars Pedersen visste nok om dem. Han var orientert på musikken. Men vi gikk litt i den industrielle retningen – det var noe jeg likte, med monotone metallslag på den samme ambolten som vi brukte i De Press.

– Ja, jeg husker at du hamret på den. Hadde dere den med videre?
– Nei, dessverre. Jeg tror jeg glemte den på Chateau Neuf da De Press fikk Spellemannprisen i 1982.

Konserter med Nico
Dette er en noe komplisert historie. Holy Toys forløper, Mechanical Grave, var i Sverige, der de i følge Nebb var backingband for den legendariske Velvet Underground-vokalisten Christa «Nico» Päffgen (1938-1988) på konserter i Malmø og Gøteborg, og Andrej Nebb tok fly for å rekke Spellemannprisutdelingen.

Ambolten var med i bagasjen, og var direkte årsak til at han ble holdt tilbake i tollen på den gamle hovedflyplassen på Fornebu.
– Jeg ventet i en halvtime på ambolten, så da jeg endelig ankom Chateau Neuf, hadde Jørn Christensen allerede tatt imot prisen, forteller Nebb.

– Etterpå tok jeg taxi tilbake til Gøteborg, der vi skulle spille med Nico. Det var smekkfullt av folk, en svær hall, men ingen Nico. Hun stilte ikke, siden hun ikke hadde fått «medikamentene» sine. Så vi gikk fra scenen uten å spille.

«Hello, I like your music». Nico på konsert, Lampeter University, 1985 (Foto: Fra Wikipedia)

– Dere spilte flere konserter sammen med Nico?
– Ja, med Holy Toy på den tida. Vi spilte i Gøteborg og Malmø. Vi var backingband. Det var sprøtt, altså. Vi hadde med to iranere på citarer – og hun på harmonium.

(Red. komm.: Det er mulig at Andrej Nebb husker feil her. Da Nico spilte i Chateau Neuf 10. februar 1982 [utdrag fra konserten er med på HITS 16-kassetten – se diskografien nederst i saken] fire dager etter Spellemannpris-utdelingen, så var det med Mechanical Grave som oppvarmingsband).

– Fikk du snakket noe med henne?
– Nei, det var sånn «easy come, easy go». «Hello, I like your music». Men hun fortalte at hun hadde røtter i Ukraina.

Holy Toy platedebuterer
Holy Toys debut-EP «Perfect Day» var også produsert av John Leckie. Den kom ut på Uniton Records i 1982, samtidig som Bjørn Sorknes aka Third Man slapp syvtommeren «Oral Pleasure» på samme selskap.

– Lydbildet var ganske likt på de to platene, med en kraftig trommemaskin?
– Ja, det var en rytmeboks han hadde som het Boss (Roland Boss Dr. Rhythm DR-55, journ. komm.).

TROMMEMASKIN FRA 1980: Den første trommemaskinen i Dr. Rhythm-serien fra BOSS var liten, billig og enkel å bruke – og kan høres på den tidens plater fra blant andre New Order, The Cure, Sisters of Mercy, Chris & Cosey, Soft Cell, Thomas Dolby – og Holy Toy. (Foto: Arkiv)

– Bjørn Sorknes ble med i Holy Toy da han gikk ut av Fra Lippo Lippi?
– Det stemmer. Han var en eksperimentell mann, og spilte på de to første Holy Toy-albumene.

Debutalbumet Warszawa ble innspilt i Adlib Studio i Oslo i oktober 1982, med Andrej Nebb (bass, sang) og Bjørn Sorknes (orgel, gitar) som produsenter. Med på laget hadde de Sven Kalmar (trommer, orgel), Rolf Wallin (trompet, fløyte) og Anne-Marit Nedregaard (cello på to låter) – og Lars Pedersen (arrangementer, samt trommer og Farfisa-orgel på øvingene før de gikk i studio).

WARSZAWA: Det ikoniske platecoveret. (Foto: Tom Sandberg)

Warszawa har et veldig ikonisk cover, der brostein kommer frem fra under asfalten. Det ser ut som en bjørnepote?
– Coverbildet ble tatt av Tom Sandberg (norsk billedkunstner og fotograf, 1953-2014, journ. komm.). Vi jobbet mye sammen på den tida, forteller Nebb.
– Jeg assosierte brosteinen med Warszawa, omringet av asfalt på alle kanter. Stakkars Warszawa, de var omringet hele tida.

Massakren i Warszawa
Bakgrunnen for plata var at fagforbundet Solidaritet (polsk: Solidarność) ble forbudt 13. desember 1981, og det ble erklært unntakstilstand i Polen. Titusener av Solidaritet-medlemmer ble internert og fengslet, blant andre lederen, Lech Wałęsa. I tillegg ble det innført en rekke restriksjoner og sensur.

– Jeg reagerte sterkt på det som skjedde, så platas tekster er veldig inspirert av mitt forhold til Warszawa.

Polens hovedstad har en lang og vanskelig historie som går mye lenger tilbake enn til streikende verftsarbeidere på 80-tallet. Hitler-Tyskland tok en grusom hevn etter det som er kjent som Warszawaoppstanden i 1944, og pulveriserte nesten hele den vakre byen (den ble omtalt som Øst-Europas Paris).

Ifølge tyske planer skulle byen gjøres om til en innsjø. Spesielle grupper av ingeniørsoldater ble sendt gjennom Warszawa for å brenne og rive ned det som var igjen, bygning for bygning.

ET ØDELAGT WARSAWA: Hitler-Tyskland tok en grusom hevn etter Warsawaoppstanden i 1944, og pulveriserte nesten hele den vakre byen. (Foto: Ukjent fotograf i det polske pressebyrået Polska Agencja Prasowa)

Den beryktede SS-Sturmbrigade «Dirlewanger» ble også satt inn, med oppdrag å knekke den gjenværende polske motstanden. I bydelen Wola gjennomførte de en fire dagers massakre der mellom 40.000 og 100.000 sivile ble lemlestet og drept på de mest grusomme måter.

Dette gjenfortelles i tekst og bilder på Holy Toys debutalbum – både gjennom musikken og i en egen avis som fulgte med da plata ble utgitt i 1982. Flere av tekstene er av Cyprian Kamil Norwid (1821-1883), en polsk dikter som skrev mye om kampen for frihet.

Knuste Chopins piano
Sammen med komponisten Frédéric Chopin (1810-1849) var Norwid en del av det polske eksilmiljøet i Paris – etter det som er kjent som Novemberoppstanden i Warszawa (1830-1831). Bakgrunnen for dette opprøret var russisk undertrykkelse og forfølgelse av polske selvstendighetsorganisasjoner.

Chopins berømte Revolusjonsetyde (op. 10, nr. 12 i c-moll) ble skrevet samtidig med at russerne slo ned den polske oppstanden. Under den senere Januaroppstanden (i 1863) tok russiske styrker hevn ved å finne frem til pianoet Chopin hadde spilt på som ung i Warszawa, og kaste det to etasjer ned på gaten slik at det knustes. Norwid skrev senere diktet «Fortepian Szopena» («Chopins piano»), som slutter slik: «Vårt høye ideal – nå brakt lavt ned på brosteinen» (journalistens oversettelse, red. komm.).

«VÅRT HØYE IDEAL – NÅ BRAKT LAVT NED PÅ BROSTEINEN»: Cyprian Kamil Norwid skrev diktet «Fortepian Szopena» («Chopins piano») om hendelsen da russiske styrker knuste komponistens piano. (Foto: Illustrasjon. Diktets originalmanuskript, samt Norwid tegnet av Józef Łoskoczyński)

Ved platelanseringen i 1982 gjenskapte Andrej Nebb denne hendelsen på gårdsplassen utenfor Kunstakademiet (*se kommentar lenger ned på siden om opptaket fra NRKs musikkprogram ZikkZakk, vist på TV 25. januar 1983, red. mrk.).

Forskjellen var at pianoet her ble sluppet 15 meter fra bakken etter å ha blitt løftet opp med en heisekran – noe som gav assosiasjoner både til Leninverftet i Gdańsk og Nebbs felles skjebne med Chopin i forhold til det å leve i eksil.

MARKERTE PLATESLIPP MED PIANOSLIPP: Under lanseringen av plata Warszawa gjenskapte Andrej Nebb hendelsen fra 1863, da russiske styrker kastet Chopins piano ut vinduet fra andre etasje og ned på gaten. (Foto: Skjermbilder fra NRKs reportasje fra pianoslippet, ZikkZakk, 25. januar 1983)

– Var det ment som en symbolsk kommentar til det som skjedde i samtiden?
– Ja, men det handlet også om at jeg brøt med firkanta rock’n roll. Jeg kunne uttrykke bedre poesi med Holy Toy.

– Du fjernet deg fra tregrepsrocken?
– Gjerne det. Jeg angrer kanskje litt på det nå. Vi kunne tjent penger, sier han, og ler.

– Det finnes en del gode trioer i rockehistorien. Du har Jimi Hendrix Experience, du har Motörhead, og så har du De Press. Det er et veldig dynamisk bandformat, samtidig som fallhøyden er mye større?
– Ja, du må bare bruke instrumentene på riktig måte.

De Press på polska
Nå ble Holy Toy likevel ikke slutten på De Press. I 1991 var den originale trioen tilbake med albumet The Ballshov Trio (med Per Vestaby på bass), og siden har det kommet en jevn strøm av De Press-plater både med og uten Ola Snortheim og Jørn Christensen – flere av dem kun utgitt i Polen (se diskografi nederst i artikkelen).

– De Press startet opp igjen i 1985, etter at Holy Toy hadde utgitt albumet Panzer and Rabbits (1984). Da kom vi sammen igjen og spilte noen konserter, forklarer Nebb.

– Så De Press har bare hatt pauser, men aldri blitt avsluttet? Det er kanskje en egen energi der?
– Ja, en egen energi som jeg lengter etter. Men det var også dét at jeg skyldte mye penger etter at vi leide inn John Leckie, sier han, og ler litt igjen.
– Men ja, det var moro også; å komme litt tilbake og rocke.

– Hvorfor begynte du å gi ut egne De Press-plater kun for det polske markedet?
– Jeg innså at tiden var inne for det da Berlinmuren falt i 1989.

Andrej Nebb hadde da nettopp utgitt Holy Toy-plata Dummy Cruise Missile Wanted For Artistic Purposes. Phone 472206489, som var mer et soloprosjekt. Lars Pedersen var ute av bildet.

Nebb fikk i stedet med seg ungarske Arpad Horvath og amerikanske Chuck Frazier, samt Rolf Wallins trompet (som også var med på Warszawa). Første smakebit var singelen «Mickey Mouse», som ble lansert med et nytt heisekran-stunt – der Nebb ble heist opp etter føttene mens han skrek gjennom en megafon.

Hjem til Polen
Med Holy Toy i limbo lå veien åpen for et gjenforent De Press. Den nevnte The Ballshov Trio kom først, og like etter kom Trzy Potocki – den første i en lang rekke plater kun utgitt i Polen.

I 1997 flyttet Andrej Nebb tilbake til fødelandet. Oslo-galleriet han startet i 1993 slet med å holde det gående, og han kjente på et behov for å komme seg bort en stund. Han slo seg ned på hjemstedet Jablonka (utenfor Zakopane), og ble boende der frem til i fjor sommer.

– Det ble litt mye for meg, og jeg så frem til å kunne leve litt bedre økonomisk. Så da flytta jeg. Men jeg trengte det. Jeg hadde behov for å ha litt kontakt med mine røtter.

– Har du stor familie?
– Jeg har en bror, og moren min lever fortsatt. Hun er 96 år. Søstrene hennes bodde i Slovakia, men de er døde nå, forteller han.
– Min morfar var østerriker – han het Neupaer – og var gift med en ungarsk grevinne. De flytta til området der jeg bor, der han var apoteker. Så på morssiden er jeg ungarsk/østerriksk, mens min far var en bonde fra Polen.

– Hva tenker du om det som skjer politisk i Polen og Ungarn nå? De går veldig mot høyre?
– Ungarn og Polen har alltid støttet hverandre. Det er helt forskjellige folk, men vi har stått sammen i kampen for frihet og uavhengighet. Patriotismen står sterkt, noe som kan snu seg i veldig ekstremistisk retning. Og det er litt kjipt, reflekterer han.

Ble misforstått
Den polske plata Mysmy Rebelianci (2009) er en hyllest til partisaner som kjempa under Andre verdenskrig. Etter at krigen var slutt, fortsatte de å kjempe for det de mente var rett – mot kommunismen og det russiske styret.

– Noen ga meg tekster som handla om de folka – de skrev om situasjonen, hvordan de opplevde dette, sier Nebb.

– Hva betyr tittelen?
– Vi er opprørere. Rebeller.

Dette albumet ble veldig populært i Polen, og Nebb mener det også ble feiltolket som en svært patriotisk plate.
– Musikken var ikke ment som partipropaganda, men den ble dessverre betraktet som det.

Flere polske album fulgte, flere sammen med den originale trioen. Potargano Chałpa kom i 1996, og ble innspilt i Sigma Studio i Bergen sammen med Barbie Bones-gitaristen Dag Igland, Guri Tovil (bass) og den polske trommeslageren Robert Mały Vitting.

Flere av låtene fra denne ble innspilt på nytt to år senere – med samme besetning og i samme studio, men i tillegg til Nebbs polske tekster brukte han dikt skrevet av Tor Jonsson (1916-1951) – satt til punkebakgrunn. (Red. mrk.: Dikteren Tor Jonsson døde 14. januar 1951, kun 35 år gammel. Dette Andrej Nebb-portrettet er publisert nøyaktig 70 år etter hans død.)

Nebb synger nynorsk
– Hvordan oppdaget du Tor Jonsson?
– Det var som med Lars Hertervig. Jeg fant en bok av han hos en venn, og tenkte at dette var ordentlig mystisk og veldig norsk.

– Det virker som om enkelte diktere nesten blir som en besettelse for deg. Du laget to plater med Tor Jonsson-tekster, og Norwids tekster går som en rød tråd gjennom flere av platene dine. Er det slik at enkelte diktere griper tak i deg?
– Ja, på den måten at de snakker til meg; helt innerst. Jeg vet ikke hvordan Tor Jonsson hadde reagert på sangene mine, men jeg fikk tillatelse til å bruke dem.

MYSTISK – OG VELDIG NORSK: Dette var ordentlig mystisk og veldig norsk, tenkte Andrej Nebb første gang han leste Tor Jonssons dikt. Siden er det blitt to plater med Jonsson-tekster, og flere vil det bli. Det er akkurat nå 70 år siden dikteren begikk selvmord, 35 år gammel. (Foto: Norsk Allkunnebok)

– Jeg hører at du planlegger en ny plate med Tor Jonsson-tekster?
– Det stemmer. Plata skal hete Egron, som er Norge stavet baklengs. Produsent er Jørn Christensen.

– En ny De Press-plate er også på gang?
– Ja. Var det Robin (Mortensen, daglig leder av Apollon Records, journ. komm.) som fortalte deg det? Han tenker nok på en ny plate med samme besetning som sist (med Helge Hovland på gitar, Atle Rakvåg på bass og Jonas Kjærnsrød på trommer, journ. komm.).

– Men Robin vet ikke at jeg har vært i studio. Jeg spilte nettopp inn en plate med polsk folkemusikk. Jeg tenkte å gå litt utenfor den firkanta rocken, fortsetter han.
– Og jeg spiller bass. Jeg får ikke lov å spille bass med det nåværende De Press-bandet. Jeg kan lage bassriff og komponere, men bassisten skal spille – så derfor gjorde jeg en plate nå der jeg spiller bass.

Mistet tre fingre
– Ja, mange spør deg sikkert om hvordan det er å spille bass når du mangler tre fingre på venstrehånden. Hvordan mistet du dem?
– Det var på en sirkelsag i Østerrike. Jeg jobbet i en industribedrift der etter at jeg rømte fra Polen, forteller Andrej Nebb.
– Drømmen min var å bli en berømt gitarist, men da jeg mistet fingrene måtte jeg legge gitaren på hylla. Det var et brudd på hele min identitet som musiker. Men så oppstod punken. Jeg så at de gutta spilte så enkelt, med to riff, ikke sant, tre riff, da tenkte jeg, det kan jeg også, så da begynte jeg å spille bassgitar.

– Men du sliter på konserter, siden du ikke kan spille så fort?
– Da vi lagde Block to Block greide jeg det bra, men etter hvert har det blitt en ulempe at jeg blir sliten i hånda. Det går bra i studio, for da kan vi legge bassgitaren først.

NEBB PÅ BASS: Andrej Nebb spiller bassgitar på konsert i forbindelse med albumet Block to Block i 1981/82. Bildet er lånt fra iTromsø.no. (Foto: Arkiv)

– Og den nye De Press-plata kommer i løpet av året?
– Ja, hvorfor ikke? Jeg har tenkt å slippe den i Polen, da. Jeg vet ikke om Robin tar den. Det er noe helt annet; det er trekkspill og folkemusikk fra Tatrafjellene. Robin tenkte seg en ny plate med Helge, Jonas og Atle – at vi kunne gjort en plate. Det er mulig at jeg gjør dét også.

– Så du har laget en De Press-plate alene?
– Ja, men jeg hadde med Jonas, og lydteknikeren, Sturla Solheim, spiller trekkspill, gitarer og alt mulig.

– Hva med den opprinnelige trioen? Dere hadde vel 40-årsjubileum i fjor?
– Jeg har pratet med Jørn Christensen om det; at vi burde gjøre en konsert. Da må jeg spille bassgitar, i hvert fall på de langsomme låtene. Robin vil nyutgi Block to Block og Product, så kanskje vi kunne gjort noe i forbindelse med det.

– Får du med Ola Snortheim også?
– Jeg vet ikke. Jeg har ikke hatt kontakt med han på lenge, og han har lagt opp å spille trommer.

Øyeblikkets kunst
Etter at De Press ble oppløst, startet Ola Snortheim og Jørn Christensen Cirkus Modern sammen med Helge Gaarder og Mari Wendelbo (Circus Modern ga ut tre plater i perioden 1983-1986, nylig nyutgitt i en flott CD-boks utgitt av Christer Falcks C+C Records).

De to laget også det første Langsomt mot Nord-albumet (1985, også nyutgitt av C+C Records i en flott samleboks med alle Langsomt mot Nord-platene). Det er en veldig fin plate, sterkt inspirert av norsk folkemusikk. Andrej Nebb er også inspirert av folkemusikk.

Debutsingelen fra De Press, «Østavind», høres ut som en russisk folkesang, og på Holy Toy-låta «Niebieska Patelnia» («Blå stekepanne») fra Warszawa-plata siterer han «Morgenstemning» av Grieg – iblandet brekende sauer og slaktehuslyder.

– Fem år senere gjorde du noe lignende da du fikk kunstneren Ludvig Eikaas (1920-2010) til å spille hardingfele på Holy Toy-EPen «Fjøse» (1987). Hvordan kom det i stand?
– Jo, han var min professor da jeg gikk på Kunstakademiet. Da vi holdt pressekonferanse for Block to Block, så var det hos han. Vi fikk også øve på Akademiet.

– Hva syntes Eikaas om De Press da?
– (Nebb legger stemmen over i et mørkt leie): «Jojo – det var veldig bra dette her». Noen ganger tok han frem fela og tok en låt sammen med oss.

– Så du ringte han og spurte om han ville spille på «Fjøse»?
– Ja, og han kom til studio. Han satte hodetelefonene mot pannen og nakken i stedet for på ørene, forteller Nebb, og ler.
– «Hei Ludvig», sa jeg da. «Du hører ikke musikken når du gjør slik».

– Er det riktig at du ga ut en smergelskive sammen med «Fjøse»?
– Ja, den lå inne i coveret sammen med singelen, slik at når folk kom hjem og skulle sette den på, så var plata allerede ripet opp.

– Det er noe med øyeblikkets kunst. For eksempel isskulpturer eller sandmalerier – der man bruker mye tid på å lage dem, bare for å se de smelte eller bli vasket bort.
– Ja, det er noe der.

– Hva tenker du om musikken din? Tror du at noe av den vil bli spilt ti, femten eller tyve år frem i tid?
– Jeg vet ikke, men jeg tror at Holy Toy er den gruppa som muligens har den lengden; at den musikken vil holde seg.

Det nye Holy Toy-albumet, Close All Doors, slippes i dag på bergensselskapet Apollon Records, selskapet som i forfjor gav ut De Press-plata Body Manifest. De planlegger også nyutgivelser av De Press-platene Block to Block (1981) og Product (1982).

 

40 ÅR SOM PLATEARTIST: Siden debutsingelen i 1980 (øverst til venstre) og det nye Holy Toy-albumet (nederst til høyre) har Andrej Nebb vært med på rundt 50 plateutgivelser. (Foto: Kollasj)


* Red. mrk.: Det var NRK TVs musikkprogram ZikkZakk som 25. januar 1983 viste reportasje fra Holy Toys pressekonferanse, der et hvitt piano heises opp over et parti nylagt asfalt, Andrej Nebb holder appell, og pianoet slippes ned og knuses mot bakken. Klippet er lånt med tillatelse fra NRKs avdeling for innholdsdistribusjon.


EN GANSKE KOMPLETT DISKOGRAFI

Forkortelser som er brukt i oversikten:
ADN: Andrej Dziubek Nebb / OS: Ola Snortheim / JC: Jørn Christensen / LP: Lars Pedersen / BS: Bjørn Sorknes / RW: Rolf Wallin / HH: Helge Hovland / DI: Dag Igland / PV: Per Vestaby / JK: Jonas Kjærnsrød.

1. De Press – De Press ‎(7″ EP, Torpedo Plater 1980). Med ADN – bass, vokal / Ola OS – trommer / JC – gitar. Produsert av De Press og Ola Medbøe.
2. De Press – Block To Block (Siberia Music 1981). Med ADN, OS og JC. Produsert av John Leckie.
3. De Press – Lars Hertervig / Fiskepudding / Chicken (12” EP, Siberia Music 1981). Med ADN, OS og JC. Produsert av De Press og John Leckie (spor 3).
4. De Press – In a Crowded Room / Passages ‎(7″ singel med to låter fra albumet Product. Siberia Music 1982. Produsert av John Leckie)
5. De Press – Product (Siberia Music 1982). Med ADN, OS og JC. Produsert av John Leckie.
6. Diverse artister – HITS 16 (kassett, De Reszke/Mind Expanding Records, 1982). Konsertopptak med blant andre Nico (5 låter), De Press (3 låter) – og Holy Toy da de kalte seg Mechanical Grave (5 låter). De Reszke var en platebutikk i Oslo, oppkalt etter den polske bassangeren Édouard de Reszke (1853-1917), som debuterte i førsteoppførelsen av Verdis opera Aida i Paris, 1876.
7. Holy Toy – Perfect Day / Dwa Portrety / Dada / Do Wroga ‎(12″ EP, Uniton Records 1982). Med ADN – bass, vokal / BS – orgel, gitar, rytmeboks / LP – perkusjon, orgel. Produsert av John Leckie.
8. Holy Toy – Warszawa (Uniton Records 1982). Med ADN – bass, vokal / LP – arrangementer / BS – orgel, gitar, rytmeboks / Tor Kaupang – trommer / Sven Kalmar – trommer, orgel / RW – trompet, fløyte / Anne-Marit Nedregaard – cello (spor 5 og 8). Tekster av ADN, Cyprian Norwid (spor 9) og Per Lykke (spor 10).
9. Holy Toy – Soldier Toy / Lada Vada ‎(12″ EP, Uniton Records 1982)
10. Holy Toy – Meeting II / Down in Japan ‎(12″ EP, Uniton Records 1983)
11. De Press – On The Other Side (Uniton Records1983).
12. Holy Toy – Panzer and Rabbits (Sonet 1984). Med ADN, BS, LP og Bernt Åge Nyborg (orgel, trombone, perkusjon).
13. Holy Toy – Why Not In Choir = Czemu Nie W Chórze? (Sonet 1985). Med ADN og LP. Spor 10 og 11: Tekster av Cyprian Kamil Norwid.
14. Holy Toy – Fjøse (7″ EP med fem låter. Gjødsel Records 1987). Med ADN, LP og Ludvig Eikaas (hardingfele). Opprinnelig utgitt som en 7″ singel sammen med en 12″ Tyrolite smergelskive. Spor 5 fra Pakt of Fact.
15. Holy Toy – Pakt Of Fact ‎(Tatra 1987). Med ADN og LP.
16. Holy Toy – Mickey Mouse / Solidarność (7″ singel, Mercury 1989). A-siden er fra Dummy Cruise Missile (…).
17. Holy Toy – Dummy Cruise Missile Wanted For Artistic Purposes. Phone 472206489 (Mercury 1989). Med ADN, RW, Arpad Horvath og Chuc Frazier.
18. Holy Toy – Cíupazecka ‎/ Kiss Me Sasha / Kiss Me Sasha No. 2 (7″ singel, Mercury 1989). A-siden er fra Dummy Cruise Missile (…).
19. Holy Toy – Yes And No (Tatra 1989) (blant annet med outtakes fra Pakt of Fact og filmmusikk fra «X» (regi: Oddvar Einarson, 1986), der JC hadde hovedrollen).
20. De Press – De Press ‎– East Block-2-Step / Frajerercka (7” singel, Sonet 1991). A-siden er fra The Ballshov Trio.
21. De Press – The Ballshov Trio (Sonet 1991). Med ADN, OS, JC og PV (bass, vokal).
22. De Press – Bo Jo Cie Kochom / East Block-2-Step / Kis Me Rusia ‎(CD-singel, Sonet 1992). Tre låter fra Trzy potocki.
23. De Press – Trzy potocki («Tre strømmer») (DNA 1992). Polske versjoner av De Press-låter. Kun utgitt i Polen.
24. De Press – Vodka Party ‎(Sonet 1993). Med ADN, OS, JC og Nadiesjda Niedogova (vokal).
25. De Press – Groj Skrzypko Groj (Music Corner Records 1994). Med ADN, OS, JC. Kun utgitt i Polen.
26. Holy Toy – Dokument (Music Corner Records 1994). Samleplate med låter fra Warsawa, Panzer and Rabbits og Pact of Fact, én låt (What Was Gone Will Rise Again) fra den norske filmen «X» (regi: Oddvar Einarson, 1986) og tre låter (Polution, Wojtek og Ciupazecka) med ADN og LP sammen med de polske musikerne Sasza (gitar), Andrzej Nowicki (bass, 1953-2000) og Tomasz Stańko (trompet, 1942-2018).
27. Diverse artister – Totalnekterplata ’94 (Totalt plater, 1994) (samleplate med en rekke norske artister. Holy Toy bidrar med låta «Polution» fra Dokument (se over).
28. Nebb Blagism – Electric Evil (Tatra 1995). Med ADN, OS, JC, LP, Bjørn Fløystad og Kyrre Fritzner.
29. De Press – Potargano Chałpa (Music Corner Records 1996). Med ADN, DI (gitar), Guri Tovil (kontrabass), Andrzej Haniaczyk (trompet), Janusz Haniaczyk (trompet) og Robert Mały Vitting (trommer). Innspilt i Sigma Studio i Bergen. Kun utgitt i Polen.
30. De Press ‎– Dwie Tęsknoty (Music Corner Records, 1998). Samleplate – kun utgitt i Polen.
31. Andrej Nebb – Natural ‎(S2 Records, 1998). Med ADN, DI (gitar, fiolin), Guri Tovil (kontrabass) og Robert Mały Vitting (trommer). Innspilt i Sigma Studio i Bergen. Tre av tekstene (spor 1, 4 og 9) er av Tor Jonsson.
32. Andrej Nebb – Kvite Fuglar ‎(S2 Records 2000). Med ADN, HH (gitar), PV (trommer) og Palle Krüger (perkusjon). Tekster av Tor Jonsson.
33. De Press – Śleboda (Music Corner Records 2000). Med ADN, HH, PV, Bożena Smutek, Marian Smutek og Palle Krüger.
34. De Press – Руссиан Парты (Russian Party) (Music Corner Records 2001). Med ADN, OS, JC, Michał Woźniak (munnharpe, tangenter) og Valerij Faraonof (trekkspill). Kun utgitt i Polen. Innspilt i Rodeløkka Studio, Oslo.
35. De Press – Cy Bocycie Świnty Ojce ‎(Music Corner Records 2002). Kun utgitt i Polen.
36. Nebb Blagism – Total Blaga ‎(Music Corner Records 2003).
37. De Press – Rekyl ‎(S2 Records 2006). Med ADN, LP, HH (gitar), Øyvind Hansen (trommer, perkusjon), Harald Værnor (gitar, tangenter, elektronikk) og Leif Chr. Ovesen (vibrafon). Tekster (spor 1, 3, 10, 11, 13, 14 og 15): Tor Jonsson.
38. De Press – Kolędy ‎(Agencja Artystyczna 2008). Kun utgitt i Polen.
39. De Press – Źre Nas Konsumpcja ‎(Agencja Artystyczna 2008). Kun utgitt i Polen.
40. De Press – Myśmy Rebelianci ‎(Agencja Artystyczna 2009). Kun utgitt i Polen.
41. De Press – Norwid: Gromy I Pylki ‎(Agencja Artystyczna 2010). Kun utgitt i Polen.
42. De Press – Amen ‎(Fonografika 2011).
43. De Press – Sex Spod Tater ‎(Agencja Artystyczna 2013). Kun utgitt i Polen.
44. Andrej Nebb – Dr. Emil Kowalczyk Pro Memoria ‎(mini-CD/EP, Lipnicawielka 2013). Med den polske gruppen Arva. Kun utgitt i Polen. Emil Kowalczyk er en polsk forfatter.
45. Holy Toy – Psychic Overdrive (Witchwood Records 2013). Med ADN, LP og Gunhild Christensen (panfløyte på spor 1). Tekster av ADN, Czeslaw Milosz (spor 1 og 12), William Blake (spor 2, 3, 8 og 9) og Witkacy (spor 6 og 10).
46. Holy Toy – Mental Castration (Metal Mind Productions 2014). Kun utgitt i Polen.
47. De Press – ’56 ‎(Polskie Radio 2016). Handler om Poznań-oppstanden i 1956. Tekster av ADN, Franciszek Fenikowski, Włodzimierz Marciniak, Kazimiera Iłłakowiczówna, Włodzimierz Marciniak, Wojciech Byrski og Anna Żochowska. Kun utgitt i Polen.
48. De Press – Body Manifest (Apollon Records 2019). Med ADN, HH (gitar), Rafal Novak (trekkspill), Atle Rakvåg (bass), JK (trommer) og Audun Berntsen (synth, tangenter).
49. De Press – Klaniom sie tobie (2020 – utgitt av Jablonka kommune i Polen, juli 2020). ADN, JC (produsent, gitar, rytmebokser) og JK (trommer).
50. Holy Toy – Close All Doors (Apollon Records 2021). Med ADN og LP.

Oppdatering: Saken er oppdatert 15.01.21 kl. 14:15 med en redaksjonell kommentar i avsnittet om Holy Toy, forløperen Mechanical Grave og artisten Nico, «Konserter med Nico» (red. mrk.).

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Organist/ kantor/ menighetsmusiker

Kirkelig fellesråd i Bærum

Kirkemusiker

Tromsø kirkelige fellesråd

Markedsansvarlig

Kirkelig Kulturverksted AS

Prosjektleder

Norsk ressurssenter for klassisk musikk

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev