Indiepopelskere i Norge har visst om henne en stund; etter konserter på Bylarm, på Bergens- og Oslo-scener og etter hver EP og singel de siste to årene. Nydelige «To the Dogs» og sist «Secret Bower» får dem til å beskrive hennes «store drømmende popflater» (sitat Dagsavisen) som «dødsbra» (sitat Sondre Lerche). Nå er Shikoswe helt klar med albumet sitt, og det skal etter sigende lyde akkurat slik hun ville det skulle bli.
I Ballades serie Debutantene møter du artister og utøvere som skal ut på scenen for første gang, gi ut plate eller på en annen måte debutere, og gjør det med sin egen vri.
Shikoswe sitter en forsommerdag i en park etter en spillejobb og forteller om at førstealbumet er klart. Helt klart. Å møte henne får meg til å tenke at det er en gitt, veldig sterk plan bak det hele, men at sjefen for det hele, 24-årige Nora Shikoswe Hougsnæs fra Ås ikke behøver kaste noe blikk på planen underveis. Det hele framstår uanstrengt. Som når hun beskriver hvorfor det føles viktig å lage et godt, gammeldags album. Du veit, et slikt med en sterk, hørbar sammenheng fra start til slutt:
– Jeg føler virkelig jeg har laget en helhetlig samling låter. Helt fra jeg laget min første EP har jeg syntes ideen om et visst antall sanger som er en sammenheng, er fet.
Hun vil gjerne ende opp som noe annet enn tre-sekunder-og-vekk-forbruket av musikk og annen underholdning i sosiale medier:
– Jeg har inntrykk av at folk bryr seg mer om konsept nå, ja.
Hun ser for seg at vi vil ha noe mer enn bare noe som farer forbi i feeden vår. At nye format dukker opp, enten i opprør mot de store internettkanalenes grep om musikkforbruket, eller på grunn av formatene vi er vant til der. Og hun vil ta opp kampen mot det internett som har blitt altfor kjedelig:
– Jeg har ikke et uttalt konsept klart ennå, dette er jo testplaten som skal vise meg hvordan jeg vil jobbe med ting. Men jeg leker med tanken på hvor låtene kommer ut. Kanskje det går an å tenke utenfor Spotify, for eksempel. Jeg er litt interessert i hvordan innholdet, plattform og musikken kan skape noe nytt.
Og kanskje munner det ut i en ny type hjemmeside, snekret sammen etter eget hode:
– En rik hjemmeside som inneholder mye fett, som ikke bare er mitt. Internett har blitt for kjedelig så man må ta plass på internett igjen, mener hun.
– Denne lengselen etter mening låter litt retro, på en oppløftende måte. Noe som passer som beskrivelse for lydbildet på musikken din også?
– Først ble plata laget i øvingslokalet sammen med Kjetil Grimsby Haarr. Av en eldre årgang enn meg og med enda flere 90-tallsreferanser med seg enn meg. Vi hadde ideer som resonnerte veldig med hverandre
Haarr var i 20-årene på det (nå) toneangivende 90-tallet.
– Det var nettopp det som resonnerte mellom oss.
Referanser kan man velge å være varsom med, om man skal ta hensyn til debutanten som står der fersk og med nok av plass til å få merkelapper klistret på seg – de har en tendens til å begrense, merkelappene. Men vi *har* tenkt på et par band som starter på C. Dog hører vi også en egen friskhet, en kommersiell drive i gode, utadrettede melodier under laget av vakker-skarp gitar.
– Kjetil og jeg feedet på de samme tingene soundmessig. Mye av det jeg har hørt på av mer samtidig musikk er også veldig påvirket av indie og alternativ musikk fra 90-tallet, sier Shikoswe.
– Selv om det første som fanget meg var musikk fra 60-tallet. Jeg har også lett bakover i musikkbunken.
– Det tror jeg alle gjør, som bryr seg om musikk.
– Det tror jeg og.
Hun beskriver at samtidig som hun pønsker ut den nye Shikoswe-måten å presentere musikk på nettet på, har hun allerede fundamentet for neste album på vei: Det bygges ved å trekke inn andre.
– Slik utvider jeg mine ideer og den verdenen jeg skaper, gjennom samarbeid. Den første EPen lagde jeg med en kompis. Plata som kommer nå lagde jeg med Kjetil, og Jørgen (Træen, red.anm.) bidro også veldig mye. Så nå jobber jeg sammen med gitarist Daniel om demoer så det starter det nye fundamentet mot neste plate.
– Så det vi hører er på en måte lyden av å bli kjent med et nytt menneske?
– Ja, det er på en måte det.

Foto: Mathias Rygh (Foto: Mathias Rygh)
Den nyeste låta hun har gitt ut, sånn like før hun vil at publikum skal ta i mot hele albumet, fulgte med en presentasjon på Instagram som litt røft oversatt lyder slik:
«Så jeg begynte å meditere for en stund siden. Det hjelper meg til å håndtere det å være og misbruk av substanser og annen eskapisme ved å være mer til stede. Jeg tror «Secret Bower» er framtids-meg som forteller meg at jeg kan gjøre noe for å være på et sted som får ting til å føles rett. Jeg håper der betyr det samme, eller noe annet, for andre, spesielt hvis det skjer på en god måte.»
– Ordene i alle sanger jeg har skrevet bærer gjerne flere betydninger, og de er egentlig i stadig endring sånn jeg opplever dem. Jeg har jo visst hvilke stemninger det handler om, men det er først i ettertid at ordene framstår som veldig meningsfylte. Sånn: «Okay, det der var framtidige meg som blunker til meg, som vet noe om meg», ler hun.
– Litt spennende at man oppdager at man er smartere enn man trodde i øyeblikket?
– Det er betryggende, for livet generelt.
Som ung, det vil si yngre, ble hun inspirert av Kaja Gunnufsen, fordi de begge er fra Ås, og Admiral P, fordi han er fra Zambia, der Shikoswes mamma også kommer fra. Det handlet først og fremst om å inspireres av noen man kunne kjenne seg igjen i. Idoler har hun ikke hatt.
– Hva forventer du å platedebutere, å ta selve steget?
– At musikken skal få et liv for seg selv. At den kan vokse og at flere og flere hører det over tid.
For å få til det prøver hun seg fram:
– Jeg prøver meg fram, masse. Tar noen valg, og noen ganger skjønner jeg «okay, litt annerledes neste gang». Jeg gir jo ut selv, og føler for hver gang jeg tar et valg så blir jeg litt klokere. For eksempel hvem jeg takker ja til å jobbe med, under hvilke forhold, hvem jeg trekker inn, om det funker, og slike ting.
Albumet Back in the Tall Grass slippes 16. august. Hør smakebiter via http://phonofile.link/to-the-dogs
Shikoswe spiller på Øyafestivalen i Oslo lørdag 10. august.

Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.

Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.

Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.

Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.

Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.