Av Bjørn Hammershaug
1. Devendra Banhart
Hvorfor:
Festivalens potensielle høydepunkt (sammen med Boredoms), og et naturlig valg på denne listen selv om han spiller på storscenen. Devendra Banhart er en knutepunktartist innen den amerikanske nyfolken. Texaneren har siden debuten i 2003 utviklet seg fra å være en introvert freakfolker til en kosmisk hippie-høvding, og har i dag status som hipsterdude #1. Det er ikke bare grunnet sitt vinnende vesen, men også fordi musikken knytter bånd mellom Grateful Dead og Caetano Veloso, Marc Bolan og Trollmannen fra Oz. Hell’s Angels møter Jesus Kristus på Engascenen.
Hvor: Enga, fredag
Når: 16:45
2. Battles
Hvorfor:
”Mirrored” er blant årets beste plater, og ryktene går om at Battles er enda livligere på scenen. Da er det duket for en konsert med både kirurgisk presisjon og soniske angrep fra New York. Medlemmene har tidligere spilt i blant annet Helmet og Don Caballero, og sted derimellom har Battles etablert seg med sin groovy form for electro og rock.
Hvor: Vika, fredag
Når: 17:25
3. The Besnard Lakes
Hvorfor:
Storslagent og drømmende fra Canada: The Besnard Lakes høres ut som Beach Boys live fra Twin Peaks eller My Morning Jacket i shoegaze-humør. Deres andre plate kom ut for en kort tid tilbake. …”Are the Dark Horse” er en mer enn lovende søknad om en uforglemmelig konsert.
Hvor: Vika, lørdag
Når: 17:20
4. Bladed
Hvorfor:
Anita Kaasbøl (vokal/elektronikk) og Stian Westerhus (gitar/elektronikk), eller ”PJ Harvey og Jim O’Rourkes uekte barn» spiller rock uten kompromisser, med elementer av noise og impro. Dessuten er de ganske fabelaktige live.
Hvor: Teltet, lørdag
Når: 15:00, 20:00
5. Salvatore
Hvorfor:
Oslo-kollektivet har spilt på Øya tidligere, og er i sitt tiende år bedre enn noensinne. Salvatore har aldri fått den anerkjennelsen de helt fortjener. Deres siste plate ”Days of Rage” ruver i en katalog som ingen andre norske band kan matche, men bandet lever til fulle ut sine fantasier på scenen.
Hvor: Vika, lørdag
Når: 22:20
6. Dans for Voksne: DEL
Hvorfor:
Ganske enkelt fordi DEL er tøffere enn toget. Den suspekte trioen Kjell Runar «Killer» Jenssen, Lasse Marhaug og Per Gisle Galåen mekker støyrock mer overbevisende enn de fleste andre.
Hvor: Teltet, lørdag
Når: 19:00
7. ØyaNatt/Kosmische: Rhys Chatham og Crazy River
Hvorfor:
Om noen fortjener betegnelsen ”levende legende” så er det denne amerikanske komponisten. Han er en av foregangsartistene innen moderne minimalisme, no-wave og avantgarde-scenen i New York. Chatham kan knyttes opp til navn som Glenn Branca, Sonic Youth og Swans – i det hele tatt alt som kan krype og gå av moderne musifanter. I 2005 presenterte han verket ”A Crimson Grail” for 400 gitarer. På Øya skal han fremføre ”Guitar Trio” med en gjeng utvalgte norske gitarister. Få også med Crazy River, soloprosjektet til festivalens ”artist in residence”, Per Gisle Galåen.
Hvor: Blå, fredag
Når: 23:00
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
