Minneord til Kristin Berglund
Hele Norges bluesdronning, Kristin Berglund, omkom under tragiske omstendigheter den 13. august. Kristin Berglund debuterte som visesanger på 70-tallet og platedebuterte med viseplaten «I blåtimen» i 1976. Ballade bringer her videre Åse Klevelands minneord, som ble lest i Berglunds begravelse 24. august.
Av Åse Kleveland, direktør for Rikskonsertene
Kristin Berglund ble begravet i en fullsatt Asker kirke torsdag 24. august.
Åse Kleveland la ned krans på vegne av Rikskonsertene og følgende hilsen;
I årene 1991 til 2005 turnerte Kristin Berglund for Rikskonsertene med tre ulike skoleprogram; «Kjerringrock», «Kjærleik gjer klok» og «Bluesens tøffe damer». Til sammen 7 turneer og om lag 600 konserter. Nærmere 100 000 unge publikummere har fått oppleve bluesartisten i skoletiden.
Responsen var enorm. Det ble planlagt nye turneer og Rikskonsertene ønsket deg inn i programrådet for at flere skulle få ta del i din unike evne til formidling.
Det som slo alle involverte var det engasjement, den hengivenhet som du viste ti-tusener unge publikummere. Bak ditt valg av diktere og tekster lå alltid et ønske om å gi publikum noe viktig, noe verdifullt. Det være seg alle de barn og unge hun møtte i skolekonserter og fritid, de eldre, de svake i samfunnet, og ikke minst – kvinnene. Ditt mål med musikken var ikke å opptre, å bli et stort artistnavn. Du hadde et oppdrag, du hadde noe på hjertet. Derfor ble bluesen din viktigste uttrykksform. For bluesen har aldri vært ment som underholdning. Den er et av de mest usensurerte uttrykk for følelser, dyrekjøpte erfaringer og protest.
Du gjorde en enestående innsats for å synliggjøre kvinnenes plass i bluesens historie og var selv en av bluesens tøffe damer, kanskje den tøffeste vi har hatt i Norge noen gang. De tøffeste damene og de største kunstnerne har ofte den tynneste huden – er som en porøs og følsom kontaktflate som slipper gjennom menneskenes og verdens lidelse.
Det er med stor sorg og vemod jeg formidler en siste hilsen fra Rikskonsertene og det store unge publikum som fikk møte deg gjennom skolekonserturneene. Vår store medfølelse går til din familie. Vår dypt følte takk går til deg for det du har gjort og det du har skapt som musiker og kunstner, for den støtte og lojalitet du har gitt mange kollegaer og det forbilde du har vært for dagens mange kvinnelige artister som med største selvfølgelighet skriver sine låter selv.
Du kommer til å bli dypt savnet, vår tid hadde trengt din stemme og ditt brennende engasjement.
Ensomme dør vi, men til sammen lever vi evig.
