Kulturdepartementet nektet å hedre Sivertsen
I dag fyller Kultur- og kirkedepartementet 25 år. Både Trond Giske, tidligere kulturministre og politiske medarbeidere er til stede under departementets jubileum, som naturligvis skal markeres med behørig brask og bram. Samtidig ble det i går kjent at departementet ikke ønsket å hedre komponisten og artisten Kenneth Sivertsen under hans bisettelse i Moster kirke i julen. – Departemental deltagelse henger veldig høyt. Det gis vanligvis for mangeårige ytelser til norsk kulturliv, sier departementsråd Helge Sønnerland til Nettavisen. Han understreker også at «hele departementet sto bak avgjørelsen».
Av Arvid Skancke-Knutsen
— Offisiell deltagelse gis vanligvis for mangeårige ytelser til norsk kulturliv, forklarte Sønnerland overfor Nettavisen i går.
Departementsråden ønsket ikke å kommentere avgjørelsen i detalj, men opplyste at «hele departementet sto bak beslutningen».
Han pekte også på at denne type heder skal henge høyt, og at departementet i år bare har sendt krans til Jon Stanghell, som i mange år var formann i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. I tillegg har kulturminister Trond Giske holdt tale under skuespiller Aud Schønemanns minnestund, samt i Ingrid Bjoner og Eva Knardahls begravelser.
Både Jon Eikemo og Wenche Foss, som begge sto Sivertsen nær, har i følge Nettavisens Bergensavdeling reagert kraftig på denne behandlingen av Sivertsen.
— Jeg trodde det var en forglemmelse, men når jeg nå hører at det hadde vært vurdert og funnet at Kenneth ikke var verd en blomsterkvast, er jeg sjokkert. Du snakker om bomskudd, sier Eikemo, som også leste et minneord i Moster kirke.
Wenche Foss er ikke mindre opprørt:
— Oj, nå skriker jeg. Jeg vil ikke legge meg ut med kulturdepartementet, men dette er skandaløst. Heter det å være geni eller å ha et geni? Kenneth var det i hvert fall.
Et rikt og bredt virke
Allerede som 23-åring fikk Kenneth Sivertsen 1984 sin første symfoni oppført av Oslo Filharmoniske Orkester. Han har også skrevet musikk til NRK, Rikskonsertene, Nye Carte Blanche og Trondheim symfoniorkester, i tillegg til sitt virke som populærartist og underholder. I 2004 ble hans «Requiem» uroppført med norsk messetekst i Grieghallen av Bergen Filharmoniske Orkester, forsterket med solister og jazzgruppe. Verket «Himmelsy»n ble i 1988 kåret til «Årets verk» av NOPA.
Ledige stillinger
Begravelsen i Moster kirke trakk mer enn 600 sørgende, deriblant gode musikervenner som Sigvart Dagsland, Jan Eggum, Sigvart Dagsland, Silje Nergaard og Tor Endresen. Heine Totland sang «Bred dina vida vingar», mens også Sigurd Sele sto for et innslag med solosang. Det ble etter Sivertsens eget ønske fremført et utdrag av hans symfoni «Eiketre» fra 1994.
Det har ellers vakt en viss oppsikt at heller ikke Norsk Komponistforening var representert under minnehøytideligheten. Sivertsen var medlem både av Komponistforeningen og av NOPA – Norsk forening for
komponister og tekstforfattere.
— Dette er en ren glipp fra vår side, som vi alt i dag skal rette opp, forteller Torgrim Røed i Komponistforeningen til Ballade. – Når en av våre medlemmer går bort, skal vi selvsagt være representert, eller i det minste sende en hilsen. Dette skjedde i romjula, da kontoret vårt dessverre var stengt på grunn av ferieavviklingen.
— Det modigste og varmeste mennesket jeg har kjent
Sølvi Jensen var Sivertsens samboer gjennom de siste seks årene av hans liv, og skriver dette i sitt minneord over artisten og kjæresten:
— Kenneth var ein fredens og forsoningens mann, som så inderleg ønskte at addle skulle vere venner; vere gode mot kvarandre. Såg han nokon som fraus, gav han villig vekk av varmen sin. Aldri gjorde han forskjell på folk; addle var like mye verdt, slik han såg det.
Jensen omtaler også Sivertsen som «det modigaste menneske» hun noen sinne har hatt æren av å bli kjent med.
— Trass i nerver, depresjonar og ein til tider sønderrivande angst, kasta Kenneth seg stadig ut i livet. Utan sikkerhetsnett. Ut i verda, ut mot gamle og nye vener – og delte raust og rikeleg ut alt han hadde av varme, humør, fantasi, inspirasjonar og sann nestekjærligheit.
