Av Behnam Farazollahi
John Olav Nilsen & Gjengen pryder en dobbeltside i Dagsavisen i dag, mens VG velger å fokusere på September When. Hvorfor har det seg slik at VG kun «rapporterer» om has beens norsk musikk?
I sin faste spalte i VG tirsdag 2. desember presenterer Stein Østbø først The Blacksheeps som de naturlige arvtagerne etter Madrugada (!) før han sikter kanonen mot by:Larm og programsjef Runar Eggesvik:
”Det er direkte synd at en mann med så mange år bak seg i musikkbransjen ennå ikke har fattet at det ikke er VG eller Dagbladet som står for rekrutteringen av norsk rock – vi rapporterer om den.“
Først må man i denne sammenheng si at det begynner å bli en god stund siden landets største avis faktisk “rapporterte” om nye norske artister, for det andre må man jo også stusse over at en så erfaren skribent som har sett hundrevis av norske artister fare forbi sitt overfylte kontor, selv ikke ser at det faktisk er medias rolle som gjør at disse artistene kan få en plass i det norske folks hukommelse. For det er ikke slik at mediene kun rapporterer om hva som skjer i norsk musikkbransje, de er også viktige aktører på lik linje med festivaler, plateselskaper, radio og ikke minst artistene selv.
Enten media vil det eller ikke, så er det faktisk media som er den viktigste bryggbrikken for artister med ambisjoner. Hvis Østbø mener at media ikke har et ansvar for å bygge nye norske talenter enn en rapporterings – rolle så tolker jeg det dit hen at det er en total fallitterklæring av VG som et agendasettende kulturmedium.
Musikkbransjen er et nokså merkelig maskineri som består av ulike elementer. I bunn og det aller viktigste elementet er selve artistene og musikken. Når artistene lager goder sanger og har et unikt liveuttrykk bør det meste legge til rette for at de blir plukket opp av et management som igjen skaffer artistene et bookingbyrå og et plateselskap (eller motsatt). Sammen skaper denne kvartetten et produkt som de ønsker å videreformidle til et stort publikum. Og her kobles så den fjerde statsmakt inn.
Hadde vi hatt pro-aktive kulturmedier i dette landet som virkelig ønsker å løfte opp og sette fokus på nye norske talenter så hadde vi nok ikke havnet i en situasjon der de mest folkekjære artistene i dag er band og artister som nådde toppen i det forrige århundret. by:Larm er et verktøy som kan brukes for å løfte opp nye talenter frem i rampelyset, men hvis lyset er slått av i redaksjonene rundt om i det ganske land så har det dessverre ingen funksjon å presentere over 100 nye band som kan overta tronen etter Madrugada (forresten, har alle glemt Bigbang, Kaizers Orchestra og Turboneger?)
Så alt henger sammen. Vi må se på helheten. by:Larm har sluttet å se tilbake på alle de gode artistene vi løftet opp i begynnelsen av 2000 tallet. Vi, sammen med visse medier setter fokus på nye talenter og legger alt til rette for at journalister skal oppdage morgendagens stjerner.
Mens Østbø er opptatt av å være Helt Stein så har han nok glemt å løfte blikket fra sin egen navle og skue utover talentlandskapet anno 2008-09. I dagens VG bretter Rampelys redaksjonen ut en dobbelside til The September When, mens de heller skulle gjort som Dagsavisen og dedikert en dobbeltside til de nye artistene som allerede har spilt for fulle hus i Bergen.
Hansken er herved kastet og vi gleder oss til å se hvor mye rampelys som blir satt på nye norske artister under by:Larm 09.
Behnam Farazollahi er markedsansvarlig i by:Larm.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
