– Hvis du ikke når dem du vil nå, er det kanskje på tide å stille deg spørsmålet: Hvor stor del har lokalsamfunnet vært av prosjektet ditt? Slik oppsummerte Aon Raza Naqvi, redaktør av boka Third Culture Kids, i panelet under Globuskonferansen i Drammen fredag.
«Ikke for meg»
Det er Globuskonferanse i Drammen. Kulturinstitusjoner og arrangører har benket seg for å få tips om å jobbe med mangfold. I sin egen håndbok «Mangfold i kulturlivet» henviser Globus-arrangørene, Interkultur, til en stor publikumsundersøkelse i Akerhus. I undersøkelsen beskriver Norsk Publikumsutvikling følgende om unge førstegenerasjonsinnvandrere: De har et rikt kulturliv, men lite nærhet til sentrale kulturinstitusjoner, som de gjerne oppfatter som anonyme og usynlige. Begrepet kultur framstår svevende, og på grunn av formatene eller strukturen den presenteres i som «noe som ikke angår meg»/framføres der få «som meg ferdes» («Mangfold i kulturlivet»/NPU Kulturbruk blant innvandrere i Akershus).
Så: sitter det en flokk velvillige arrangører rundt om i Norge som gjerne vil ha alle typer folk inn, men som ikke helt veit hvordan? Ballade grep tak i nevnte Aon, samt en av de andre innlederne, Rahel Beraki, slampoet og student innen drama, teater og kommunikasjon.
– Institusjonenes dører oppfattes som lukket, beskrev Rahel i sin innledning. Hun fortalte om egne erfaringer med å ikke nå igjennom med egne karriereønsker.
– Se på rap-Norge. Hvem dominerer? Arif, Karpe, Philip Emilio, Hkeem, med flere. Jeg vil si at Norges største artister, de er norske først og fremst, men de er folk med flerkultur. Så jeg ser ikke helt problemet. Jeg vil si flerkultur er mye bedre representert i musikk enn det er i film, litteratur, teater, norsk TV også, selv om TV har blitt bedre med tiden. Så når det gjelder musikk, ser jeg ikke helt problemet. Hvis det er slik at det er et lite flerkulturelt publikum er det skuffende å høre, for det stemmer ikke med de musikkscenene jeg har sett. Hvilke sjangre gjelder dette egentlig? spør Aon retorisk.
Beraki beskriver hvordan hun fikk muligheter som praktikant, først med sceneproduksjon på Det Norske Teatret, så med kommunikasjon i samtidsmusikkfestivalen Ultima. Begge deler skjedde gjennom programmet Nøkkel til byen, utviklet av kunstprodusenten Transcultural Arts Production (TrAP). Her kobles ungdom med institusjoner som lar dem bruke egne ferdigheter, etter interesser. Rahel mener hun aldri ville fått disse mulighetene uten det «dyttet».
– Spesielt drama og teater opplever jeg ikke at ungdom er uinteressert i. Men de veit ikke hvordan de skal ta kontakt. Det sies at det bare er å ta kontakt [med drømmejobben]. Men slik er det ikke. Dørene oppfattes som lukket. Man vet ikke helt hvor man skal henvende seg, beskriver Rahel når vi sitter backstage med henne og Aon.
Aon: – Jeg kjenner ikke til drama og teater, men når det gjelder andre bransjer jeg kjenner, er jeg ikke direkte enig: Noen ganger vet jeg ikke om problemet er at dørene er lukka. Eller om det er vi som ikke tør å åpne dem? Ta forlagsbransjen, for eksempel. Jeg kan 110 % sikkert si at uansett hvor i verden du kommer fra, og manuset er godt nok, kommer du til å bli antatt og publisert, mener Aon.
Rahel: – Dette har jeg dealet med siden jeg var 15, så tok jeg en utdanning, etter den sitter jeg med akkurat de samme spørsmålene. Hva kan institusjonene tilby de unge? Hvor skal jeg gå? Hvor skal jeg henvende meg? Det sies jo at mange av dem ikke ser mangfoldet bak, på og rundt scenene.
– Da er det et problem med studiet. Lærerne burde opplyse om sånt, mener Aon.
– Men hvorfor kunne ikke du, Rahel, som teaterinteressert, som nå har hatt praksisplass gjennom en spesialordning, gå og banke på døra til Det Norske Teatret og si du var interessert?
– Det har jeg jo gjort, ikke akkurat til det teatret du nevner, men gang på gang får du høre «vi har ingen stilling utlyst nå», «vi har ikke noe nå», og så videre. Generelt er det en mangel på informasjon.
Begge trekker opp eksempelet Rommen scene, som nå viser rapperne Don Martin, Castro og Felas musikkteater basert på oppveksthistorier fra Groruddalen og artistenes raptekster.
Aon: – Se på «Blokk til blokk»; et dønn bra produkt som drev det i gjennom. Det er vårt ansvar, oss som vil drive med kultur, å lage gode nok produkter som får opp øynene.
Rahel: – Ja, det gikk via en mindre scene, på Torshov. Det kom ikke rett på hovedscenen.
Relevans, relevans, relevans
I panelet fredag møtte Aons optimistiske perspektiv litt motstand. Det har kanskje kommet langt i Oslo, mente Leila Rossow fra kvinneinitiativet Papillon, som jobber med å få minoritetsjenter engasjerte. Men, pekte Rossow på, konsertinfo kommer ofte ikke fram til ikke-vestlige kvinner i en by som Bergen.
– I kulturbransjen har jeg personlig aldri blitt forskjellsbehandla, om da ikke journalistikk er kultur, selv om jeg vet det finnes forskjellsbehandling der, sier Aon til Ballade. I boka hans har blant annet flere artister og andre som jobber med musikk bidratt. Alle beskriver en «tredje kultur», som barn av en innvandrerkultur og den hjemlige norske kulturen.
– Men hvordan få et mer mangfoldig publikum?
– Er ikke det opp til publikum? Jeg tror ikke du skal tvinge folk inn i ting, men de må jo vite at ting skjer. Klart man skal kreve mangfold, men samtidig gjelder det å identifisere hvor problemet ligger. Kanskje booker man feil, kanskje det er dårlig markedsført, kanskje lokalbefolkningen ikke har eierskap til det du driver med. Jeg ville brukt lokale ungdommer med dra-kraft i arrangeringen.
– De må kanskje se på innholdet sitt, mener Rahel.
– Hvis folk ikke kommer på rockekonserter har det kanskje noe med sjangerens relevans for de unge menneskene [de vil nå] å gjøre, sier Aon.
Aon Razva Naqvi, redaktør, på Globuskonferansen (Foto: Nina Holtan)
Saken er revidert og oppdatert etter sitatsjekk, og ble publisert på nytt tirsdag 24. september kl. 20:55
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
