Men anmeldelsen viser for alvor at Dimmu Borgir virkelig er i ferd med å bli et navn å regne med i internasjonal musikkbransje. NME anmelder stort sett bare norske plater de finner bra, og det er knapt nok bare A-ha som regnes som store nok til å slaktes i slik skala som er blitt Dimmu Borgir til ære.
«Puritanical Euphoric Misanthropia» belønnes med fire av ti mulige poeng, og NMEs anmelder Alex Needham er ikke spesielt begeistret. «Musikken setter som mål å være høy, aggressiv og ond, men er i virkeligheten reinspikka prog», skriver han, og er heller ikke spesielt imponert over gruppas tekster. «Vokalist Shagrath høres, på alle vis, ut som en mann som har svelget en ordbok».
Needham synes heller ikke det er spesielt rart at rivaliserende grupper hevder at Dimmu Borgir er black metal-miljøets svar på et boyband. «Hvis Dimmu Borgir var et boyband, hadde vi vært nødt til å kalle dem ‘NSick», avslutter han anmeldelsen med.
Les hele anmeldelsen her.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
