I «Kultur for kulturens skyld», stiller forfatter og debattant Kristian Meisingset kritiske spørsmål til Den kulturelle skolesekken som ordning. I avisen Gudbrandsdølen Dagningen er saken diskutert i desember, med utgangspunkt i et paradoksalt misforhold mellom lærerne i Lillehammer kommunes positive tilbakemeldinger på ordningen og Meisingset og Jorunn Spord Borgens mer kritiske syn på DKS. Mesingset mener at midlene burde brukes annerledes, mens forsker Jorunn Spord Borgen peker på utfordringene ordningen møter i det den skal treffe den brede målgruppen som en skole utgjør.
Vi viderepubliserer et innlegg av Rikskonsertenes direktør, Turid Birkeland.
– Å legge ned Den kulturelle skolesekken ville være en tragedie, sier Opplandsmusiker og tidligere skolekonsertprodusent Kristin Sevaldsen til GD fredag 6. desember. Det er jeg helt enig i.
Forfatter og samfunnsdebattant Kristian Meisingset tar til orde for å legge ned hele ordningen. Det er jeg helt uenig i. At kulturtilbudet i skolen ikke er fullgodt, er et godt argument for ytterligere forbedring og styrking– ikke for nedlegging.
Rikskonsertene produserer i samarbeid med alle landets fylker skolekonserter til hele landet, året rundt. Helt gratis. Dette er en vesentlig del av tilbudet i Den kulturelle skolesekken, som sørger for at alle kunstuttrykk presenteres til alle barn og unge i hver bygd og by over hele landet, året rundt. Helt gratis.
Unikt tilbud
Den kulturelle skolesekken er et unikt kulturtilbud som når alle barn i landet, uavhengig av bosted og familiebakgrunn. Tilbudet er heldigvis gjenstand for forskning, evaluering og politisk oppmerksomhet. Det er bra. Vi skal ta kvaliteten i tilbudet til barn og unge på alvor. Som nasjonal produsent og aktør i DKS, tar Rikskonsertene tak i kritikk og spørsmål som reises til kulturaktørene i skolen. Samtidig ønsker vi å bidra inn i DKS med å reise viktige spørsmål, for eksempel om hensynet til skolen og til elevene. Hvordan skal vi best bruke skolen som arena, og sikre en god kommunikasjon med lærerne, kulturkontaktene og rektorene? Hvordan skal vi best mulig nå fram til den viktigste målgruppa vår, nemlig den mangefasetterte gruppa ”barn og unge”? Hvordan kan vi sikre kvalitet i barns kulturopplevelser, på barns premisser?
Vil forbedre og forlange
Verken nedleggelse eller enkle ”quick fix” er gode svar på disse utfordringene, men det er systematisk arbeid med kvalitet og kommunikasjon, både med elever og skole. Dette er Rikskonsertenes hovedfokus. Vi lener oss ikke fornøyd tilbake, men jobber utålmodig videre for forbedringer. Vi vil både forberede og forlenge barns konsertopplevelse, slik blant andre forsker Jorunn Spord Borgen etterlyser. Rikskonsertene har i flere år brukt boka ”Bruk konserten!” som verktøysbase for lærerne i arbeidet med å knytte skolekonsertene til læreplanen i skolen. I 2014 tar vi dette videre når vi utvikler vi et musikk-nettsted for barn, som også skal være en portal for elevene i skolehverdagen – på deres egne premisser.
Det er for meg åpenbart at tilbudene i Den kulturelle skolesekken har et stort potensial i bedret samspill med skolen. På samme vis som skolen har et stort forbedringspotensial i å ta i bruk de mulighetene de blir servert gjennom kulturtilbudene, inn i undervisningen. Det er det så langt jeg vet egentlig ingen stor uenighet om, men foreløpig mangler solide strukturer og politiske føringer som kan realisere dette fullt ut.
Uenighet om formålet
På ett punkt ser det derimot ut til være en reell uenighet: Hva er formålet med Den kulturelle skolesekken? Meisingset og Spord Borgen uttaler seg i negative vendinger om DKS-tilbudet som ”øyeblikksopplevelser”. Jeg kjenner få voksne som leser en roman eller setter seg i kino-, teater- eller konsertsal utelukkende for å lære. De fleste av oss går der nettopp for en øyeblikksopplevelse. Vi vil bli berørt. Og det er kvaliteten i selve forestillingen eller konserten som avgjør om vi blir det. Den opplevelsen fortjener også barn. Øyeblikkets opplevelse. Hvis vi så klarer å forlenge opplevelsen er det flott. Hvis vi klarer å bruke opplevelsen til å åpne nye og andre dører til læring – supert. Men det kan ikke alene være kvalitetskriteriet for om opplevelsen i seg hadde verdi for det enkelte individ, voksen eller barn.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
