Byrådens kulturbudsjett for 2021 setter Oslo Sinfonietta og Cikada i umiddelbar fare

Av Sarah Ludwig-Simkin, daglig leder i Foreningen Oslo Sinfonietta og Cikada

Sarah Ludwig-Simkin, daglig leder i Foreningen Oslo Sinfonietta og Cikada (Foto: Carsten Aniksdal)

Nedprioritering av kunstmusikkfeltet
I sitt budsjettforslag for 2021 har byråden for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV), foreslått å redusere driftstilskuddet til Foreningen Oslo Sinfonietta og Cikada med 750 000 kroner.

Foreningen er svært overrasket over dette forslaget som kommer uten varsel og begrunnelse! Vi er spesielt forundret over at byråden ikke følger kulturetatens opprinnelige forslag, der de tvert imot hadde budsjettert med en økning av tilskuddet med 2 prosent.

Den foreslåtte reduksjonen er del av en radikal beskjæring av kunstmusikkfeltet med totalt 1,5 millioner kroner, delt med Ultima (-450 000 kroner), Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival og Oslo Kammermusikkfestival, noe som må tolkes som en tydelig nedprioritering av kunstmusikken og en umiddelbar trussel for noen av kulturbyens viktigste institusjoner og det frie feltet knyttet til disse.

Hardest rammet er Oslo Sinfonietta og Cikada, landets eldste samtidsmusikkensembler, og – siden midten av 80-tallet – kjernen og navet i norsk samtidsmusikkmiljø.

Som hovedaktører i hovedstadens kunstmusikklandskap står ensemblene i samme rekke som institusjoner som Det Norske Solistkor, Det Norske Kammerorkester og Oslo Filharmonien.

Fraskrivelse av ansvar?
En så grov og plutselig reduksjon, som byråden for kultur i Oslo nå foreslår, bryter med all sedvane om å tilrettelegge for forutsigbarhet i kulturlivet og har store konsekvenser langt frem i tid.

Om det er et ønske av byråden å omfordele ansvaret for Ultima, Oslo Sinfonietta og Cikada, må vi – etter så mange år med fast driftstilskudd – kunne forvente at dette skjer i dialog med alle involverte parter, ikke gjennom et budsjettforslag som blir publisert tre måneder før budsjettårets start.

Byråden går med sin første innstilling ikke bare mot egen etat, men også mot politiske løfter av sitt eget parti om å styrke det frie feltet og byens kulturinstitusjoner. Spesielt i et budsjettår der rammen til kulturformål er økt og oppdrag for frilansmusikere er redusert oppleves det foreslåtte kuttet ikke bare som vanskelig å forstå, men som rett og slett uansvarlig.

Samfunnsmandat
Samtidsmusikk er ikke bare en kunstform som gir rom til et stort mangfold av kunstneriske uttrykk og stilarter, en musikk som kan utfordre oss intellektuelt, ideologisk, emosjonelt, spirituelt og kroppslig, den fortsetter også å være en uunnværlig del av kulturlivets mangfold i en hovedstad.

Cikada og Oslo Sinfonietta er hovedarenaer for nålevende norske komponister, den viktigste plattformen i Norge for utvikling og produksjon av nyskrevet musikk og fôrer samtidig – gjennom sine musikere – landets orkestre med kompetanse på samtidsmusikk. Vi har en målsetting om et inkluderende og mangfoldig musikkliv og jobber bevisst for en bedre kjønnsbalanse.

Komponistforeningens repertoarundersøkelse blant landets orkestre og ensembler for sesongene 2015-2019 viser at Cikada og Oslo Sinfonietta i denne perioden allerede var den institusjonen med høyest andel av urfremføringer skrevet av kvinner. Opprettholdelsen av et høyt nivå i våre ensembler bidrar derfor ikke bare til å spre kompetanse, men også nytt og mangfoldig repertoar ut til resten av Musikk-Norge.

Våre prosjekter i hovedstaden spenner fra solokonserter til operaproduksjoner, fra CD-innspillinger til konsertinstallasjoner, og fra komponistworkshops til foredrag. I Oslo har ensemblene spilt på Fortellerfestivalen og på Øyafestivalen, i kirkerom og på kino, for barn og for studenter, med fortellere og med tabla.

Vi samarbeider med et bredt spekter av hovedstadens institusjoner som Norges musikkhøgskole, Den Norske Opera & Ballett, Henie Onstad Kunstsenter, Kunsthøgskolen i Oslo, Nasjonalbiblioteket og nyMusikk, og vi er medstiftere av Ultimafestivalen. Samtidig har vi et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere: Vi bringer samtidens aktuelle repertoar og de viktigste komponistene til Norge og er ambassadør for norsk og nordisk musikk i utlandet. Simon Steen-Andersens «Black Box Music», urfremført av Oslo Sinfonietta i Darmstadt i 2012, har hittil blitt fremført 45 ganger av ensembler i hele verden.

Som noen av landets viktigste eksportartikler innen samtidsmusikken, må Oslo Sinfonietta og Cikada konkurrerer med ensembler som Ensemble Intercontemporain i Paris (totalbudsjett på ca 60 millioner kroner), Ensemble Modern i Frankfurt (ca 40 millioner kroner) og Ensemble Contrechamps i Genève (ca 18 millioner kroner).

Oslo Sinfoniettas og Cikadas totalbudsjett ligger på ca 6 millioner kroner, og bygger på en ansvarsfordeling mellom fylke, kommune og stat. BIT20 i Bergen opererer på grunnlag av en lignende støttemodell der hoveddelen av grunnfinansieringen kommer fra Kulturrådet, og der Bergen kommune, sammen med fylkeskommunen, satser tungt på ensemblet med både fast drift- og prosjektstøtte.

Stabilitet og forutsigbarhet
Både Oslo Sinfonietta og Cikada er pådrivere, og aktivt stimulerende for Oslos skapende og utøvende musikkliv og – ikke minst – stabile oppdrags- og arbeidsgivere for byens beste utøvere og skapere innen samtidsmusikk.

For å kunne oppfylle dette ansvaret planlegger vi langt frem i tid. Vi har i dag avtaler med komponister, festivaler, samarbeidspartner og støttegivere langt inn i 2023 og enda lenger. Det sier seg selv at et stabilt økonomisk fundament og forutsigbarhet er uunnværlig for denne typen kunstnerisk planlegging. For Cikada og Oslo Sinfonietta vil 2021 være et år hvor vi ikke vil kunne satse på større honorarinntekter fra oppdrag i utlandet, slik vi vanligvis gjør. Vi vil, med andre ord, være enda mer avhengige av en stabil grunnfinansiering.

Kutt vil få store ringvirkninger
Helt konkret vil det foreslåtte kuttet sette arbeidsplasser i en liten organisasjon i umiddelbar fare, det vil tvinge ensemblene til å avlyse produksjoner og bryte avtaler allerede i 2021 og det vil redusere inntektsmuligheter for det frie feltet betraktelig – en nedleggelse av et av ensemblene kan være en mulig følge. Dette truer en uerstattelig kompetanse og ett verdifullt nettverk som har blitt bygget opp over tid.

En reduksjon av en slik dimensjon hos fire av byens musikkinstitusjoner får i tillegg betydelige ringvirkninger for Oslo som kulturby som ikke må undervurderes.

Ensemblene er del av et skjørt økosystem, der alle aktørene – musikere, komponister, teknikere, forlag, festivaler, produsenter – er avhengig av hverandre. Vi kan ikke annet en spørre oss om byråden har tatt dette i betraktning.

Om Oslos bystyre fortsatt ønsker et profesjonelt kunstmusikkliv i hovedstaden, må det fortsette å satse bevisst på institusjoner som kan rekruttere og sysselsette og som er pådrivere i dette feltet. Vi oppfordrer derfor bystyret og Kultur- og utdanningsutvalget å følge Kulturetatens opprinnelige innstilling om en 2 prosents økning av tilskuddene.