Budsjettet: Vilje til styring

Av Carl Kristian Johansen, redaktør i Ballade

— Vi vil ikke legge ned Kulturrådet, sa kulturminister Trond Giske under framleggelsen av kulturbudsjettet for 2008.

Giske fortsetter sin strukturering av kultursektoren og et av hovedtrekkene i politikken er desentraliseringen av beslutnings- og bevilgningsprosessen – fra departement via Kulturrådet til kommunene.
Departementet ønsker å kutte ned på kulturbyråkratiet og dermed frigjøre midler til utøvende kultur. Nedleggelsen av LOK-ordningen på forrige budsjett var et eksempel på det. Og det skjedde ikke uten debatt.

Flere av midlene Kulturrådet forvalter øremerkes. Deriblant de 10 millionene som skal gå til Mangfoldsåret i 2008. Dette er i følge Giske for at utvalgene i Kulturrådet ”skal lære seg mangfoldsperspektivet”, også utover 2008. I tillegg styrkes innkjøpsordningen som ligger under Kulturrådet med 1 million kroner. 500 000 av disse er øremerket innkjøp av barneplater. Noe som har vært ønsket lenge.

Fast post

Flere institusjoner og ensembler får fra 2008 fast post på budsjettet, som Bodø Sinfonietta, BIT20 Ensemble og Oslo Sinfonietta. I følge Giske for at disse skal få en mer forutsigbar hverdag og en større mulighet til selv å vurdere hva man skal bruke midlene til.

Midlene som tilfaller disse følger med ut av ensemblestøtteordningen som ligger under Kulturrådet, spørsmålet er om økningen til ordningen på 1.5 millioner kroner kompenserer for midlene disse ensemblene tar med seg inn på statsbudsjettet.

I forrige budsjett ”la departementet til grunn at institusjoner og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet. Som hovedregel skal slike virksomheter derfor ikke kunne søke Kulturrådet om tilskudd.” Noe som videreføres i år. Fast post på budsjettet betyr altså i praksis at man er avskåret fra å søke prosjektmidler fra Kulturrådet.

Kulturdepartementet har også varslet en gjennomgang av funksjonsdelingen mellom Norsk kulturfond, som Kulturrådet forvalter, og andre budsjettområder. Konklusjonen av denne gjennomgangen blir spennende lesning for Kulturrådet.

Redaksjonell note 9. okt.: Inntil konklusjonen av denne gjennomgangen legges fram i løpet av høsten, legger departementet til grunn at Kulturrådet likevel i spesielle tilfeller kan gi tilskudd til virksomheter som mottar fast årlig tilskudd under flere kapitler, deriblant kapittel 323, som er Musikkformål.

Rød-grønt

Ved å flytte ensembler og institusjoner direkte inn på budsjettet får Trond Giske, og den rød-grønne regjeringen større anledning til å øve politisk innflytelse på kulturlivet. Innsettelsen av Ellen Horn som styreleder i Den Norske Opera i august ble begrunnet av Giske med kvinnerepresentasjon. Ikke bare som styremedlemmer, men også i toppstillingene.

Dette er rød-grønn politikk, og denne politikken gjelder også kulturfeltet. Giske understreket også denne viljen til politisk styring overfor Trondheim Jazzorkester på budsjettframleggelsen. Trondheim Jazzorkester fikk plass på budsjettet i 2007, og i følge Giske kan de bare få påplusning ved å gjøre noe med kvinnerepresentasjonen i orkesteret. Sett i sammenheng med tildelingen til JazzCamp for kvinner har Giske fanget opp mannsdominansen i jazzfeltet, og gitt den fortsatt skjeve kjønnsfordelingen blant jazzmusikere kan helt sikkert jazzfeltet vente seg flere slike målrettede beskjeder i budsjettene som kommer etter 2008.

Giske råder over store penger og størrelsen på kulturbudsjettet øker fra år til år. Skal målet om 1% av statsbudsjettet nås i 2014 kommer denne økningen å fortsette i mange år – i 2008 ligger budsjettet på 0.85% av det totale budsjettet.

Giske gir ikke fra seg disse pengene uten å stille harde rød-grønne krav, og han utgjør en betydelig maktfaktor i norsk kulturliv. Som Knut Olav Åmas skriver i sin kommentar i Aftenposten ”Med et kulturbudsjett i vesentlig vekst, blir det mest presserende nå å etablere flere finansieringskilder som ikke er statlige – for å spre kulturmakten.”

Et poeng det er verd tå tenke gjennom.

Rock

Den Norske Opera og Opplevelsesenteret for rock og pop, omtalt som Rockmuseet, var blant årets budsjettvinnere innen musikkfeltet. Ingen av disse kan sies å ha kommet som en overraskelse: Operaen er det største prestisjeprosjektet i norsk kulturliv, Rockmuseet er i etableringsfasen og et fravær av tilskudd ville gitt Giskes første grep som kulturminister i denne regjeringen et skudd for baugen. Norsk Rockforbund reagerte sterkt på at klubbstøtteordningen, som forbundet forvalter, ikke ble økt fra èn million kroner.

Giske på sin side parerer med at rock i dette budsjettet har fått en historisk økning med bevilgningen på 35 millioner til Rockmuseet. Frustrasjonen ligger nok i at et Rockmuseum ikke betyr noe for den levende rockkulturen i dag, og det er lett å ha forståelse for det. Men Giske ser på rock som ett felt – og gjennom å det gir han seg selv rett når han kaller satsingen på rock for historisk. Asbjørn Schaathun, styreleder i Komponistforeningen, sa før budsjettet at ”han (Giske) ønsker å heve Dylan-generasjonens musikk opp til overflaten, og å gjøre den offisiell.” Det er lett å gi Schaathun rett i den analysen.

Det er også bevilget 6 millioner kroner til Rockemuseet for å utvikle infrastruktur og kommunikasjonslinjer til de regionale sentrene under Rockmuseet. Foruten avdelingen i Namsos, som fikk 1 million kroner i 2008, er ingen av de andre regionale sentrene nevnt i neste års budsjett.

Men etter budsjettframleggelsen sa Giske til Ballade at disse kan vente seg post på budsjettet for 2009, da Rockmuseet skal åpne dørene. Det er gode nyheter for blant annet Schous Kultubryggeri på Grünerløkka i Oslo, der Oslo kommune har garantert for midler i 20 år.

Folkemusikken

Giske har en tendens til å se hvert enkelt felt som ensartet og samlet. Rock er rock, jazz er jazz, og folkemusikk er folkemusikk. Jazzfeltet har samlet seg i èn organisasjon, Norsk jazzforum, og fikk god utteling for det i 2007. Norsk Rockforbund samler ikke rocken i like stor grad som Norsk jazzforum.

Hva med folkemusikken?

Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans melder at de er fornøyd med budsjettet, Landslaget for Spelemenn er misfornøyd, Norsk folkemusikk og danselag uttaler ”det drysser noen kroner til folkemusikk, men mest småpenger å regne.”

Dette kan aktualisere diskusjonen om organisasjonene Landslaget for Spelemenn og Norsk folkemusikk og danselag bør fusjonere.

Det ser ut som det er vanskelig, men det vil antagelig gjøre feltet mer slagkraftig i arbeidet mot en større plass på budsjettet.