Musikklidenskap: Om Fish og Stjerneposer

Jeg har siden 12-årsalderen vært stor fan av det britiske prog-bandet Marillion, fra den perioden frontfigur og vokalist Fish var med. Han sluttet i bandet i 1988, og startet sin solo-karriere under navnet han bar som frontfigur i Marillion.

Marillion og Fish har preget meg og fulgt meg i livet i snart 40 år. I månedsvis har Fish turnert Europa på sin farvel-turné, The Road to the Isles Tour, og i kveld (torsdag 24. oktober) stopper han på et utsolgt Rockefeller i Oslo. Lørdag 26. oktober er det Byscenen i Trondheim som får sitt aller siste besøk av prog-ikonet, som Fish ofte blir omtalt som.

Så det er altså en spesielt spennende uke for denne fanen. Men av flere grunner: Gjennom uka er jeg gjest i NRK P13s gode musikkprogram Stjernepose, som ledes av Totto Mjelde og Kjartan Ericsson. Sist fredag vant Stjernepose prisen for «Årets beste musikkprogram 2024» under selveste Prix Radio, som gjorde det ekstra stas å være første gjest ute i deres Topp 5-spalte som «prisvinnende radioprogram». Gratulerer igjen med velfortjent pris til alle som får Stjernepose til å skje hver dag!

Så er det en helt spesielt spennende og hjertebankdrivende opplevelse å få snakke om ting jeg har brydd meg så dypt om og hatt tett i livet siden pur ungdom i riksdekkende radio.

Vi har snakket om Marillion, mitt forhold til bandet og frontfiguren som forlot bandet – gode Derek William Dick, aka Fish. Vi har snakket om musikken, melodiene, tekstene. Vi snakker nesten ingenting om «han nye» som tok over mikrofonen, «han nye», som han ulykksalig alltid vil bli kalt, selv etter å ha vært vokalist i «nye» Marillion siden 1989. (For ordens skyld: «han nye» heter Steve Hogarth).

Jeg snakker om å bli introdusert av en storebror til musikk som skal komme til å slå følge gjennom livet, om å sitte på rommet i en høyblokk på Klyve i Skien med bestevenninna og diskutere og filosofere over metaforbruk i progrock, om å selv jobbe i musikklivet og nå være redaktør av et nasjonalt musikktidsskrift. Og ikke minst: om å jobbe med å pakke Stjerneposer, godteriposen, hos engrosfirmaet Gisholt på Kjørbekk i Skien, som jeg gjorde i tenåra.

Tenk om 15-årige meg hadde visst at hun skulle snakke om Fish på riksdekkende radio nesten 40 år senere. Det er svimlende å tenke på.

Men så var det kanskje det hun egentlig visste.

Det blir vemodig å se og høre Fish for siste gang i kveld. Men jeg skal synge helhjertet og inderlig med. Dear friend.

Jeg avslører ikke her hvilke fem låter jeg har håndplukket for uka, det får dere sjekke ut selv, sammen med historier og skrøner vi slår. Kanskje er det noe å lære også, kanskje er det nå du finner fram dine egne Fish- og Marillion-skiver for en ny lytt. Og kanskje vi ses på konsert i kveld.

Lytt gjerne til Stjernepose i NRK-spilleren på nett, og så kan du rekke å få med deg siste episode på direkteradio fredag 25. oktober en gang mellom kl. 10 og 12.