Maggie– Kulturkirken Jakob – Bylarm lørdag 17. september 22
Maggie fra Furuset, Oslo, har i tiden før by:Larm et ord på seg som en solid låtskriver og sessionvokalist. Fra LIMPI-skolen til lydspor til TV-serien Made in Oslo, selvproduserte låter hjemmefra – og en kommende EP senere i år. På den produserer blant andre Carl-Viktor Guttormsen (Astrid S, Ruben, Emma Steinbakken). Stilmessig flyter Maggie mellom flere punkter, blant annet kraftballader, moderne pop og nedstrippede R&B-låter om kjærlighet.
Maggie spilte den andre av sine to konserter, og Jakobskirken virker å være det perfekte spillestedet for Oslo-artisten for kvelden. Akustikken og stemninga i kulturkirken skaper en fin ramme for å introduseres for en artist som gjør sine første solo-opptredener på årets Bylarmfestival.

Maggie viste fram låtene sine i Jakobskirka. (Foto: Ingrid Slettemoen)
En stemme for mørket og for lyset
På det mørkeste sender Maggies stemme tankene til Seinabo Sey, på en god måte. Og når hun virkelig drar på i oktavene sendes man til utenomjordiske sletter. Hun synger svært godt live, og backes av gode musikere. Det er noe eget med pop i alternativ band-formatet, og på singelen «Paralyzed» får vi hele spekteret i hennes musikalske arsenal. Hun stiller med et stort band, med blant annet nevnte Carl-Viktor som en del av live-besetningen. Stemningsfulle synther, vokalharmonier og et mektig refreng får nakkehårene til å stå opp.
Se/les også Ballade video da vi presenterte musikkvideoen til «Paralyzed».
Hun virker å mye spennende som stadig lurer under overflaten. For anledningen er hun drapert i en svart latex-kåpe som gir meg «Matrix»-assosiasjoner, og det virker som at det er mange i publikum som har møtt opp for å støtte henne på denne showcasen. Men jeg savner litt mer kontakt med Maggie fra scenen, det virker å være et univers her vi ikke helt får innpass i riktig enda. Skyldes det de store følelsene rundt å presentere et soloprosjekt i dette formatet?
Gospeltonene i kirka
Konsertens høydepunkt må uten tvil være ved fremførelsen av «My Love», en ballade med store wall of sound-lyder og sang med eim av 80-tallspop setter spor i sjela. Stemmer, lys, alt kommer sammen og setter en åndelig gospelstemning – effektivt!
Ellers serveres vi noen tidsriktige poplåter, godt utført av et godt band. Særlig én dansevennlig, uptempo låt – som også kommer på EP-en – gjør meg svært spent på hva Maggie har i ermet. Også mot slutten av denne introduksjonskonserten savner jeg litt mer kontakt med henne, noe som i større grad viser meg hvem hun er som artist. Den norske artisten Slopes entrer scenen (Dag-Holtan Hartwig) som gjest på en låt, og kjemien artistene i mellom fungerer godt i dette formatet. Alt i alt en solid introduksjon, med et savn etter mer under overflaten – men kanskje er nettopp denne nysjerrigheten meningen?

– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.

KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.

Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.

– Vi er to introverte typer som lager en introvert skive
Har Norge plass til en moden og godt voksen hiphop-plate? Fredag 30. januar slipper rapper Kjartan Gaulfossen og produsent Fred Russel albumet "Etter alt", en utgivelse som verken lener seg på boom bap, trap eller kommersielle grep.

Musikkforleggerne: – Her er de nominerte til årets gjeveste
Fra store, historiske verk og hits, til profilert filmmusikk: Disse er nominerte til Musikkforleggerprisen 2026.

Kunstig intelligens dreper varen, men kan frigjøre kunsten
INNLEGG: Det er betryggende at vi deler bekymringen for menneskets plass i musikken, skriver Kjetil Manheim i sitt svar til musiker Torstein Slåen.










































